Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Tom Einar Karlsen og Marte
Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend
Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten
Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen
og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Prop. 89 LS
(2023–2024) endringer i luftfartsloven (ubemannet luftfart mv.),
og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 114/2023
om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/1139 om felles
regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå
for flysikkerhet (EASA).
Komiteen viser til
at formålet med EU-regelverket i denne forordningen er felles regler
for sivil luftfart og opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet
(EASA). Det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre forordningen
i norsk rett fordi den åpner for myndighetsoverføring til EASA.
Stortingets samtykke til å godkjenne EØS-komiteens beslutning er
nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
Komiteen merker
seg at Stortinget tidligere har sluttet seg til at Norge bør være
del av det europeiske flysikkerhetssamarbeidet, og at det blant
annet har gitt like og forutsigbare regler, krav til sikkerhetsnivå
og sertifiseringsrutiner. Myndighetsoverføringen er ansett som så
«lite inngripende» at man ikke kommer over grensen som krever anvendelse
av Grunnloven § 115.
Komiteen merker
seg at den nye forordningen innebærer en overgang til en mer risiko-
og ytelsesbasert regulering av flysikkerheten. Rettsakten er ment
å skape en fleksibilitet som gjør det mulig å tilpasse kravene til
de situasjonene de skal anvendes på. Videre skal rettsakten lukke
«hull» i tidligere regelverk, og sikre at samspillet mellom flysikkerhet,
security (forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten) og
miljøvern ivaretas. Regelverket skal også sikre integrering av nye
forretningsmodeller og ny teknologi, blant annet ubemannet luftfartøy
(droner). Tidligere forordning fastsatte at EU kun kan regulere
droner som veier 150 kg eller mer. Ny forordning gir EU kompetanse
til å regulere all droneflygning, uavhengig av vekt og av om bruken
er privat eller kommersiell.
Komiteen merker
seg at forordningen inneholder bestemmelser som åpner opp for overføring
av myndighetsansvar og tilsynsoppgaver til andre medlemsstater og
til EASA, og delegering av tilsynsoppgaver til private aktører og
andre organisasjoner. Det er tatt inn en bestemmelse som omhandler
muligheten en stat har til selv å anmode om overføring av ansvaret
for sertifisering, tilsyn og håndheving til enten EASA eller til
en annen medlemsstat. Dette innebærer en endring sammenlignet med
tidligere forordning. Overføring av myndighetsansvar er betinget
av gjensidig samtykke mellom de involverte myndighetene. Fra Kommisjonens
side er bestemmelsen begrunnet ut fra et ønske om å legge til rette
for en best mulig utnyttelse av de totale tilsynsressursene i fellesskapet.
Eksemplet som er brukt, er at stater som har lite aktivitet innen
et segment innen luftfarten, og dermed har ressursmessige utfordringer
med å opprettholde en tilfredsstillende tilsynsaktivitet og kompetanse
på området, skal kunne sette bort myndighetsansvaret til stater
som har de nødvendige ressursene, eller til EASA. Det er helt frivillig
for en medlemsstat å benytte seg av ordningen som er regulert i
artikkel 64. Den innebærer derfor ingen myndighetsoverføring i Grunnlovens
forstand.