Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og
Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Dokument 8:106 S (2023–2024) Representantforslag
fra Sosialistisk Venstreparti om konsesjon på datasenter. Komiteen viser til uttalelse i saken
fra digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung,
datert 3. april 2024. Uttalelsen er vedlagt denne innstillingen. Komiteen viser også til den skriftlige
høringen. Det har kommet inn til sammen seks høringsinnspill, fire fra
organisasjoner, et fra en bedrift og et fra en privatperson, der
noen av forslagene er positive til representantforslaget og andre
er negative.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne er bekymret for balansegangen mellom hensynet
til samfunnskritisk infrastruktur, som noen datasentre står for,
og prioritering av en begrenset ressurs, nemlig kraften. På denne
bakgrunnen fremmer forslagsstillerne to forslag: forslag 1 om å
utarbeide et konsesjonssystem for datasentre, med kriterier for
samfunnsnytte og utnyttelse av spillvarmen, og forslag 2 om å utrede
virkemidler for å begrense mengden data som lagres, for eksempel
gjennom en form for avgift på datasentre.
Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev understreker at datasenternæringen
har vært dårlig regulert. Hun varsler at regjeringen vil fremme
forslag til regulering av datasentre i ny lov om elektronisk kommunikasjon
(ekomlov). 12. april 2024 ble Prop. 93 LS (2023–2024) godkjent i
statsråd. Loven inneholder ikke et nytt konsesjonssystem for datasentre,
men det foreslås en registreringsplikt for hvem som står bak datasenteret.
Komiteen viser til
at i brevet fra statsråden siteres også energiministeren i forbindelse
med forslag 1. Statsråd Terje Aasland kommenterer forslaget om å
utnytte overskuddsvarme og viser til vedtatte lovendringer som ennå
ikke er trådt i kraft. Videre uttaler statsråden seg negativt til
et eget konsesjonssystem for datasentre som sådan.
I det samme brevet uttaler finansminister Trygve Slagsvold
Vedum seg om forslag 2. Vedum viser til markedsmessige utfordringer
knyttet til en slik avgift og diskuterer ikke andre virkemidler.
Komiteen viser til
at det er innført krav til sikkerhet og åpenhet i datasentervirksomhet
i Norge, og at det er vedtatt nye krav om kost-nytte-analyse av
utnyttelse av spillvarme. Det er også vedtatt nye reguleringer for datasentre
i EU de siste årene, som antas EØS-relevante. Komiteen mener
imidlertid det bør utvikles nye krav til utnyttelse av spillvarme,
egenproduksjon av energi og energilagringsløsninger der det ligger
til rette for dette.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide krav til nye datasentre som omhandler utnyttelse av spillvarme
og egenproduksjon av energi- og energilagringsløsninger der det
ligger til rette for dette.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener det bør legges begrensninger
på utvinning av kryptovaluta i Norge. Utvinning av kryptovaluta
er svært kraftkrevende og bidrar i liten grad til verdiskaping i
Norge. Det er derfor lite hensiktsmessig å benytte betydelige mengder
kraft på utvinning av kryptovaluta. Flertallet mener
det bør utredes et forbud mot utvinning av kryptovaluta på norsk
jord, slik at Stortinget kan ta stilling til om det bør innføres.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede et forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge og komme
tilbake til Stortinget senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
datasentre er en integrert del av norsk økonomi som vil få stadig
større betydning for vekst, verdiskaping og utvikling av gode offentlige
tjenestetilbud. Disse medlemmer viser
til at behovet for å lagre og bearbeide data er forventet å vokse
betydelig de neste årene, og at økt bruk av kunstig intelligens
i både offentlig og privat sektor vil forsterke denne trenden ytterligere. Disse medlemmer mener det er viktig at
norske virksomheter har muligheten til å lagre og bearbeide data
på norsk jord. Det gjelder spesielt for samfunnskritiske virksomheter,
både i offentlig og privat sektor.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det ikke er formålstjenlig
å utarbeide et eget konsesjonssystem kun for datasentre. Datasentre
vil ha stadig større betydning for vår samfunnsutvikling fremover
og være helt avgjørende for innovasjon, verdiskaping og tjenesteutvikling. Disse medlemmer kan ikke se at det er
hensiktsmessig å skille mellom datasentrenes kraftbehov og andre kraftkrevende
industrier. I stadig større grad vil behovene være vevet sammen,
og mange bedrifter vil av sikkerhetsgrunner ha ønske om å lagre
og bearbeide data i Norge. Disse medlemmer kan
derfor ikke se at et særskilt konsesjonssystem for datasentre er
nødvendig eller ønskelig. Disse medlemmer stiller
seg imidlertid tvilende til at et konsesjonssystem som omfatter
alle kraftkrevende virksomheter, vil være fordelaktig for Norge.
