Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om å videreføre midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, med enkelte endringer, til 1. juli 2026. De midlertidige endringene ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2022, jf. Prop. 107 L (2021–2022) og Innst. 352 L (2021–2022), og er videreført, med enkelte endringer, til 1. juli 2024, jf. Prop. 90 L (2022–2023) og Innst. 363 L (2022–2023). Det vises i proposisjonen til at forslagene i lovproposisjonen knytter seg til ulike departementers ansvarsområder, men presenteres samlet for å gi et helhetlig bilde av behovet for å videreføre de midlertidige endringene. Videre legger departementet fram forslag til endringer i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven).

Det pekes i proposisjonen på at for å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt høye ankomster er det nødvendig å videreføre de midlertidige endringene i lovverket i en ytterligere periode, med enkelte endringer. Et viktig formål med de midlertidige endringene er å støtte opp under målsettingen om at flest mulig skal komme raskt ut i arbeid. Regjeringen har i vurderingen av videreføring av reglene særlig vurdert endringer som kan bidra til at flere kommer raskt i jobb. Regjeringen foreslår blant annet midlertidige endringer i yrkestransportloven som har som formål å bidra til at fordrevne fra Ukraina raskere kan ta arbeid som bussjåfører.

Regjeringen er også opptatt av at ankomstene til Norge må være bærekraftige over tid, og mer på nivå med de andre nordiske landene, for å unngå at det tas imot flere mennesker enn kommunene har kapasitet til å håndtere. Regjeringen har derfor igangsatt flere tiltak og har også nylig hatt på høring forslag til lovendringer som har som formål å få ankomstene nærmere nivåene i de andre nordiske landene. Regjeringen vil i lys av utviklingen fremover vurdere om det er behov for å foreslå flere endringer og tiltak for å kunne håndtere ekstraordinære ankomster i tiden fremover.

De midlertidige endringene foreslås videreført med enkelte tilpasninger i integreringsloven og barnehageloven.

I proposisjonens kapittel 9 omtales endringer i integreringsloven (foreslås videreført med tilpasninger).

I proposisjonens kapittel 10 omtales endringer i barnevernloven (foreslås videreført uten endringer).

I proposisjonens kapittel 12 omtales endringer i opplæringsloven (foreslås videreført i gjeldende opplæringslov uten endringer, foreslås videreført også i ny opplæringslov) og barnehageloven (foreslås videreført med tilpasninger).

I proposisjonens kapittel 13 omtales endringer i helselovgivningen (foreslås videreført uten endringer).

I proposisjonens kapittel 14 omtales endringer i plan- og bygningsloven (foreslås videreført uten endringer).

I proposisjonens kapittel 15 omtales endringer i husleieloven (foreslås videreført uten endringer).

Det foreslås også et midlertidig unntak i yrkestransportloven fra botidskravet for kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina som fremlegger politiattest fra hjemlandet. Forslaget innebærer at kjøresedler utstedt etter dette unntaket kun er gyldige for persontransport med buss. I tillegg foreslås det sikkerhetsmekanismer og særskilte hjemler i yrkestransportloven for politiets saksbehandling av søknader om kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina. Endringene i yrkestransportloven omtales nærmere i proposisjonens kapittel 16.

Det foreslås at de midlertidige lovendringene oppheves 1. juli 2026. Det vises i proposisjonen til at dersom det blir behov for å gjøre endringer i de midlertidige lovendringene eller videreføre enkelte bestemmelser etter 1. juli 2026, vil dette høres og forslag til lovendringer fremmes for Stortinget.

Det foreslås videre i proposisjonen at dagens bestemmelse i barnetrygdloven om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år oppheves og erstattes av en ny regel om etterbetaling i opptil tre måneder, og et unntak om etterbetaling i opptil tre år i enkelte tilfeller, etter mønster av folketrygdloven. Det foreslås også en ny bestemmelse som presiserer når personer med midlertidig kollektiv beskyttelse tidligst kan anses som bosatt i Norge. Nærmere omtale av endringene i barnetrygdloven finnes i proposisjonens kapittel 11.

I proposisjonens kapittel 2 gis en nærmere omtale av bakgrunnen for endringene. Der omtales ankomst- og bosettingssituasjonen for ukrainske fordrevne og en følgeevaluering av de midlertidige endringene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, fra Proba Samfunnsanalyse og Advokatfirmaet Lund & Co DA av 2022. Videre fremgår det at forslag om å videreføre midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m. og forslag til endringer i barnetrygdloven har vært sendt på offentlig høring, begge med forkortet høringsfrist.

I proposisjonens kapittel 3 gis en beskrivelse av ordningene for registrering, mottak, kartlegging og bosetting, i kapittel 4 gis en omtale av konstitusjonelle og folkerettslige rammer for å håndtere ankomsten av et høyt antall fordrevne fra Ukraina, og i kapittel 5 gis en omtale av andre lands rett, herunder om EUs direktiv om midlertidig beskyttelse (2001/55/EF) og om Danmark, Sverige og Finland.

I proposisjonens kapittel 6 gis en omtale av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse i utlendingsloven, i kapittel 7 gis en omtale av behovet for videreføring av midlertidige regler og ytterligere tilpasninger for at flere skal komme i arbeid, og i kapittel 8 gjennomgås enkelte regler, herunder regler som berører flere sektorer, regler som berører deltakelse i arbeidslivet og økonomiske ytelser til livsopphold.

I proposisjonens kapittel 17 gis en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser av de enkelte endringene og i kapittel 18 merknader til bestemmelsene.

Vedlegg 1 til proposisjonen gir en oversikt over midlertidige regler og bruk av reglene.