Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
103 S (2023–2024). Komiteen har avholdt
skriftlig høring i saken, der det kom inn innspill fra Hovedorganisasjonen
Virke. Komiteen har mottatt en uttalelse
fra statsråd Tonje Brenna, datert 22. mars 2024.
Komiteen viser til
at det de siste årene har vært ekstraordinært høye ankomster til
Norge, og at kommuner har lagt ned en stor innsats for å få bosatt
over 67 000 flyktninger og fordrevne fra Ukraina. Komiteen merker
seg samtidig at flere kommuner nå melder om mangel på tilgjengelige
boliger og press på kommunale tjenester.
Komiteen merker
seg at regjeringen la fram en melding til Stortinget om integreringspolitikk
den 22. mars 2024, Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken:
Stille krav og stille opp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener de siste årenes ekstraordinært
høye ankomsttall av flyktninger og fordrevne fra Ukraina har vist
et behov for tilpasninger i integreringsarbeidet. Disse
medlemmer vil vise til at regjeringen alt har gjort tilpasninger
for å få flyktninger raskere ut i arbeid, og for at de skal kunne
lære språk og klare å forsørge seg selv. Introduksjonsprogrammet
er nå mer arbeidsrettet, med et minstekrav om 15 timer arbeidsrettede
aktiviteter i uka. Disse medlemmer mener
praksis er viktig for at deltakerne skal få tilgang til det norske
arbeidsmarkedet og til det norske språk. Disse
medlemmer ser svært positivt på det nasjonale tilbudet om
digital norskopplæring som ble tilgjengelig i mars 2024. Det gjør
norskopplæringen mer fleksibel og lettere å kombinere med deltakelse
i arbeid. Disse medlemmer viser ellers
til Meld. St. 17 (2023–2024) og Innst. 379 S (2023–2024).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatt av
at flere innvandrere kommer raskere i jobb, og at kommunene får
støtte i det viktige integreringsarbeidet. Disse medlemmer viser
til at det de siste årene har blitt bosatt over 76 000 flyktninger
i Norge. Disse medlemmer merker seg
at bosettingstempoet sakker akterut. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har anmodet kommunene om
å bosette 37 000 flyktninger i 2024, mens kommunene har fattet vedtak
om bosetting av i overkant av 27 000. Disse
medlemmer viser til at dette kan bety lengre botid på mottak,
og at mange må vente lenge med å komme i gang med introduksjonsprogram
i kommunen de blir tildelt. Disse medlemmer mener
dette viser at det er behov for en tiltakspakke for raskere bosetting
og integrering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er bra at introduksjonsprogrammet for
midlertidig fordrevne i større grad arbeidsrettes. Disse
medlemmer er imidlertid bekymret for at kravet om arbeidsretting
ikke følges opp i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer merker
seg regjeringens egne beskrivelser i høringsnotatet av forslag til
midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting
av introduksjonsprogrammet), hvor det fremgår at det kan være en
stor gruppe deltagere i introduksjonsprogram som kun har norskopplæring,
selv om det allerede har vært et krav at programmet skal ha arbeidsrettede
elementer. Disse medlemmer mener derfor
det kan være hensiktsmessig med nye forsøk for å få flere ut i arbeid.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
forsøk med arbeidsrettede pakkeløp med integrering på arbeidsplassen,
der næringslivsaktører kan motta deler av integreringstilskuddet
når de gir opplæring og lønnet arbeid til flyktninger i introduksjonsprogrammet.»
Disse medlemmer understreker
særlig viktigheten av å gjeninnføre tilskudd til utleieboliger,
slik at kommunene kan løse boligmangelen som hindrer rask bosetting. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
ikke har foreslått å gjeninnføre tilskudd til utleieboliger i revidert
nasjonalbudsjett for 2024.
