2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringen i Prop. 75 L (2023–2024) har fulgt opp Finanstilsynslovutvalgets utredning i NOU 2023:6, og fremmet forslag til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven). Komiteen har i den forbindelse gjennomført skriftlig høring, der det kom inn fire høringsinnspill, fra Finans Norge, Forbrukerrådet, Huseierne og Norges Eiendomsmeglerforbund.

Komiteen merker seg at den gjeldende finanstilsynsloven er fra 1956, og at det har skjedd en betydelig utvikling på feltet siden den gang, og ser derfor positivt på at man får på plass en ny og oppdatert lovgivning for Finanstilsynet.

2.2 Formål

Komiteen støtter at Finanstilsynets formål lovfestes i en formålsbestemmelse, og at tilsynets formål skal være å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Komiteens medlem fra Venstre støtter at det skal være en egen formålsbestemmelse i ny finanstilsynslov, og at hovedformålet er at Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Dette medlem deler videre departementets vurdering av at en slik formålsbestemmelse ikke skal være for detaljert og kunne stå seg over tid. Dette medlem støtter således departementets forslag til § 1-1. Dette medlem er imidlertid også enig med utvalget om at tilsynsvirksomheten skal være risikobasert og rettes inn mot de områdene hvor det er høy potensiell risiko eller store potensielle skadevirkninger. Samtidig deler dette medlem Advokatforeningens syn på at tilsynsvirksomheten må være proporsjonal og at en slik presisering av tilsynsvirksomheten lovfestes som en del av formålsparagrafen, og som et nytt annet ledd i § 1-1. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«I forslag til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) gjøres følgende endring:

§ 1-1 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Tilsynsvirksomheten skal være risikobasert og proporsjonal.»

2.3 Finanstilsynets oppgaver

Komiteen anser at Finanstilsynet har som sin kjerneoppgave å føre tilsyn med enkeltforetak, og at regelverksutvikling primært bør ligge til det politiske nivået, herunder Finansdepartementet. Der det måtte være eventuelle uklarheter om hvorvidt ansvaret tilligger Finanstilsynet eller Finansdepartementet, legger komiteen til grunn at Finansdepartementet sørger for en prosess som klargjør dette.

Komiteen merker seg at flere av høringsinstansene har vært opptatt av hvordan man kan styrke forbrukernes interesser og posisjon i finansmarkedene, noe også Stortinget ga uttrykk for i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Komiteen vil derfor understreke at dette er et viktig hensyn også Finanstilsynet må bidra til å sørge for at blir ivaretatt, som en del av tilsynets arbeid.

I forbindelse med Finansmarkedsmeldingen for 2024, er også konkurransen i bankmarkedet og mulige virkemidler for å øke denne grundig omtalt. Komiteen legger derfor til grunn at regjeringen vil følge opp hensiktsmessige tiltak for å styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedet på en egnet måte fremover, i tråd med Stortingets intensjoner på feltet.

Når det ellers gjelder anmodningsvedtaket fra statsbudsjettet for 2024 om å «utrede hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedet, herunder om tilsynet med forbrukernes rettigheter i finansmarkedet bør samles i Finanstilsynet», vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merke seg departementets vurdering i proposisjonens punkt 4.2.5, der man viser til at Finanstilsynet i sin utredning har pekt på andre tiltak som kan være bedre egnet til å styrke forbrukernes posisjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at dette anmodningsvedtaket er omtalt og fulgt opp i Prop. 75 L (2023–2024) punkt 4.2.4 Utredning av forbrukervern i finansmarkedene. Det vises der til at verken Finanstilsynet eller Forbrukertilsynet anbefaler å gjøre endringer i gjeldende arbeidsdeling, og at begge tilsynene vurderer at dagens delte løsning fungerer godt.

Det vises i dette punktet også til at Forbrukertilsynet gjennom sitt tilsyn med alle forbrukerbransjer, innehar en spesialkompetanse som Finanstilsynet per i dag ikke besitter. Videre pekes det på at overlappende tilsyn også finnes på andre rettsområder, samt at den norske ansvarsfordelingen mellom finanstilsynsmyndigheten og forbrukertilsynsmyndigheten langt på vei er den samme som i våre nordiske naboland.

Dette flertallet støtter på denne bakgrunn at man ikke går videre med et arbeid med å samle forbrukernes rettigheter i finansmarkedet under Finanstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke regjeringens forslag til § 1-3 annet ledd. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Forbrukerrådet, der det framkommer at det fortsatt er vanskelig å få klarhet i hvordan ansvaret for tilsyn med finansbransjens markedsatferd er fordelt mellom Finanstilsynet og Forbrukertilsynet. Disse medlemmer mener at annet ledd i § 1-3 Tilsyn med foretak og markeder bør endres i tråd med Forbrukerrådets innspill, for å presisere at Finanstilsynet ikke bare skal se til, men føre tilsyn med at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet mener at Finanstilsynets ansvar for dette må presiseres i loven, og at det er viktig for å sikre at produktene som tilbys forbrukere, er transparente og lovlig utformet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov om Finanstilsynet (finanstilsyneloven) skal § 1-3 annet ledd lyde:

(2) Finanstilsynet skal føre tilsyn med at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.»

