Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 103 S (2023–2024). Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken, der det kom inn innspill fra Hovedorganisasjonen Virke. Komiteen har mottatt en uttalelse fra statsråd Tonje Brenna, datert 22. mars 2024.

Komiteen viser til at det de siste årene har vært ekstraordinært høye ankomster til Norge, og at kommuner har lagt ned en stor innsats for å få bosatt over 67 000 flyktninger og fordrevne fra Ukraina. Komiteen merker seg samtidig at flere kommuner nå melder om mangel på tilgjengelige boliger og press på kommunale tjenester.

Komiteen merker seg at regjeringen la fram en melding til Stortinget om integreringspolitikk den 22. mars 2024, Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener de siste årenes ekstraordinært høye ankomsttall av flyktninger og fordrevne fra Ukraina har vist et behov for tilpasninger i integreringsarbeidet. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen alt har gjort tilpasninger for å få flyktninger raskere ut i arbeid, og for at de skal kunne lære språk og klare å forsørge seg selv. Introduksjonsprogrammet er nå mer arbeidsrettet, med et minstekrav om 15 timer arbeidsrettede aktiviteter i uka. Disse medlemmer mener praksis er viktig for at deltakerne skal få tilgang til det norske arbeidsmarkedet og til det norske språk. Disse medlemmer ser svært positivt på det nasjonale tilbudet om digital norskopplæring som ble tilgjengelig i mars 2024. Det gjør norskopplæringen mer fleksibel og lettere å kombinere med deltakelse i arbeid. Disse medlemmer viser ellers til Meld. St. 17 (2023–2024) og Innst. 379 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatt av at flere innvandrere kommer raskere i jobb, og at kommunene får støtte i det viktige integreringsarbeidet. Disse medlemmer viser til at det de siste årene har blitt bosatt over 76 000 flyktninger i Norge. Disse medlemmer merker seg at bosettingstempoet sakker akterut. Disse medlemmer viser til at regjeringen har anmodet kommunene om å bosette 37 000 flyktninger i 2024, mens kommunene har fattet vedtak om bosetting av i overkant av 27 000. Disse medlemmer viser til at dette kan bety lengre botid på mottak, og at mange må vente lenge med å komme i gang med introduksjonsprogram i kommunen de blir tildelt. Disse medlemmer mener dette viser at det er behov for en tiltakspakke for raskere bosetting og integrering.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er bra at introduksjonsprogrammet for midlertidig fordrevne i større grad arbeidsrettes. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at kravet om arbeidsretting ikke følges opp i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer merker seg regjeringens egne beskrivelser i høringsnotatet av forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet), hvor det fremgår at det kan være en stor gruppe deltagere i introduksjonsprogram som kun har norskopplæring, selv om det allerede har vært et krav at programmet skal ha arbeidsrettede elementer. Disse medlemmer mener derfor det kan være hensiktsmessig med nye forsøk for å få flere ut i arbeid.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette forsøk med arbeidsrettede pakkeløp med integrering på arbeidsplassen, der næringslivsaktører kan motta deler av integreringstilskuddet når de gir opplæring og lønnet arbeid til flyktninger i introduksjonsprogrammet.»

Disse medlemmer understreker særlig viktigheten av å gjeninnføre tilskudd til utleieboliger, slik at kommunene kan løse boligmangelen som hindrer rask bosetting. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har foreslått å gjeninnføre tilskudd til utleieboliger i revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Disse medlemmer merker seg at mange kommuner har utfordringer med et høyt antall sekundærflyktninger som ikke er i arbeid eller aktivitet. Dette innebærer en belastning på sosialhjelpsbudsjettene, men medfører også i for mange tilfeller en opphopning av levekårsutfordringer som gir utfordringer for lokalsamfunn og den enkelte familie. Disse medlemmer mener det vil være positivt om flere som blir bosatt, blir værende i den første bosettingskommunen. Dette forutsetter at den enkelte kommer i jobb. Mer treffsikker bosetting er et viktig tiltak. I tillegg bør andre tiltak innføres. Regjeringen bør for eksempel vurdere hvordan bosettingen kan bli mer treffsikker, men også vurdere andre tiltak som begrenser flyttinger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen må vurdere om integreringstilskuddet gir tilstrekkelig dekning for de gjennomsnittlige kostnadene ved integrering. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake til dette i statsbudsjettet for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at siden krigen brøt ut, har 78 905 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge per. 27. mai 2024. Disse medlemmer viser til at de høye ankomstene har bidratt til et stort press på de kommunale tjenestene i mange kommuner, og mange opplever at kapasiteten er sprengt. Dette vil kunne gå ut over tjenestene til innbyggerne i kommunen. Dette gjelder blant annet barnehage, skole og helsetjenester. Disse medlemmer viser til at norske kommuner har gjort en stor innsats for å bosette og integrere det høye antallet flyktninger. Disse medlemmer viser til at i en periode tok Norge imot flere flyktninger enn Sverige, Danmark og Finland til sammen. Disse medlemmer er opptatt å hjelpe kommunene som opplever at kapasiteten er sprengt som følge av høye ankomster av flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 272 S (2023–2024), hvor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, sammen med medlemmet fra Rødt, fremmet forslag om å dekke alle ekstra kostnader som kommunene får ved å være vertskommune for asylmottak, slik at kommunene ikke blir økonomisk skadelidende.

