2.1 Tiltak for å bygge opp systemet for restaurering av natur

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at norsk natur er fattigere, mindre mangfoldig og mindre robust enn før. Tapet av dyreliv, økosystemer og sammenhengende naturområder har skjedd over tid og pågår fortsatt. Disse medlemmer mener det er nødvendig å stanse tap av natur og starte et storstilt arbeid med å restaurere noe av det vi har mistet. Rik natur har stor egenverdi, i tillegg er storskala naturrestaurering en forutsetning for å stanse tap av arter og bevare viktige økosystemtjenester. Å restaurere natur handler også om folkehelse, livskvalitet og opplevelser. Naturrestaurering kan også gi bedre muligheter for høsting og jakt, fordi bestandene blir større. Restaurert natur kan dessuten lagre karbon og dempe flom og naturødeleggelser.

Disse medlemmer understreker at restaurering av natur i den skalaen Norge nå har forpliktet seg til gjennom naturavtalen, er et stort prosjekt som forutsetter høy politisk prioritering og rask avklaring av flere juridiske, politiske og forvaltningsmessige spørsmål. Regjeringen har varslet en handlingsplan i form av en stortingsmelding om Norges oppfølging av naturavtalen. Det er naturlig at naturrestaurering vil ha en viktig rolle i meldingen, men det er uklart om regjeringen har de nødvendige ambisjonene for restaurering. Disse medlemmer mener derfor at det bør gjøres vedtak som sikrer at arbeidet med naturrestaurering trappes opp raskt.

Disse medlemmer mener behovet for nye tiltak må sees i lys av at Norge ikke var i nærheten av å innfri Aichi-målet om restaurering av minst 15 pst. av forringede økosystemer innen 2020, selv om målet ble gjentatt i Innst. 294 S (2015–2016), der Stortinget ba regjeringen trappe opp innsatsen for å levere på denne forpliktelsen. Det er nå mindre enn seks år igjen til målene i den nye og enda mer ambisiøse naturavtalen skal være nådd. Det vil være svært uheldig hvis Norge på nytt ikke leverer på vedtatte mål.

Disse medlemmer har merket seg at enkelte restaureringstiltak allerede er i gang eller under planlegging, blant annet handlingsplaner for restaurering av vassdrag og våtmarker. Det mangler likevel en helhetlig tverrsektoriell plan for restaurering av natur til lands og til havs i Norge.

Disse medlemmer mener en nasjonal plan for arbeidet med naturrestaurering må bygge på naturavtalens mål om igangsatt restaurering av 30 pst. av et representativt utvalg av forringet natur. Den bør legge til grunn at Norge skal ta sin andel av restaureringsjobben for norsk land- og havareal. Planen bør avklare forvaltningsstruktur for omfattende naturrestaurering i Norge og inneholde tiltak for å kartlegge områder egnet for naturrestaurering, milepæler frem til 2030 og avklare hvordan dette skal finansieres.

Disse medlemmer mener at en satsing på restaurering som er kunnskapsbasert, treffsikker og i tråd med ambisjonene i naturavtalen, vil kreve oppbygging av ny kapasitet i forvaltningen, mer forskning og nye lovhjemler. Denne grunnleggende infrastrukturen bør komme på plass i løpet av 2025 hvis effektive tiltak skal iverksettes før 2030. Ansvaret for oppfølging i forvaltningen må plasseres tydelig, og det bør etableres en organisasjonsstruktur som sikrer gjennomføring og fungerer som faglig ressurs, sikrer evaluering og sørger for rapportering nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer mener også at det bør etableres en finansieringsmekanisme som sikrer fremdrift i dette arbeidet hvert år frem mot 2030, som er fristen for målene i naturavtalen. Dette kan være et restaureringsfond som gir sikkerhet for finansiering over flere år. Samtidig vil et nasjonalt koordineringsorgan bidra til å mobilisere ressurser fra både kommuner, næringsliv og andre private kilder.

Disse medlemmer viser til at det i dag ikke finnes lovhjemler for å kunne restaurere natur der grunneier ikke ønsker dette, heller ikke for myr eller utvalgte naturtyper, som er særlig viktig å restaurere. Det er derfor behov for å utrede hvordan natur kan restaureres på privat grunn, og hvordan restaurert natur kan sikres mot ny ødeleggelse. Disse medlemmer mener det haster å avklare disse lovhjemlene.