Disse medlemmer merker
seg at mange kommuner har utfordringer med et høyt antall sekundærflyktninger
som ikke er i arbeid eller aktivitet. Dette innebærer en belastning
på sosialhjelpsbudsjettene, men medfører også i for mange tilfeller
en opphopning av levekårsutfordringer som gir utfordringer for lokalsamfunn
og den enkelte familie. Disse medlemmer mener
det vil være positivt om flere som blir bosatt, blir værende i den
første bosettingskommunen. Dette forutsetter at den enkelte kommer
i jobb. Mer treffsikker bosetting er et viktig tiltak. I tillegg
bør andre tiltak innføres. Regjeringen bør for eksempel vurdere
hvordan bosettingen kan bli mer treffsikker, men også vurdere andre
tiltak som begrenser flyttinger.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen må vurdere om integreringstilskuddet gir tilstrekkelig
dekning for de gjennomsnittlige kostnadene ved integrering. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer
tilbake til dette i statsbudsjettet for 2025.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at siden krigen
brøt ut, har 78 905 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge
per. 27. mai 2024. Disse medlemmer viser
til at de høye ankomstene har bidratt til et stort press på de kommunale
tjenestene i mange kommuner, og mange opplever at kapasiteten er
sprengt. Dette vil kunne gå ut over tjenestene til innbyggerne i
kommunen. Dette gjelder blant annet barnehage, skole og helsetjenester. Disse medlemmer viser til at norske kommuner har
gjort en stor innsats for å bosette og integrere det høye antallet
flyktninger. Disse medlemmer viser til
at i en periode tok Norge imot flere flyktninger enn Sverige, Danmark
og Finland til sammen. Disse medlemmer er
opptatt å hjelpe kommunene som opplever at kapasiteten er sprengt
som følge av høye ankomster av flyktninger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 272 S (2023–2024),
hvor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, sammen med medlemmet
fra Rødt, fremmet forslag om å dekke alle ekstra kostnader som kommunene
får ved å være vertskommune for asylmottak, slik at kommunene ikke
blir økonomisk skadelidende.
Disse medlemmer mener
det er viktig at de som er i arbeidsfør alder, og som bosettes i
Norge, kommer ut i arbeidslivet og får brukt sin kompetanse raskest mulig. Disse medlemmer mener dette kan skje gjennom
et hurtigspor. Disse medlemmer mener at
så lenge hurtigsporet organiseres på riktig måte, vil det legge
til rette for at flyktninger kommer raskest mulig ut i jobb. Men disse medlemmer er opptatt av at hurtigsporet
blir kvalitetssikret.
Disse medlemmer viser
til at tilgangen på boliger er den største bekymringen til kommunene
for å kunne klare å bosette flyktninger. Disse
medlemmer viser til at Husbankens tilskudd til utleieboliger har
vært et godt tiltak for å bidra til flere utleieboliger, men disse medlemmer viser til at regjeringen
ikke har videreført tilskuddet til utleieboliger. Disse
medlemmer mener at å gjeninnføre ordningen vil kunne bidra
til å lette på presset på det private leiemarkedet samt hjelpe kommunene
som sliter med tilgangen til utleieboliger.
Disse medlemmer viser
til at Danmark har lykkes bedre med sysselsettingen av ukrainske
flyktninger enn Norge. Tall fra Det nationale integrationsbarometer i
Danmark viser at andelen ukrainere i jobb i alderen 18 til 66 år
per mars 2024 var på 55 pst. mens tall fra SSB viser at andelen
ukrainere i jobb i alderen 20 til 66 år var på 19,2 pst. per mars
2024. Disse medlemmer viser til at i
Danmark tilbyr kommunene et «Selvforsørgelses- og hjemrejseprogram»
etter bosetting med danskopplæring og arbeidsrettede tilbud, inkludert
tilbud om arbeidspraksis og arbeid med lønnstilskudd. Hovedmålet er
rask selvforsørgelse og arbeid innen ett år. Disse medlemmer mener
Norge har mye å lære av Danmark, og mener det er viktig at introduksjonsprogrammet
blir mer arbeidsrettet.