Disse medlemmer mener det er viktig at de som er i arbeidsfør alder, og som bosettes i Norge, kommer ut i arbeidslivet og får brukt sin kompetanse raskest mulig. Disse medlemmer mener dette kan skje gjennom et hurtigspor. Disse medlemmer mener at så lenge hurtigsporet organiseres på riktig måte, vil det legge til rette for at flyktninger kommer raskest mulig ut i jobb. Men disse medlemmer er opptatt av at hurtigsporet blir kvalitetssikret.

Disse medlemmer viser til at tilgangen på boliger er den største bekymringen til kommunene for å kunne klare å bosette flyktninger. Disse medlemmer viser til at Husbankens tilskudd til utleieboliger har vært et godt tiltak for å bidra til flere utleieboliger, men disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har videreført tilskuddet til utleieboliger. Disse medlemmer mener at å gjeninnføre ordningen vil kunne bidra til å lette på presset på det private leiemarkedet samt hjelpe kommunene som sliter med tilgangen til utleieboliger.

Disse medlemmer viser til at Danmark har lykkes bedre med sysselsettingen av ukrainske flyktninger enn Norge. Tall fra Det nationale integrationsbarometer i Danmark viser at andelen ukrainere i jobb i alderen 18 til 66 år per mars 2024 var på 55 pst. mens tall fra SSB viser at andelen ukrainere i jobb i alderen 20 til 66 år var på 19,2 pst. per mars 2024. Disse medlemmer viser til at i Danmark tilbyr kommunene et «Selvforsørgelses- og hjemrejseprogram» etter bosetting med danskopplæring og arbeidsrettede tilbud, inkludert tilbud om arbeidspraksis og arbeid med lønnstilskudd. Hovedmålet er rask selvforsørgelse og arbeid innen ett år. Disse medlemmer mener Norge har mye å lære av Danmark, og mener det er viktig at introduksjonsprogrammet blir mer arbeidsrettet.

Disse medlemmer mener det er viktig at flyktninger blir værende i den kommunen de er bosatt i. Disse medlemmer viser til Innst. 453 S (2022–2023), hvor komiteens medllemmer fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om å sikre krav om selvforsørgelse ved sekundærflytting, slik at flyktninger må bo i første bosettelseskommune inntil de er selvforsørgende. Disse medlemmer viser til at en høy forekomst av sekundærflytting er en utfordring for de kommunene som opplever dette, og dette gjelder særlig en del kommuner i det sentrale østlandsområdet som regnes som de mest sentrale kommunene i sentralitetsgruppe 1 og 2. Dette setter både det kommunale apparatet for å ivareta flyktninger under press, og det legger press på kommunens økonomi. En konsekvens av dette er at tilbudet den aktuelle kommunen kan gi flyktninger, svekkes. Disse medlemmer viser til at en annen mulig konsekvens av et stort tilsig av flyktninger som ikke er selvforsørgende i en kommune, er at det etableres områder hvor det primært bor flyktninger som står utenfor arbeidslivet. Dette har vist seg svært uheldig for integreringen av flyktninger, og det er en betydelig fare for at det i slike områder kan utvikle seg såkalte parallelle strukturer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslaget og forslagsstillernes begrunnelse. Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på at det er viktig at det brukes mer tid og ressurser på å styrke integreringstilbudet ute i kommunene fremfor å fokusere på å skremme mennesker på flukt fra å søke beskyttelse i Norge. Etter Russlands invasjon og fullskala angrepskrig mot Ukraina har Norge tatt imot mer enn 78 000 ukrainske flyktninger, og alt tyder på at det vil komme enda flere så lenge krigen pågår. I likhet med forslagsstillerne mener disse medlemmer det er svært uheldig at norske myndigheter den siste tiden har brukt mye ressurser på å stramme inn på tilbud og støtte til flyktningene samt å informere aktivt mot å komme til Norge. Norske myndigheter kjører et kappløp mot bunnen for ikke å være bedre enn sine nordiske naboer, og disse medlemmer mener dette på sikt også kan gå negativt ut over integreringsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at de høye ankomsttallene fra Ukraina merkes i Kommune-Norge. Mange kommuner sliter allerede med dårlig økonomi, noe som forverres av det økte presset på kommunale tjenester og tilbud. Disse medlemmer understreker at kommunene i Norge har utvist en enorm solidaritet med krigsflyktningene, og at de har gjort en beundringsverdig jobb med å bosette og gi tilbud til de nyankomne ukrainske flyktningene. Norske kommuner stiller opp for de som er drevet på flukt, og det kommer de til å fortsette å gjøre så lenge de kan. Kommunene spiller en helt sentral rolle i integrerings- og bosettingsarbeidet som skjer i Norge, og for å lykkes trenger de en solid verktøykasse og forutsigbare økonomiske rammevilkår.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre at kommunene kompenseres tilstrekkelig for merkostnadene ved å ta imot flyktninger, og tiltak for å sørge for at eldre og andre som flykter til Norge, og som av ulike årsaker ikke er arbeidsføre, har en forutsigbar og verdig inntektssikring i livet sitt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger og tilhørende virkemidler for å gjøre det enklere å få tilgang på boliger i bosettingsarbeidet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til incentiver for å gjøre det mer attraktivt for flyktninger å bli boende i den kommunen der de er bosatt under gjennomføringen av introduksjonsprogrammet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at godkjenning av utenlandsk utdanning for ofte tar for lang tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener dette problemet må løses ved økt kapasitet til å håndtere søknadene fremfor at det innføres et hurtigspor for enkelte nasjonaliteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et hurtigspor for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge.»