Havvind
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at havvind er pekt ut
som en ny fremtidsnæring for Norge. Stortinget har sluttet seg til
et mål om å lyse ut 30 GW havvind innen 2040, og påpekte i Innst.
446 S (2021–2022) en rekke rammer for denne utbyggingen, herunder
at det skal tilstrebes naturpositive prosjekter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
til at det er behov for jevnlig tildeling av areal og forutsigbare
rammevilkår for å realisere målet om å bygge ut 30 GW havvind i
Norge. Disse medlemmer mener det bør
tas sikte på å lyse ut 3 GW årlig fra 2025, etter modell av petroleumsforvaltningen. Det
er samtidig avgjørende at rammevilkårene avklares, slik at aktørene
som skal bygge ut vet hva de har å forholde seg til.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti forutsetter samtidig at det gjøres
grundige miljøkartlegginger av hvert enkelt område som lyses ut,
og at en eventuell utbygging ikke går på bekostning av verdifulle
økosystemer eller vesentlige naturverdier. Disse medlemmer mener
videre det er helt avgjørende at regjeringen legger til rette for
god sameksistens mellom ulike næringer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til behandlingen av Innst. 496 S (2022–2023) hvor følgende punkter
ble vedtatt:
«II
Stortinget ber regjeringen sikre at kartlegging
av havmiljøet og sjøfugl integreres i beslutningsgrunnlaget fram
mot konsesjonsbehandling for anlegg for kraftproduksjon til havs.
III
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2024, legge fram en helhetlig plan for naturkartlegging
for de områdene som blir aktuelle for havvindutbygging.
IV
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at det gjennomføres følgeforskning i utbyggings- og driftsfasen
av Sørlige Nordsjø II. Det skal legges vekt på havvindparkens påvirkning
på natur og miljø, og at denne kunnskapen aktivt tas i bruk og integreres
i det videre arbeidet med å følge opp god sameksistens og bærekraft innen
havvind.»
Disse medlemmer viser
videre til vedtak 737 som ble gjort i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 446 S (2021–2022):
«Stortinget ber regjeringen sikre at
utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon
på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn
tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres
på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning
over tid.»
Vedtak 740 i forbindelse med behandlingen av
samme innstilling lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
forvaltningsplanen for norske havområder bidrar til å samle og oppsummere
tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter av havvind, og bidra til
grundig kartlegging for alle deler av havmiljøet i områder som er,
og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Relevant kunnskap legges
til grunn og skal benyttes ved utlysning av områder samt for natur- og
miljøkrav til utbygging og drift.»
Disse medlemmer mener
utbygging av havvind er avgjørende for å sikre ny fornybar energi,
og for å omstille Norge bort fra petroleumsnæringen til andre næringer.
Samtidig er det viktig å anerkjenne at all kraftproduksjon kan ha
negativ naturpåvirkning, også havvind. Det er derfor svært viktig
med en helhetlig arealforvaltning som begrenser påvirkningen på
marine økosystemer og sjøfugl, og at en stiller nødvendige krav til
teknologivalg og drift som gjør at havvindutbyggingen kan få positiv
naturpåvirkning, i tråd med Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til Meld. St. 21 (2023–2024) som går gjennom noe av den tilgjengelige
kunnskapen om miljøpåvirkning fra havvind, blant annet at bunnfaste
havvindanlegg kan tiltrekke seg flere marine arter og at mange arter
beiter og reproduserer i anleggene. Meldingen viser videre til at
vindkraft til havs kan påvirke sjøfugl, trekkfugler og flaggermus
blant annet på grunn av kollisjonsfare.
Disse medlemmer vil
likevel understreke at det fortsatt er store kunnskapshull om naturpåvirkning
av ulike typer turbiner og teknologivalg, og hvordan havvind kan
bidra positivt til havmiljø og fiskeri. Flere land driver nå med
forskning på samspillet mellom havvind og natur, og det er viktig
at Norge følger med og bidrar til denne felles kunnskapsutviklingen.
I Norge er det fortsatt stort behov for naturkartlegging av områder som
er aktuelle for havvind, slik Stortinget har bedt om. Dette er nødvendig
både for å finne de områdene hvor havvind har minst mulig negativ
påvirkning på natur og fiskeri, men også for å kunne stille krav
i konsesjonen for den enkelte havvindpark som er tilpasset naturmiljøet.
Disse medlemmer mener
det er vesentlig at havvindutbyggingen sees i sammenheng med annen aktivitet
i norske havområder. Den helhetlige vurderingen av havvind opp mot
andre næringer burde vært gjort i forvaltningsplanene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til høringsuttalelser
til høringen av prekvalifiseringskriterier og auksjonsmodell for
Sørlige Nordsjø II fra aktørene Naturvernforbundet, Sabima, Greenpeace
og ZERO, som alle ba om kvalitative kriterier i auksjonen og at
miljø måtte hensyntas strengt her.
Høringsuttalelsene viser til at andre land som
bygger ut havvind i Nordsjøen bruker kvalitative kriterier i auksjonen,
og disse medlemmer mener at regjeringen
dermed synliggjør at de har lavere miljøambisjoner for havvindutbyggingen
enn disse landene.
Komiteens medlem
fra Rødt er uenig i at det er viktig å bygge ut havvind i
Norge nå. Dette medlem påpeker at det
mangler svært mye kunnskap om havvindutbyggingens konsekvenser for
livet i havet og fiskeriene, noe Havforskningsinstituttet senest
understreket i 2023. Dette kommer også fram av direktoratgruppens
arbeid med identifisering av nye områder for fornybar energiproduksjon
til havs. Dette medlem vil legge til
grunn et føre-var-prinsipp og ikke åpne områder for havvind i Norge
enda.
Dette medlem viser
til at Stortinget i behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022) vedtok
at
«Stortinget ber regjeringen sikre at
utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon
på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn
tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres
på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning
over tid.»
Dette medlem mener
at regjeringen gjennom valget av kriteriene for utlysning av Sørlige
Nordsjø II ikke fulgte dette opp. Dette medlem peker
på at bærekraft kun ble vurdert i prekvalifiseringen, og at det bare
var minstekrav til dette og ikke rangering av måloppnåelsen under
prekvalifiseringen.
Dette medlem registrerer
at denne stortingsmeldingen heller ikke følger opp Stortingets vedtak
ved behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022) om en helhetlig plan
for naturkartlegging for de områdene som blir aktuelle for havvindutbygging.
Det skrives at kartleggingen er i gang, men det er ikke lagt fram
en plan for dette, og det gjelder arealer som skal utlyses så tidlig som
2025. Dette medlem frykter at de lave
miljøambisjonene fortsetter for den videre havvindsatsingen.