2.1 Generelle merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at regjeringen mener at innvandring til
Norge skaper både muligheter og utfordringer. Flertallet merker
seg at regjeringen mener det er viktig at flere innvandrere kommer seg
i arbeid, og at regjeringens hovedmål for integreringspolitikken
er å få flere i arbeid. Flertallet merker seg
at sysselsettingsandelen blant innvandrere har økt de siste årene,
men at sysselsettingsandelen fortsatt er lavere enn blant befolkningen
for øvrig. Flertallet viser til at yrkesdeltagelsen
blant kvinnelige innvandrere er lavere enn blant mannlige innvandrere. Flertallet merker seg at innvandrere
er overrepresentert i yrker som er fysisk belastende, og at de har
en mer usikker tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen ellers.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker en integreringspolitikk
hvor samfunnet både stiller krav og stiller opp. At alle som kan
være det, er i jobb, er grunnleggende for å redusere fattigdom,
utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling. Det er også avgjørende
for velferdsstatens bærekraft. Arbeid betyr økonomisk selvstendighet, mestring
og tilhørighet. Det gir også nettverk og mulighet for å praktisere
og lære norsk.
Disse medlemmer viser
til at Norge har lykkes bedre med integreringen enn mange land det
er naturlig å sammenligne seg med. Flere barn og unge med innvandrerbakgrunn
går i barnehage, gjør det bra på skolen, fullfører videregående
opplæring og tar høyere utdanning. Sysselsettingen blant innvandrere
har også økt mer enn hos resten av befolkningen de siste årene.
Disse medlemmer viser
til at det likevel fortsatt er mange innvandrere som står utenfor
arbeidslivet, eller som faller ut etter kort tid. Personer med innvandrerbakgrunn
er overrepresentert blant personer som har dårligere levekår, vedvarende
lavinntekt og dårlige boforhold. Særlig mange barn med innvandrerbakgrunn vokser
opp i lavinntektsfamilier, uten de samme mulighetene til å delta
på trygge fellesskapsarenaer som andre barn. Altfor mange opplever
også rasisme og diskriminering, og negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold er et problem i noen miljøer.
Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende at samfunnet fortsetter å styrke innsatsen
og fører en integreringspolitikk som får flere ut i arbeid eller
utdanning, sikrer velferden og forebygger kriminalitet. Disse medlemmer viser til at integrering
handler om innsats i bredden av samfunnet, både i arbeidslivet, på
skolen og ute i lokalsamfunnene. Det handler om arbeid og økonomi,
men også om helse, likestilling og skole. For at samfunnet skal
lykkes med å styrke integreringen, må alle sektorer være med.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at innvandring til Norge har bragt med seg mye positivt. Økt mobilitet
bidrar til innovasjon og økt verdiskaping. Norge har blitt et mer
mangfoldig samfunn. Arbeidsinnvandring til Norge har vært avgjørende
for å sikre økonomisk vekst. Samtidig bidrar innvandring til utfordringer
som må løses gjennom god integrering. Flertallet vil
forbedre integreringen, og mener det er viktig for å oppnå målet
om muligheter for alle. Flertallet viser
til at innvandrere er en sammensatt og mangfoldig gruppe. Det er
mange ulike årsaker til at innvandrere kommer til Norge. Noen kommer
på grunn av arbeid, andre på grunn av studier eller for å forenes
med familien, og mange kommer på grunn av at de må flykte fra hjemlandet
sitt. Innvandrere kommer med ulike forutsetninger, og må derfor
ha en integreringsordning som er tilpasset hver enkelt. Flertallet mener det er en forutsetning
for å lykkes med en god integreringspolitikk at Norge har kontroll
på ankomstene til Norge, og at Norge ikke tar imot flere enn landet
kan integrere på en god måte.
Flertallet mener
det er nødvendig med en aktiv og treffsikker integreringspolitikk
for å beholde et samfunn med høy tillit mellom folk og for å gi
enkeltmennesker mulighet til å leve et godt og selvstendig liv.
Norge har rause velferdsordninger som finansieres gjennom høy arbeidsdeltagelse.
Det er avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn at flere kommer
i jobb. Det er viktig at alle som kan jobbe, kommer seg ut i jobb.
Det er et mål å sikre at flere innvandrere kan forsørge seg selv og
sin familie. Flertallet mener også at
integrering handler om å kunne delta i det norske samfunnet og ha grunnleggende
respekt for og leve etter norske verdier. Dette er verdier som ytringsfrihet,
religionsfrihet, respekt for barn og kvinners rettigheter, friheten
til å leve et fritt liv og likestilling, for å nevne noe.