Disse medlemmer mener
det er viktig at flyktninger blir værende i den kommunen de er bosatt
i. Disse medlemmer viser til Innst.
453 S (2022–2023), hvor komiteens medllemmer fra Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å sikre krav om selvforsørgelse ved sekundærflytting,
slik at flyktninger må bo i første bosettelseskommune inntil de
er selvforsørgende. Disse medlemmer viser
til at en høy forekomst av sekundærflytting er en utfordring for
de kommunene som opplever dette, og dette gjelder særlig en del
kommuner i det sentrale østlandsområdet som regnes som de mest sentrale
kommunene i sentralitetsgruppe 1 og 2. Dette setter både det kommunale
apparatet for å ivareta flyktninger under press, og det legger press
på kommunens økonomi. En konsekvens av dette er at tilbudet den
aktuelle kommunen kan gi flyktninger, svekkes. Disse medlemmer viser
til at en annen mulig konsekvens av et stort tilsig av flyktninger
som ikke er selvforsørgende i en kommune, er at det etableres områder
hvor det primært bor flyktninger som står utenfor arbeidslivet.
Dette har vist seg svært uheldig for integreringen av flyktninger,
og det er en betydelig fare for at det i slike områder kan utvikle
seg såkalte parallelle strukturer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslaget
og forslagsstillernes begrunnelse. Disse medlemmer deler
forslagsstillernes syn på at det er viktig at det brukes mer tid
og ressurser på å styrke integreringstilbudet ute i kommunene fremfor
å fokusere på å skremme mennesker på flukt fra å søke beskyttelse
i Norge. Etter Russlands invasjon og fullskala angrepskrig mot Ukraina
har Norge tatt imot mer enn 78 000 ukrainske flyktninger, og alt
tyder på at det vil komme enda flere så lenge krigen pågår. I likhet
med forslagsstillerne mener disse medlemmer det
er svært uheldig at norske myndigheter den siste tiden har brukt
mye ressurser på å stramme inn på tilbud og støtte til flyktningene
samt å informere aktivt mot å komme til Norge. Norske myndigheter
kjører et kappløp mot bunnen for ikke å være bedre enn sine nordiske
naboer, og disse medlemmer mener dette
på sikt også kan gå negativt ut over integreringsarbeidet.
Disse medlemmer viser
til at de høye ankomsttallene fra Ukraina merkes i Kommune-Norge.
Mange kommuner sliter allerede med dårlig økonomi, noe som forverres
av det økte presset på kommunale tjenester og tilbud. Disse medlemmer understreker at kommunene
i Norge har utvist en enorm solidaritet med krigsflyktningene, og
at de har gjort en beundringsverdig jobb med å bosette og gi tilbud
til de nyankomne ukrainske flyktningene. Norske kommuner stiller
opp for de som er drevet på flukt, og det kommer de til å fortsette
å gjøre så lenge de kan. Kommunene spiller en helt sentral rolle
i integrerings- og bosettingsarbeidet som skjer i Norge, og for
å lykkes trenger de en solid verktøykasse og forutsigbare økonomiske
rammevilkår.
Disse medlemmer fremmer
på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre at kommunene kompenseres
tilstrekkelig for merkostnadene ved å ta imot flyktninger, og tiltak
for å sørge for at eldre og andre som flykter til Norge, og som
av ulike årsaker ikke er arbeidsføre, har en forutsigbar og verdig
inntektssikring i livet sitt.»
Komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre
Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger og tilhørende virkemidler
for å gjøre det enklere å få tilgang på boliger i bosettingsarbeidet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til incentiver for å gjøre det
mer attraktivt for flyktninger å bli boende i den kommunen der de
er bosatt under gjennomføringen av introduksjonsprogrammet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, mener at godkjenning av utenlandsk utdanning for
ofte tar for lang tid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener dette problemet må
løses ved økt kapasitet til å håndtere søknadene fremfor at det
innføres et hurtigspor for enkelte nasjonaliteter.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det etableres et hurtigspor for å få godkjent utenlandsk
utdanning i Norge.»