Disse medlemmer mener at en handlingsplan for restaurering av natur på bør utvikles på bakgrunn av faglige kriterier og et mål om mest mulig intakte økosystemer, der tap av arter og reduksjon i dyrebestander stanses og reverseres. Disse medlemmer mener at en rekke prosjekter bør vurderes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig avklare forvaltningssystemet som skal sikre koordinering og gjennomføring av restaurering av natur til lands og til havs i Norge, i tråd med målsettingene i naturavtalen.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede og foreslå hvordan natur kan restaureres på privat grunn, og hvordan restaurert natur kan sikres mot ny ødeleggelse, og legge forslag til nødvendige lovendringer frem for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for restaurering av norsk natur til lands og til havs, i tråd med målsettingene i naturavtalen.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig opprette et naturrestaureringsfond som skal bidra til å planlegge, gjennomføre og finansiere restaureringsprosjekter i tråd med målsettingene i naturavtalen.»

«Stortinget ber regjeringen lage et system til bruk i alle norske kommuner for kartlegging av hvilken natur som er egnet for restaurering.»

2.1.1 Eksempler på konkrete restaureringsprosjekter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bør vurdere å gjøre Oslomarka til et pionerområde for restaurering av villere og rikere natur. Disse medlemmer viser til at opplevelsesverdiene og dyrelivet i store deler av marka nå er betydelig redusert fordi det drives et industrielt skogbruk med flatehogst på store arealer. I løpet av forrige århundre ble betydelige deler av marka omgjort fra fleraldret skog til bestandsskogbruk som reduserer både naturmangfoldet og opplevelsesverdiene. Disse medlemmer har merket seg at Oslo kommune de siste årene har gått foran i arbeidet med å utvikle miljøvennlig skogsdrift med aktiv skjøtsel og plukkhogst, som skaper en mer variert og opplevelsesrik skog i de markaområdene som eies av kommunen. Plante- og dyreliv er allerede på vei tilbake i disse områdene. En utvidelse av restaureringsarbeidet til å omfatte hele Oslomarka vil gi en mangedoblet effekt.

Disse medlemmer viser til at Norge har svært lite igjen av de artsrike løvskogene med høy bonitet langs kysten og i lavlandet på Østlandet. Det finnes store arealer blant annet i Vestfold, Østfold, Akershus, Telemark og Agder, som i naturlig tilstand ville hatt ulike edelløvskogstyper. Denne naturtypen er i stor grad erstattet av jordbruk, urbanisering og plantet granskog. Disse skogene huset opprinnelig mange arter som i dag står på rødlista. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør etablere et prosjekt for å reetablere løvskog på tilgjengelige arealer i disse områdene.

Disse medlemmer viser til at en rekke fjorder og kystsamfunn i Norge har mistet kysttorsken. I Nord-Norge har overfiske og invasjon av kråkeboller og kongekrabbe rammet tareskogen hardt mange steder. Dette svekker muligheten for at torsk og andre marine arter kan reetablere seg. Porsangerfjordprosjektet er et restaureringsprosjekt i regi av Havforskningsinstituttet og Porsanger kommune med mål om å få torsken tilbake. Prosjektet innebærer at en fanger vill torsk med lokal genkomposisjon og fôrer dem opp i merder der de senere gyter ut fritt. Samtidig vil en etablere 10–15 meter høye kunstige tareenheter, som gir torskeyngelen den nødvendige beskyttelsen, samt vern mot fiske i deler av fjorden. Prosjektet i Porsanger bygger på 20 års forskning, har støtte fra Sametinget og fylkeskommunen og kan vise til positive resultater, men det trengs penger for å få prosjektet i gang. Disse medlemmer mener prosjektet må få varig finansiering og at tilsvarende prosjekter bør iverksettes flere steder langs kysten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som del av en handlingsplan for restaurering av natur vurdere tiltak for Oslomarka som pionerområde for restaurering av villere og rikere natur, restaurering av løvskog på Østlandet og Sørlandet, og videreføring av prosjekt for restaurering av kysttorskbestanden i Porsangerfjorden.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til den alvorlige situasjonen for Oslofjorden og at det er nødvendig med omfattende tiltak for å restaurere økosystemet og fiskebestandene i Oslofjorden. Disse medlemmer viser til Dokument 8:146 S (2023–2024), der Miljøpartiet De Grønne foreslår 13 tiltak for Oslofjorden.