Komiteens medlem fra Venstre er i likhet med Finans Norge opptatt av at Finanstilsynets ansvar for tilsyn med enkeltforetak og markeder bør få en klarere regulatorisk forankring og prioritering fremfor andre oppgaver, som for eksempel regelverksutvikling og makroovervåking. Dette medlem mener også at det er Finansdepartementet som bør være makrotilsynsmyndighet for å sikre en helhetlig vurdering av ulike politikkområder og en koordinert fastsettelse av krav til finansforetakene. En slik organisering vil også sikre vektlegging av jevne konkurransevilkår samt hensynet til demokratisk legitimitet. Dette medlem er videre enig i Finans Norges vurderinger av at en noe økt uavhengighet for Finanstilsynet ikke må svekke Finansdepartementets koordineringsrolle.

Når det gjelder Finanstilsynets rolle i EØS-arbeidet og annet internasjonalt arbeid m.m., viser dette medlem til at det i Finanstilsynslovutvalgets mandat står at utvalget

«skal gjennomgå den eksisterende arbeidsdelingen og arbeidsformen mellom departement og tilsyn, og hvordan dette er nedfelt i lovverket i dag. Utvalget skal drøfte arbeidsdelingen og arbeidsformen, herunder vurdere alternative måter å innrette arbeidet på og hvordan tilsynets forvaltnings- og utredningsoppgaver bør fremgå av loven.»

Dette medlem beklager at utvalget i for liten grad har fulgt opp dette. Dette medlem er i likhet med bl.a. Finans Norge og Finansieringsselskapenes Forening bekymret over utviklingen, der en stadig større del av regelverksutredningen innen finansmarkedsområdet er gitt i oppdrag til Finanstilsynet, fremfor å oppnevne lovutvalg, nedsette arbeidsgrupper eller aller helst utføre utredningene selv.

Dette medlem mener at denne utviklingen reiser flere prinsipielle problemstillinger, bl.a. knyttet til sammenblanding av roller når Finanstilsynet både skal utrede, foreslå, forvalte og sanksjonere det samme regelverket. Dette medlem peker i likhet med Finans Norge på at Regelrådets gjennomganger viser at Finanstilsynet har en nokså mangelfull oppfølging av utredningsinstruksen, spesielt sett i lys av at EU-regelverket for finansnæringen nå samlet utgjør om lag 15 000 sider.

Dette medlem mener videre at det må kunne stilles spørsmål om kostnadsdekning når utredningsoppdragene gis i et så stort omfang til et underliggende forvaltningsorgan, samtidig som alle utgifter finansieres av foretakene under tilsyn gjennom ulike gebyr. Dette medlem mener det blir for enkelt når departementet avfeier denne prinsipielle bekymringen med en enkel og ubegrunnet setning om at «etter departementets syn er det ikke noen motsetning i at Finanstilsynet driver med både regelverksutvikling og tilsyn». Dette medlem mener prinsipielt at lov- og forskriftsforberedende arbeid bør utføres i departementet eller i arbeidsgrupper og utvalg nedsatt av departementet og finansieres over offentlige budsjetter.

2.4 Gjennomføring av tilsyn

Komiteen viser til proposisjonens kapittel 5 om gjennomføring av tilsyn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at forslag til lovregulering om opplysningsplikt i forbindelse med tilsyn i realiteten utvider opplysningsplikten, ved at ordlyden er foreslått endret fra

«Foretaket plikter når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll foretakets protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av enhver art.» (dagens lov § 3 annet ledd)

til forslag til ny § 3-1 første ledd:

«Foretak under tilsyn plikter å gi alle opplysninger som Finanstilsynet krever, og skal utlevere dokumentasjon og opplysninger på den måten Finanstilsynet fastsetter.»

Dette medlem mener det er både spesielt og vidtgående å lovfeste at foretak skal utlevere «dokumentasjon og opplysninger på den måten Finanstilsynet fastsetter». Selv om departementet i lovproposisjonen «legger [...] til grunn at Finanstilsynet vil praktisere bestemmelsen på en måte som hensyntar kost-/nyttevurderinger» kan en slik lovpresisering som er foreslått, forstås som at Finanstilsynet har frie hjemler til å kreve at opplysninger gis i bestemte format, bestemte uttrekk, bestemte funksjonaliteter mv. Det er videre ikke avgrenset at det gjelder opplysninger som de ulike selskapene faktisk besitter. Dette medlem vil videre vise til Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering), som nylig er behandlet i finanskomiteen. Her legges det opp til en rekke nye rapporteringskrav som Finanstilsynet skal føre tilsyn med, men som det kan være svært vanskelig og/eller krevende å innhente relevante data fra.

