Tinglysningsplikt og obligatorisk registrering
av eierskap i fast eiendom
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre,
mener at det er viktig å få frem at eiendomsmeglerbransjen mangler
virkemidler for å avdekke kriminalitet og hvitvasking. Eiendomsmeglerbransjen
bør få tilgang til eierskapsregister, aksjonærregister i sanntid,
folkeregisteret og rett til å utveksle informasjon om mistenkelige
transaksjoner mellom banker og eiendomsmeglerbransjen.
Flertallet mener
mye taler for at en tinglysningsplikt bør innføres.
Flertallet viser
til at TV2 denne våren har avslørt hvordan russere med bånd til
Putins regime eier hytter med fri sikt ned til den militære flystasjonen
på Bardufoss. Flertallet viser også
til at Dagens Næringsliv i 2022 kunne avsløre at minst 9 686 eiendommer
i Norge har eiere skjult i skatteparadiser. Videre melder Økokrim
om at de i løpet av de siste årene har sett en urovekkende utvikling,
hvor flere og flere eiendomsmeklere rapporterer inn til dem om saker
der det kan være mistanke om hvitvasking. Økokrim har avdekket organiserte
kriminelle miljøer som bruker en rekke mellommenn og stråselskaper
for å skjule utbytte fra kriminell aktivitet ved å investere pengene
i eiendom. Flertallet viser til at Økokrim-sjef
Pål Lønseth i artikkelen «Økokrim slår alarm om skjulte eiere: –
En åpenbar risiko», publisert på tv2.no 21. mai 2024, uttaler til
TV2 at det underliggende problemet er at man ikke har god nok kontroll
på hvem som har eiendom i Norge.
Flertallet viser
til at Venstre ønsker å innføre en tinglysningsplikt for fast eiendom,
da det bidrar til at det er mulig å holde bedre kontroll på hvem
som eier og disponerer eiendommer i Norge. Flertallet mener
at det er et åpenbart behov for å bedre kontrollen med kjøp og salg
av eiendommer i Norge, spesielt i nærhet til skjermingsverdige objekter,
militære installasjoner og kritisk infrastruktur.
Flertallet mener
ikke at en tinglysningsplikt løser alt, men at en slik plikt er
et godt bidrag til å få en bedre oversikt over hvem som disponerer
eiendom, spesielt hvis regjeringen setter NSM i stand til å kunne ha
systemer som automatisk varsler om at eiendommer de mener er interessante,
bytter eier.
Fordi tinglysning ikke vil gi en oversikt over
hvem som reelt sett eier en eiendom, mener flertallet at
en tinglysningsplikt bør kombineres med andre tiltak. Flertallet mener at en tinglysningsplikt,
i kombinasjon med obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom,
vil være egnet til å oppnå målet om å styrke den nasjonale kontrollen
av eiendommer. I dag har flere etater ansvaret for ulike registre,
slik at opplysningene er spredt hos Kartverket, Brønnøysundregistrene,
Skatteetaten og kommunene. Flertallet viser
til at både Kartverket og Skatteetaten tidligere har tatt til orde
for å samle all eierinformasjon i et komplett eierregister.
Flertallet viser
til at Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket i 2023
fikk i oppdrag å kartlegge myndighetenes mulige bruk av opplysninger
om direkte og indirekte eierskap til kontroll over aksjer og eiendom. Av
kartleggingen fremkommer det at eierskapsopplysninger er viktige
for utførelsen av samfunnsoppdraget til mange offentlige virksomheter.
Selv om opplysninger om eierskap finnes i mange kilder, finnes det
ikke en oppdatert autorativ kilde i Norge. Kartleggingen viste også
at det kan være utfordrende å få oversikt over nødvendige eierskapsopplysninger
i tilfeller hvor eierskap er organisert i konsern og ulike kompliserte
eierskapsstrukturer, og at utenlandske eiere er vanskelige å identifisere.