Flertallet mener
at den enkelte innvandrer spiller den viktigste rollen for å lykkes
med integreringen. Stat, fylkeskommuner, kommuner og lokalsamfunn skal
legge godt til rette for integrering gjennom deltagelse i introduksjonsprogram,
norskopplæring og inkludering i arbeidslivet. Samtidig krever integreringen
også stor egeninnsats fra den enkelte innvandrer. Flertallet vil
stille tydeligere krav og forventninger til hver enkelt. Flertallet mener at å stille tydelige
krav handler om å ha tro på og bry seg, og vise at det norske samfunnet
mener at alle har noe å bidra med til små og store lokalsamfunn.
Flertallet viser
til at mye med integreringen går i riktig retning. Flertallet viser
til at flere norskfødte med innvandrerforeldre enn tidligere fullfører
videregående skole, og er overrepresentert i høyere utdanning. Flertallet viser videre til at andregenerasjons innvandrere
også har vesentlig høyere arbeidsdeltagelse enn sine foreldre. Flertallet vil likevel påpeke at selv
om mange piler peker i rett retning, er det fortsatt store integreringsutfordringer. Flertallet viser til at tall fra SSB
viser at innvandrere er overrepresentert blant familier i vedvarende
lavinntekt, de deltar i mindre grad i arbeidslivet enn befolkningen
for øvrig, og særlig innvandrerkvinner står i for stor grad for
langt unna arbeidslivet. Flertallet viser
til at det er en opphoping av levekårsproblemer i enkelte områder
og at mange innvandrere utsettes for rasisme og diskriminering, vold,
tvang og negativ sosial kontroll. Flertallet peker på
at levekårsutfordringer er en faktor som bidrar til økt grad av
kriminalitet og risiko for rekruttering til kriminelle nettverk.
Flertallet mener
kvalifisering er en sentral nøkkel til å lykkes med integreringen. Flertallet viser til at formelle kvalifikasjoner
og gode norskkunnskaper gir grunnlag for å komme seg varig inn i
det norske arbeidsmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet stiller store
krav til kompetanse. Flertallet mener
en god skole også er avgjørende for å sikre alle barn like muligheter,
uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre har ledet an i alle de store
integreringsløftene i Norge de siste 20 årene. Disse
medlemmer viser til introduksjonsloven i 2003 og integreringsloven
som begynte å virke fra 1. januar 2021. Integreringsloven la større
vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram, med
mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse, i tillegg til
at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og
at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
i meldingen bygger videre på integreringsreformen gjennomført av
regjeringen Solberg. Det er positivt at reformen kan virke over
tid gjennom vekslende regjeringer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener en integrering først er vellykket
når norske lover, regler og verdier etterleves og respekteres, når
man er selvforsørget og en aktiv del av sitt lokalsamfunn, og når
gutter og jenter, kvinner og menn får ta del i de frihetsverdiene
som Norge er bygget på. Disse medlemmer mener
det er viktig å møte innvandrere med rimelige krav og klare rammer.
Det er innvandreren selv som har hovedansvaret for å tilpasse seg
et liv i Norge. Dette innebærer et oppgjør med tanker, ideer og ideologier
som er uforenlige med norske verdier. Disse medlemmer mener
at arbeidslinjen, frihet, demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet,
likestilling mellom kjønnene, respekt for barns rettigheter og konfliktløsning
gjennom rettstaten og rettsapparatet er viktige verdier som også
innvandrere i Norge må tilpasse seg. Disse
medlemmer mener at det å stille krav til innvandrere er å
vise dem respekt. Gjennom å stille krav til gjennomføring av norsk-
og samfunnskunnskapsundervisning og arbeidstrening som vilkår for
å få offentlige ytelser, vil kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere,
og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, sikres ved at
norsk blir et felles språk for alle.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner målet for integreringspolitikken
må vere at alle som bur i Noreg, skal kunne leve eit godt og sjølvstendig
liv, også dei som har innvandra eller flykta til Noreg. Det er ulike
grunnar til at menneske med utanlandsk bakgrunn har kome til landet,
men alle har behov for å få sine grunnleggande behov dekte, og denne medlemen meiner at det er svært
viktig at alle får lære norsk, også dei som kjem som familieinnvandrar,
arbeidsinnvandrarar eller dei som er over 55 år. I hovudsak går
integreringa bra i Noreg, noko ein ser ved at mange unge med innvandrarbakgrunn
lukkast i utdanning og arbeid. Samtidig er det utfordringar med både
vedvarande låginntekt, diskriminering og tilgang til bustader for
alle. Denne medlemen meiner mellom anna
at det må gjerast ein innsats for å auke innvandrarkvinner si deltaking
i arbeidslivet, styrke norskopplæringa og ta utfordringar med æreskultur
på alvor. Rasisme, framandfrykt og diskriminering må kjempast imot
i alle lag av samfunnet.
