Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet og Tor André Johnsen, lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, støtter det overordnede formålet med lovforslaget, som er å sørge for en smidig overgang fra dagens advokatregelverk, til ikraftsettingen av advokatloven og ny advokatforskrift.

Komiteen er enig i at det trengs overgangsregler som skal sikre at de som blir berørt av endringene av advokatloven medfører, får mulighet til å innrette seg etter de nye reglene.

Komiteen mener der er riktig at advokater fra EØS-land eller Sveits som vil operere permanent i Norge, må registrere seg hos Advokattilsynet.

Komiteen støtter at refusjon av utgifter til Advokattilsynet foreslås flyttet fra forskriftsregulering til lov og noterer at Advokatforeningen mener kostnadene bør dekkes gjennom bidragsbevilgninger for å sikre uavhengighet.

Komiteen påpeker at denne endringen bare gjelder hvilken form den reguleres i, ikke selve refusjonsregelen. Komiteen støtter regjeringen i å videreføre praksis, og samtidig lovfeste den.

Komiteen noterer at det foreslås en rekke andre overgangsregler som fremstår fornuftige.

Komiteen er enig i at Kongen skal ha kompetanse til å fastsette ikrafttredelse av advokatloven, men imøteser en raskest mulig ikrafttredelse.

Forsikringsadvokater

Komiteen viser til at Stortinget ved vedtakelse av advokatloven åpnet for at også forsikringsadvokater skal få gi rettshjelp. Dette gir advokater ansatt i et forsikringsforetak som tilbyr rettshjelpsforsikring, adgang til å gi advokatbistand. Komiteen vil fremheve at det sentrale ved ordningen er å sikre privatpersoner tilgang til rimelig juridisk bistand. Dette ivaretar forbrukerhensyn på en god måte, og komiteen anmoder derfor regjeringen om at arbeidet med ordningen gis prioritet, slik at den tar til å gjelde så fort som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. 234 L (2021–2022), der en enstemmig komité uttalte at det fortsatt bør kunne ytes advokatbistand til eksterne klienter fra forsikringsforetak, samt Vedtak 504 (2021–2022) der Stortinget enstemmig vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrift etter § 19 andre ledd, hvor forsikringsselskap kan tilby advokatbistand gjennom rettshjelpforsikring.»

Flertallet viser til at departementet i oppfølgingen av dette sendte på høring et forslag til regulering av dette i ny § 9 i advokatforskriften.

Flertallet merker seg at regjeringen i proposisjonen varsler en videre utredning av de EØS-rettslige forholdene av et slikt forslag. Flertallet oppfatter imidlertid at det allerede er praksis i EU for dette, og ser i så fall ikke behov for videre utredning av spørsmålet.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at forsikringsadvokater kan utøve advokatvirksomhet som en del av rettshjelpforsikringen i tråd med forslag til ny forskrift § 9 som tidligere foreslått i høring.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Stortinget ved behandlingen av advokatloven åpnet for at også forsikringsadvokater skal få gi rettshjelp. Dette gir advokater ansatt i et forsikringsforetak som tilbyr rettshjelpsforsikring, adgang til å gi advokatbistand.

Dette flertallet vil fremheve at det sentrale ved ordningen er å sikre privatpersoner tilgang til rimelig juridisk bistand. Dette ivaretar forbrukerhensyn på en god måte, og dette flertallet anmoder derfor regjeringen om at arbeidet med ordningen gis prioritet, slik at den tar til å gjelde så fort som mulig.

Dette flertallet legger til grunn at departementet behøver noe tid til å vurdere spørsmålet om hvordan en ordning med forsikringsadvokater kan gjennomføres. Med henvisning til Nasjonal risikovurdering 2022, hvor Økokrim uttrykker bekymring for at useriøse aktører kan ta kontroll over advokatvirksomheter, og til at advokatloven har som formål å sikre advokaters uavhengighet, anmoder dette flertallet regjeringen om å opprette en ordning med forsikringsadvokater som ikke samtidig opphever advokatlovens eierskapskrav til øvrige advokatvirksomheter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at det forskriftsfestes at forsikringsselskapers adgang til å gi advokatbistand begrenses til privatpersoner.»

Behandling av klientmidler

Komiteen vil bemerke at det må stilles strenge krav til advokaters behandling av klientmidler, og at det må være enkelt å frata advokater bevillingen når de ikke lever opp til kravene som stilles. Kravene som stilles, må være målrettede og ramme useriøse aktører. Samtidig er det viktig at kravene ikke får konsekvenser som virker mot sin hensikt, og at de administrative byrdene holdes på et forholdsmessig nivå. Komiteen ber derfor regjeringen om at reglene om behandling av klientmidler som skal gis gjennom den nye advokatforskriften, er proporsjonale og ikke pålegger bransjen byrder som går lengre enn det formålet tilsier. Det er ikke nødvendig med særskilt klientkonto for hver enkelt klient.

Komiteen viser til at det i advokatloven er gitt hjemmel til å gi nærmere regler om klientkonto i forskrift, og at det sist høst ble sendt et forslag til forskrift om dette ut på høring. Her ble det foreslått en plikt til å opprette separat klientkonto for hver klient. Den foreslåtte plikten har ikke noen unntak. Forskudd på utlegg til rettsgebyr og salær skal eksempelvis inn på egne bankkontoer for hver klient. Dersom advokaten representerer flere klienter i samme sak, må det opprettes en konto for samtlige klienter i saken. Komiteen ønsker å påpeke at dersom plikten innføres uten unntak, vil det kunne medføre administrative byrder og kostnader som ikke står i forhold til formålene med plikten.

Regler for god advokatskikk – forholdet til menneskerettighetene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Advokatforeningen i 2018 vedtok en bestemmelse i Regler for god advokatskikk, som regulerer forholdet til menneskerettighetene, som lyder slik:

«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»

Flertallet viser til at bestemmelsen på nåværende tidspunkt gjelder for alle medlemmer av Advokatforeningen. Flertallet viser videre til at fordi det i Norge ikke stilles krav om medlemskap i en advokatforening, er ordningen at departementet inntar Regler for god advokatskikk i forskrift, slik at de gis virkning for alle advokater.

Flertallet viser til at departementet, senest i brev til Advokatforeningen av 2. mai 2024, ikke har villet innta den nye bestemmelsen i forskriften, med den begrunnelse at den «ikke er forskriftsteknisk egnet for stadfestelse».

Flertallet viser til justiskomiteens merknad i Innst. 234 L (2021–2022) punkt 2.5 om at det av hensyn til advokatenes uavhengighet må være en «svært høy» terskel for å forkaste endringer i Regler for god advokatskikk. Justiskomiteen skriver videre:

«Dette innebærer at departementet ikke bør forkaste regler vedtatt av Advokatforeningen med henvisning til at ordlyden ikke egner seg til fastsettelse i forskrift.»

Flertallet viser videre til at de advokatetiske reglene er basert på normer. Reglenes utforming følger derfor ikke de prinsipper som gjelder for utforming av lov- og forskriftsbestemmelser, men er innrettet slik at de kan anvendes som normer i en bransjeetisk vurdering i en konkret sak av et eget disiplinærorgan.

Flertallet mener regjeringen bør være særdeles forsiktig med å avvise endringer i Regler for god advokatskikk som allerede er vedtatt av bransjen, og spesielt med den begrunnelse at ordlyden ikke egner seg til fastsettelse i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innta Regler for god advokatskikk punkt 1.4 i advokatforskriften.»