Målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er
å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert
helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester
i hele landet. Regjeringen mener at de største utfordringene for
helse- og omsorgstjenesten er tilgang på nok personell, for dårlig
sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på helse- og
omsorgstjenester. Gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer
regjeringen seks hovedgrep. Samlet skal disse grepene bidra til
en bærekraftig utvikling slik at den offentlige helsetjenesten blir
en attraktiv arbeidsplass for fagfolk, og pasienter fortsatt får
tjenester i verdensklasse. De seks grepene er:
-
Rekruttere og beholde
personell med riktig kompetanse gjennom et fagarbeiderløft, flere
LIS1-stillinger, innføring av offentlig spesialistgodkjenning til flere
helsepersonellgrupper, mer vekt på breddekompetanse og å foreta
hensiktsmessig oppgavedeling.
-
Endre finansieringsordningene mot mer rammefinansiering
av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer
i sykehus. Regjeringen ønsker også å styrke samarbeidet mellom kommuner
og sykehus for å skape gode pasientforløp og bedre bruk av de samlede
ressursene.
-
Prøve ut og innføre nye organiseringsformer
for å skape mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell,
slik som integrerte psykiske helsetilbud for barn og unge, kombinerte
stillinger for jordmødre og mer tematisk organisering av psykisk helsevern.
-
Ny strategi for digitalisering av helse-
og omsorgstjenestene med prioritering av digital samhandling. Det
skal gi en bedre arbeidshverdag for dem som jobber i tjenesten,
gi bedre pasientforløp og virke personellbesparende.
-
Forenkle og tydeliggjøre regelverk for
å gjøre det enklere for fagfolkene å bruke tiden på å hjelpe pasientene
og brukerne, dele informasjon og forske.
-
En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste med
kapasitet, kvalitet og bedre oppfølging av pasienter med sammensatte
behov. Regjeringen vil blant annet legge til rette for tverrfaglige
fastlegekontorer, større handlingsrom for kommunene, redusere oppgaver
og endre kompetansekravene.
Regjeringen fremhever
at tiltakene i meldingen i hovedsak kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske
rammer. I øvrige tilfeller vil håndtering finne sted gjennom den
ordinære budsjettprosessen.