Denne medlemen meiner
det vil lønne seg å satse tungt på integrering gjennom språkopplæring
og kvalifisering for arbeid. Det må sørgast for ressursar til å fylgje
opp dei krava som blir stilt av styresmaktene, slik at den einskilde
kan oppleve meistring og få motivasjon til å delta i samfunnet. Denne medlemen meiner ein god start på
tida i Noreg vil gje eit godt utgangspunkt og stimulere til auka
deltaking. Denne medlemen meiner at
å kjempe imot fattigdom og sikre gode og trygge buforhold er eit
svært viktig fundament for å bygge eit likestilt og trygt samfunn
for alle. Det er ingen som blir integrert og motivert av å ha barn
som veks opp i fattigdom. Tvert imot vil det gjere menneske meir
sårbare og auke faren for sosiale og helsemessige problem i livet. Denne medlemen meiner inkludering av
innvandrarar må starte frå dag éin når nye kjem til landet. God
og relevant norskopplæring for alle er ein føresetnad for deltaking
i arbeids- og samfunnsliv. Medan nykomne går gjennom opplæring og
kvalifisering, må den økonomiske stønaden frå staten vere mogleg
å leve av, slik at den einskilde opplever grunnleggande økonomisk
tryggleik. Denne medlemen meiner at
ein aukande tendens mot meir midlertidige opphaldsløyve kan bremse
integreringsarbeidet. Denne medlemen meiner
det er viktig å legge til rette for individuelle kompetanseløp som
tettar gapet mellom kva arbeidslivet krev, og det den einskilde
har av kompetanse og praktisk erfaring.
Denne medlemen merkar
seg at regjeringa vil revidere integreringslova med mål om å styrke
ordningane for nykomne innvandrarar. Denne
medlemen viser til integreringsmeldinga og problemet med at barn
og familiar vert buande lenge på asylmottak fordi ein av foreldra
ikkje får opphaldsløyve, og difor ikkje kan busettast. Denne medlemen viser til at dette kan
løysast med å gjennomføre Baumann-rapporten si tilråding om å innføre
alternativ til utvising for brot på utlendingslova i saker der barn
er involverte, og at regjeringa gir instruks til UDI og UNE om at
barns beste skal vektast tyngre i forvaltninga av utlendingslova. Denne medlemen viser til Redd Barna sitt
høyringsinnspell, der dei peikar på at også barneperspektivet bør
styrkast.
På denne bakgrunnen fremjar denne
medlemen følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa
kome tilbake til Stortinget med forslag til lovfesting av prinsippet
om barns beste etter barnekonvensjonen artikkel 3, barns rett til å
bli høyrde etter barnekonvensjonen artikkel 12 og barns rett til
leik og fritid etter barnekonvensjonen artikkel 31.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at barnekonvensjonen
gjennom menneskerettsloven er gjort til norsk lov. Prinsippet om
at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn,
er videre gjentatt blant annet i utlendingsloven § 38 (opphold på
humanitært grunnlag), § 49 (familieinnvandring) og § 70 (utvisning).
Det finnes i tillegg en rekke andre bestemmelser i utlendingslovgivningen
som gir særskilte rettigheter til barn, og som ivaretar barneperspektivet.
Herunder er det også særskilte regler om høring av barn i utlendingsloven
§ 81, utlendingsforskriften § 17-3 til § 17-5 og om begrunnelse
i vedtak som berører barn i utlendingsforskriften § 17-1 a.
Disse medlemmer viser
videre til at Justis- og beredskapsdepartementet med grunnlag i
Vedtak nr. 71 (2023–2024) om å følge opp ett av punktene i den såkalte
Baumann-rapporten, nylig gav instruks til UDI med føringer om når
det i stedet for utvisning skal treffes vedtak om inntil tre års
tilleggstid for at en fremtidig søknad om permanent oppholdstillatelse
skal innvilges.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Meld. St. 17 (2023–2024) og komiteens merknader
i innstillingen her. Det er dette medlems syn
at innvandring beriker Norge og har skapt mangfold og bidratt positivt til
det norske samfunn.