Snarere kan det bidra til økt byråkrati og lengre ledetider for
ønskede prosjekter. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til at det i dag tar mange år å få konsesjon til
ny kraftproduksjon og nytt nett.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
videre til forslaget om å utrede nye virkemidler for å begrense
datalagring i Norge, herunder innføring av en avgift på datalagring. Disse medlemmer kan ikke se at en særnorsk
avgift på datalagring vil virke begrensende på datalagringsbehovet bedrifter
og offentlig sektor har, men det vil antakelig heve terskelen for
etablering av datasentre i Norge. Det vil igjen gjøre det vanskeligere
for næringslivet og offentlige virksomheter å lagre og bearbeide
data på norsk jord. Disse medlemmer mener
forslaget vitner om manglende forståelse for viktigheten av datasentre
for videreutviklingen av norsk økonomi og samfunnsliv, og for behovet
for tilstrekkelig datalagringskapasitet av sikkerhetshensyn. I offentlig
sektor vil det være mange virksomheter som behandler personsensitive
eller skjermingsverdige data som det er ønskelig å ha kontroll på
gjennom bruk av datasentre på norsk jord. Disse
medlemmer vil også minne om at Norge er blant de mest egnede
stedene for datalagring i verden, takket være lav karbonintensitet
i kraftmiksen og kaldt klima. Disse medlemmer mener
Norge har behov for flere datasentre for å bidra til økt produktivitet
og innovasjon i både privat og offentlig sektor, og mener derfor
forslagene som er fremmet, virker mot sin hensikt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Norge lenge har vært i
en situasjon der vi ikke har hatt behov for å prioritere tilgang
til kraft, og at dette har bidratt til betydelig økonomisk vekst
og verdiskaping rundt om i hele landet. Disse medlemmer merker
seg at flere faginstanser mener at vi kan få et kraftunderskudd
i Norge innen 2030. Ved et kraftunderskudd blir vi avhengig av mer
import av strøm, noe som med stor sannsynlighet vil føre til høyere
strømpriser, og vi må i verste fall rasjonere strøm. Dette er en
situasjon vi ikke ønsker å komme i, og som vil være svært uheldig
for både forbrukere og næringsliv. Disse medlemmer mener
at i påvente av økt utbygging av kraft er vi nødt til å begrense
tilgangen for nye prosjekter. Disse medlemmer mener
at i utgangspunktet skal alle som ønsker det, få tilgang til kraft,
men i dagens situasjon må tilgangen reguleres tøffere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil trekke frem at et
forslag om registreringsplikt for datasentre ikke er tilstrekkelig for
å begrense uønsket datasenteraktivitet. Sløsing av felleskapets
kraftressurser er et stort problem. Det fører til økte kraftpriser
for vanlige folk og til at viktige prosjekter som kutter klimagassutslipp
og skaper arbeidsplasser, kan bli nedprioritert. En riktig prioritering
av kraft er derfor essensielt for å gjennomføre et rettferdig grønt
skifte. Det er derfor viktig å begrense unødvendig bruk av kraft,
som datasentre som produserer kryptovaluta, særlig de mest energikrevende
formene for kryptovaluta som bitcoin, samt å sørge for at alle datasentre utnytter
spillvarmen til fornuftige formål.
Disse medlemmer viser
til at finansministeren kun svarte ut spørsmål om avgift på datalagring
og ikke svarte på spørsmål om å utrede virkemidler for å begrense
mengden data som lagres. Disse medlemmer understreker
at forslaget ikke utelukkende handler om å begrense fysisk lagringskapasitet,
men også å begrense databruk. Mengden data på internett øker svært
raskt. Det antas at det i 2023 var 60 ganger mer data generert på
internett enn i 2010, og det er forventet en svært rask vekst i
årene framover. Det er i dag svært få begrensninger på ny produksjon
av data, og det er svært få insentiver for selskaper og folk til
å begrense sitt dataforbruk. Dette gjør at behovet for nye datasentre
i verden er sterkt økende, noe som vil kreve store kraftressurser
og naturressurser globalt og nasjonalt.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til konsesjonssystem for datasentre,
med kriterier for samfunnsnytte og utnyttelse av spillvarme.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
ulike virkemidler for å begrense dataforbruk og datalagring, for
eksempel en form for avgift på datalagring.»