Flertallet er enig
med regjeringen i at kunnskap om hvem som eier en eiendom, er en
nødvendig forutsetning for etterlevelse av sanksjonsregelverket,
som nå er høyaktuelt som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Flertallet mener derfor at det haster
med å innføre både tinglysningsplikt og obligatorisk registrering
av eierskap i fast eiendom. Det vil sette politiet i stand til å
finne reelle eiere uten langvarige, kompliserte etterforskninger.
Flertallet mener
videre at blankoskjøter er problematiske og bør forbys, fordi slike
skjøter undertegnes av selger, mens feltet for kjøper står tomt.
Eier er dermed skjult, og kjøpet blir ikke tinglyst. På den måten kan
en eiendom gå fra hånd til hånd uten at det blir synlig i offentlige
registre. Flertallet viser til at Økokrim
i sin temarapport «Blanco-skjøte» fra januar 2023 vurderer det som
«sannsynlig» at blankoskjøter misbrukes i hvitvasking. Økokrim mener
også at det er en fare for at blankoskjøter kan misbrukes til terrorfinansiering.
Flertallet viser
videre til at eiendomsmeklere verken har full folkeregistertilgang
eller rett til å utveksle informasjon med banker om mistenkelige
forhold. Flertallet viser til at Eiendom
Norge i sitt høringsinnspill problematiserer dette. Høringsinstansen
skriver følgende:
«Den nye sikkerhetssituasjonen i verden
etter invasjonen av Ukraina har gjort regelverket rundt økonomisk
kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet i Norge mye viktigere.
Eiendomshandel er utenriks- og sikkerhetspolitikk i praksis.»
Flertallet mener
at det også kan være grunn til å se nærmere på hvordan en plikt
til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer kan reguleres,
og om det bør være begrensninger i hvem som kan kjøpe eiendom nær viktige
militære installasjoner. Flertallet viser
til at finske myndigheter gjorde et tilsvarende grep i 2019, da de
innførte en lov om plikt til å søke slik tillatelse ved kjøp av
visse eiendommer, som forvaltes av det finske forsvarsdepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at regjeringen
i Prop. 95 L (2022–2023) om endringer i sikkerhetsloven foreslo,
og at Stortinget vedtok, lovendringer i sikkerhetsloven som sikrer
rettslig grunnlag for å kunne stoppe eiendomstransaksjoner som kan
ha betydning for objekter, eiendommer osv. som kan ha betydning
for nasjonal sikkerhet. Denne lovendringen var svært viktig å få
på plass.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen varslet flere tiltak i Meld. St. 9 (2022–2023)
om nasjonal kontroll og digital motstandskraft, og at regjeringen
redegjorde for behovet for en helhetlig og langsiktig tilnærming
til nasjonal sikkerhet i hele samfunnet, herunder knyttet til fast
eiendom og utenlandsinvesteringer. Disse medlemmer viser
til at den nevnte stortingsmeldingen gir strategisk retning og viser
hvordan regjeringen ønsker å styrke nasjonal og digital sikkerhet.
Meldingen er, og vil bli, fulgt opp gjennom konkrete lovforslag
også på dette området.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre tinglysningsplikt
for fast eiendom.»
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre obligatorisk
registering av eierskap i fast eiendom.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre et forbud mot
blankoskjøter, hvor det vurderes et unntak for utbyggingsprosjekt.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
en plikt til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer, herunder
om det bør være begrensninger i hvem som kan kjøpe eiendom nær viktige
militære installasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen
utrede om eiendomsmeklere bør gis tilgang til offentlige databaser, herunder
folkeregisteret.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
om eiendomsmeklere bør gis rett til å utveksle informasjon med banker
om mistenkelige forhold.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet forutsetter at det i forbindelse med
vedtagelsen av tinglysningsplikt foretas en innretning som sikrer
at ingen må betale mer dokumentavgift enn med dagens lovgivning.