Dette medlem mener
at målet med integreringspolitikken må være å sikre at alle som
kommer til Norge, som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, gjennom
familieinnvandring og så videre, får muligheten til en trygg og
god fremtid i Norge. Dette sikres gjennom å gi dem opplæring i norsk,
lære dem om det norske samfunnet, en desentralisert bosettingspolitikk,
et introduksjonsprogram som ruster dem godt på veien inn i arbeidslivet
eller videre utdanning, og som sikrer en sterk tilhørighet til lokalsamfunnet
og storsamfunnet. En vellykket integreringspolitikk fremmer også
likestilling og bidrar positivt til demokratiet.
Dette medlem understreker
at for flyktninger er det viktig å kompensere for at mange har vært
tvunget til å avbryte utdanning og arbeid i sine hjemland. Derfor er
det behov for gode ordninger som gjør flyktninger og innvandrere
i stand til å kunne ivareta sine rettigheter og plikter og bli en
inkludert del av samfunnet, som rett til arbeid, norskopplæring
og tolketjenester. Dette medlem viser
til at Rødt ønsker en politikk som fremmer inkludering og integrering
framfor assimilering. Mennesker som kommer til Norge av ulike grunner, skal
møte en inkluderende bolig-, arbeids-, skole- og utdanningspolitikk
som sikrer at det er plass til alle, og som hindrer segregering.
Dette medlem viser
til at integreringen i Norge i hovedsak går bra. Mange unge med
innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning og lykkes på skolen og i
arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet har også økt mer blant innvandrere
enn hos den øvrige befolkningen. Samtidig er det utfordringer. Mange
innvandrere står utenfor arbeidslivet, og dessverre faller mange
ut av arbeidslivet. Mennesker med innvandrerbakgrunn er fremdeles
overrepresentert når det gjelder fattigdom, dårligere levekår og
boforhold. Dette medlem viser til at
dette i stor grad går ut over barn og unge med innvandrerbakgrunn
som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, og at mange
unge med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn opplever rasisme og
diskriminering. Dette medlem mener dette
er utfordringer som samfunnet må løse.
Dette medlem mener
en integreringspolitikk som satser på språkopplæring, arbeidskvalifisering,
utdanning og styrket tilhørighet til det norske samfunnet, vil lønne
seg for den enkelte, for velferdsstaten og for samfunnet både lokalt
og nasjonalt. Innvandrere er en viktig ressurs for Norge, og det
er derfor viktig at integreringspolitikken fra første dag evner
å ruste den enkelte til et liv i Norge. Dette
medlem mener derfor at integreringspolitikken må sees i sammenheng
med andre politiske områder, som boligpolitikk og sosial utjevning.
En sosial boligpolitikk og en økonomisk politikk som utjevner og
omfordeler, kombinert med en integreringspolitikk som fra første
dag satser på å gi god norskopplæring, arbeidstrening, kvalifisering
og utdanning, vil gjøre at flere finner seg til rette i fellesskapet,
det vil føre til individuell mestring, likestilling og motvirke sosiale
og helsemessige utfordringer.
Dette medlem viser
til at Norge er ett av få land i Europa som fremdeles praktiserer
tilbakekall av statsborgerskap og oppholdstillatelse uten en foreldelsesfrist.
Dette medfører at mennesker og familier som har vært i Norge i mange
år, noen i generasjoner, som har bygd sitt liv her, deltatt i arbeidsliv
og samfunnet og som er godt integrerte, kan stå i fare for å miste
statsborgerskap eller oppholdstillatelse på grunn av feil eller
brudd på utlendingsloven som skjedde mange år tilbake i tid. Dette medlem understreker at en slik
praksis har negative konsekvenser for den enkelte, for deres familie
og for lokalsamfunnet. Særlig går det negativt utover barn som opplever
at en forelder blir fratatt statsborgerskap eller oppholdstillatelse,
og som i verste fall blir utvist fra Norge. Dette
medlem vil derfor understreke nok en gang at det er viktig
at barns beste veier tungt i saker som gjelder utvisning eller tilbakekall
av oppholdstillatelse og statsborgerskap, at regjeringen følger
opp Baumann-utvalgets anbefalinger, og at det innføres en foreldelsesfrist
for brudd på utlendingsloven.
Dette medlem mener
at utfordringene som finnes på integreringsfeltet, kan løses i fellesskap
gjennom målrettede tiltak.