Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
Guro Holm Skillingstad, viser til representantforslag Dokument
8:134 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Grete
Wold og Kari Elisabeth Kaski om nattog til København.
Komiteen påpeker
at det frem til år 2000 var mulig å ta nattog fra Oslo til København,
men at togtilbudet mellom byene gradvis har blitt dårligere. Komiteenmerker seg at Danmark har satt
av penger til et nattogtilbud mellom København og Oslo, og at Jernbanedirektoratet
i sin rapport fra 2021 konkluderer med at det er markedsgrunnlag
for et nattogtilbud mellom Oslo og København.
Det har vært gjennomført skriftlig høring i
saken. Komiteen merker seg at det kom
fire høringssvar innen fristen, hvorav alle støtter forslagene.
Komiteen merker
seg statsrådens svarbrev 26. april 2024, som blant annet viser til
regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 der det
påpekes at en ny fjerntogstrategi må utredes frem mot neste NTP.
Brevet ligger som vedlegg til innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, deler forslagsstillernes
ønske om et bedre togtilbud, også om natten.
Flertallet mener
at spørsmålet om etablering av nattog på enkeltstrekninger er avhengig
av etterspørsel fra de reisende, lønnsomhet for operatørene, tilgang
på togmateriell og logistikkmessige forhold i ruteplanleggingen,
og er ikke bare et bevilgningsspørsmål for politikere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det allerede har
vært dialog med de tre aktuelle togoperatørene, og at det er enighet
om at et eventuelt tilbud må basere seg på moderne sovevogner. Det
er i dag i praksis ikke tilgang på brukte sovevogner, og i Norge
finnes det ikke tilgjengelige tog som er egnet for å kjøre nattog.
Etter disse medlemmers oppfatning
har spørsmålet om et grensekryssende nattogtilbud blitt mer komplisert
etter at de statseide jernbaneselskapene har blitt splittet opp
og konkurranseutsatt, i tillegg til at ulike strekninger har blitt
satt ut på anbud, og at eierskapet og vedlikeholdet av togmateriellet
er fragmentert.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre merker seg at i september 2021 ga regjeringen Solberg
Jernbanedirektoratet i oppdrag å arbeide med nødvendige avklaringer
med siktemål å få på plass et nattogtilbud til København. Disse medlemmer er positive til intensjonen
i representantforslaget, men er av den oppfatning at det er unaturlig
å pålegge togselskapene å få rutetidene til å korrespondere.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
ta kontakt med danske og svenske myndigheter for sammen å vurdere
muligheten for å åpne en nattogrute mellom Oslo og København.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at togforbindelser internasjonalt
må foregå på markedsmessig grunnlag. Det offentliges rolle skal
begrenses til å legge til rette for virksomheten samt sørge for
holdbar infrastruktur og et vedlikehold som gir et stabilt driftsgrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
for etablering av et nattogtilbud mellom Oslo og København, med
det dette innebærer av materialanskaffelser og annet.»
Disse medlemmer viser
til Jernbanedirektoratets utredning fra 1. november 2021 (Vurdering
av nattog Oslo–København) som konkluderer med at det er et markedsgrunnlag
for et nattogtilbud mellom Oslo og København. Direktoratet påpeker
at
«[s]vært mange reiser med fly mellom
de to byene, og det er sannsynlig at mange som i dag reiser med
fly vil ha et ønske om å benytte seg av et mer miljøvennlig nattog-tilbud.»
Regjeringen har tidligere uttalt at mangelen
på nye sovevogner i Europa er en vesentlig grunn til at tilbudet ikke
realiseres. Det finnes likevel tilbydere som bygger om eldre togvogner
til sovevogner. Det er vesentlig at departementet og Norske Tog
også vurderer slike alternativer når tilgangen på sovevogner og
hvilke som bør bestilles til strekningen, vurderes.
Disse medlemmer viser
også til høringsinnspillet til Fremtiden i våre hender som påpeker
klimaeffektene av å erstatte internasjonale flyreiser med tog. Organisasjonens
egen rapport «Towards a fair consumption space for all: Options
for reducing lifestyle emissions in Norway», utarbeidet av HotOrCool
Institute, beregner kuttpotensialet bak ulike klimatiltak ut ifra
hvor mye CO2 de sparer både på det norske territorielle
klimaregnskapet og når en regner inn utslipp aktivitetene skaper
i andre land. Ett av tiltakene med aller høyest kuttpotensial er
å erstatte internasjonale flyreiser med togreiser.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at det norske togtilbudet
til utlandet er altfor begrenset. Særlig gjelder dette tilbudet
til vårt naboland Danmark og København. Man ser også en tydelig
utvikling hvor togforbindelsene mellom Norge og Europa de siste
årene har blitt forverret. Skal en reise til danskenes hovedstad,
må en bytte tog i Gøteborg hvor det ikke er god korrespondanse til
København. Her må de reisende vente i én time. Også fra dansk side
er det et uttrykt ønske om at togforbindelsen til Norge må bli bedre.
I det danske statsbudsjettet for 2023 og 2024 ble det satt av penger
til nattogtilbud til Oslo, noe som ikke eksisterer i dag. Norske
myndigheter har imidlertid ennå ikke antydet om de konkret vil jobbe
for etablering av en nattogrute mellom København og Oslo.
Dette medlem mener
man fra norsk side må gjøre noe med dette nå, og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at togtilbudet Oslo–Gøteborg og Gøteborg–København korresponderer
på alle avganger for å sikre kortest mulig reisetid på strekningen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre merker seg at i regjeringens
forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 (Meld. St. 14 (2023–2024))
omtales nattog mellom Oslo og København (boks 14.4). Der heter det
at regjeringen ikke vil gå videre med kjøp av et slikt nattogtilbud
på nåværende tidspunkt, hovedsakelig fordi et slikt togtilbud ikke
vil være et effektivt miljøtiltak da det vil innebære vesentlige
behov for offentlige tilskudd. Disse medlemmer deler
ikke dette synspunktet og mener vi må gjøre alt vi kan for å omstille
samfunnet, og da må man tåle at klimavennlig infrastruktur koster
penger, akkurat som øvrig infrastruktur også gjør.