2.2 Truede arter og utvalgte naturtyper

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at flere arter bør gis status som prioriterte arter. Disse medlemmer viser til at 2 752 arter står oppført på rødlista som truet, men at det bare er laget handlingsplaner for 13 av dem. Det trengs langt flere handlingsplaner, og planene bør gis et solid mandat til å restaurere tapte habitater og reintrodusere artene i områder de naturlig hører hjemme. Disse medlemmer viser til behandlingen av naturmangfoldmeldingen, i Innst. 294 S (2015–2016), der komiteen slo fast at «ambisjonsnivået for prioriterte arter og utvalgte naturtyper bør være slik det ble lagt opp til i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven», og henviste til forarbeider til loven, som viser til at cirka 400 arter totalt kan være aktuelle som prioriterte arter.

Disse medlemmer mener flere naturtyper bør gis særlig beskyttelse som utvalgte naturtyper. Hele 69 naturtyper står i dag på rødlista. Slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog, hule eiker og kystlynghei har allerede status som utvalgte naturtyper, mens en rekke andre truede naturtyper ikke er beskyttet. Det gjelder blant annet sukkertareskog i Skagerrak, kalkrike dammer og tjern, olivinskog, regnskog, elvedeltaer, bløtbunnsområder, sjøgressenger, urskog, rike sumpskoger og naturbeitemark.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på en egnet måte legge frem en opptrappingsplan for økning av antallet prioriterte arter og naturtyper, og følge opp med handlingsplaner for å sikre tverrsektoriell koordinering i arbeidet.»

2.3 Økosystemtjenester

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at et system for betaling for økosystemtjenester vil kunne gi nye alternativer og større fleksibilitet i landbruket og skogbruket, samt nye muligheter for grunneiere langs kysten. Økt bruk av mer skånsomme hogstformer og skjøtsel som tar hensyn til karbonbinding og biologisk mangfold, kan for eksempel erstatte eller supplere flatehogst. Grunneiere eller entreprenører kan få betalt for å tilrettelegge for sjeldne arter og for å restaurere habitater, enten det er snakk om sjøgressenger, blomstereng, tareskog, sumpskog eller gårdsdammer. Et slikt verdsettingssystem for naturrestaurering eksisterer allerede, blant annet når det gjelder verdifulle kulturlandskap. Disse medlemmer mener slike ordninger bør styrkes og utvides til flere naturtyper som en del av oppfølgingen av naturavtalen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et system for verdsettelse av og betaling for økosystemtjenester der både grunneiere, kommuner og andre relevante aktører kompenseres for restaureringstiltak.»

2.4 Vilkårsrevisjoner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at vassdragsreguleringer uten vesentlige miljøhensyn ofte har hatt større negative konsekvenser, som at vannet er ført vekk fra elveleiene, unaturlig raske svingninger i vannstander, ødelagte leveområder og endret landskap. Vilkårsrevisjoner gir muligheter til å ta større hensyn til fisk og annet liv, og til å sette krav til reetablering av vandringsveier for fisk. Disse medlemmer mener at restaurering av natur bør løftes frem som en sentral målsetting for kommende vilkårsrevisjoner. I mange tilfeller vil det være mulig å skape langt mer liv i elver og gamle elveleier gjennom mindre justeringer. Disse medlemmer vil også peke på at små elvekraftverk ikke treffes av vilkårsrevisjonene. Derfor er det nødvendig med tiltak som ikke er avgrenset til disse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge alle vannkraftverk å gjennomføre en kartlegging av hvilke negative konsekvenser anlegget har for fisk.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge alle kraftverk tiltak for å unngå fiskedød og å reetablere frie vandringsveier for fisk der kraftverket hindrer dette.»