Dette medlem deler for øvrig Advokatforeningens vurderinger av forslaget til ny § 3-1 første ledd og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) gjøres følgende endring:

§ 3-1 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket plikter å gi alle opplysninger som tilsynet krever, og utlevere dokumentasjon og opplysninger som foretaket besitter på den måten Finanstilsynet fastsetter. Krav om utlevering i formater, sammenstillinger og liknende som foretakets egne systemer ikke støtter, og som ikke er påkrevet etter annet regelverk, er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Slike vedtak kan påklages etter forvaltningsloven kapittel VI.»

Når det gjelder Finanstilsynets virkemidler, viser dette medlem til at utvalget understreket at foretakenes behov for rettssikkerhet forutsetter en tilsynspraksis som er forutberegnelig, transparent og i samsvar med gjeldende rett, og videre at utvalget mener det er et økt behov for informasjon om hvilke vurderinger Finanstilsynet legger til grunn i sin oppfølging på tilsynsområdet. Dette medlem vil i likhet med Advokatforeningens høringsuttalelse understreke viktigheten av at Finanstilsynet både utarbeider veiledninger av egne tiltak, også på forespørsel, slik at foretakene innen rimelige grenser har mulighet til å innrette seg etter de forventninger Finanstilsynet har. Dette medlem er også enig med Finans Norge i at utvalget burde foretatt en nærmere drøftelse og problematisering av flere sider ved dagens tilsynsutøvelse, virkemiddelbruk og regelverksarbeid, og at rammene for Finanstilsynets veiledningsplikt burde fremgå av ny finanstilsynslov, f.eks. under kapittel 6, og ikke begrenses til forvaltningsloven § 11, slik departementet legger til grunn.

På generelt grunnlag mener dette medlem at Finanstilsynet har et forbedringspotensial når det gjelder rollen som veileder, og viser i den forbindelse til den svenske Finansinspektionen som eksempel til etterfølgelse.

2.5 Instruksjonsmyndighet

Komiteen vil understreke den uavhengige rollen som Finanstilsynet har i behandlingen av enkeltsaker. Komiteen er samtidig enig i vurderingen og forslaget om at man i særskilte tilfeller av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning skal beholde en instruksjonsadgang. Denne instruksjonsadgangen gjelder også i forbindelse med Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at Finanstilsynets operative virksomhet – tilsynsaktivitetene – skal være tilsynets suverene ansvar, og at kjernen i tilsynsaktiviteten er uavhengighet fra politiske myndigheter og politiske instrukser.

Dette medlem viser imidlertid til Finans Norges høringsuttalelse, hvor de skriver at:

«Finans Norge minner om at svært mye av tilsynsaktiviteten er relatert til EØS-regler, og dersom departementet ikke skal kunne utgjøre et korrektiv, så vil etter alt å dømme langt flere saker bli rettsliggjort og herunder fremlagt for ESA. Finans Norge kan vanskelig se at dette vil være hensiktsmessig, verken for næringen eller norske myndigheter. Vi støtter derfor utvalgets forslag om at departementets generelle adgang til å gi instrukser videreføres, slik at det blant annet kan gis klare føringer på hvordan lov og forskrifter skal forstås.

For de ulike foretakene under tilsyn ligger det dessuten et klart rettssikkerhetsaspekt i at departementet i kraft av sitt overordnede ansvar for finansreguleringen kan instruere Finanstilsynet i sin lovforståelse. Dette har også en konkurransemessig dimensjon ettersom tilsynets mandat som vertslandstilsyn ift. utenlandske foretaks virksomhet i det norske markedet er begrenset.»

Dette medlem er derfor enig med Finanstilsynslovutvalgets flertall om at instruksjonsmyndigheten bør beholdes i enkeltsaker som «påkrever vurdering av brede samfunnshensyn». Dette medlem deler også utvalgets vurdering av at den foreslåtte lovendringen innebærer at departementet fortsatt kan instruere Finanstilsynet i enkeltsaker som gjelder søknad om konsesjon mv. for banker, forsikringsforetak og infrastrukturforetak. Dette ut fra den betrakting at avgjørelsen i slike saker i noen grad kan gi rom for skjønn, foruten at eierskap over – og kontroll med – slik virksomhet kan berøre overordnede, samfunnsmessige interesser. Dette medlem viser videre til at både departementet og Finans Norge legger til grunn at dette er eksempler, og ikke en uttømmende liste av saker hvor departementet kan instruere Finanstilsynet.

Dette medlem mener imidlertid at dette bør framgå av loven slik Advokatforeningen har tatt til orde for, ved at det presiseres at det gjelder saker der beslutningsmyndighet er lagt til departementet. Dette medlem ser heller ikke at det er hensiktsmessig at det lovfestes at Finanstilsynet skal gis anledning til å uttale seg. Som det framgår i merknader over, vil Finanstilsynets syn allerede være godt belyst gjennom økt åpenhet og veiledere av egne vedtak og pålegg.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) gjøres følgende endring:

§ 1-4 første ledd skal lyde:

(1) Finanstilsynet kan ikke instrueres om behandlingen av enkeltsaker, med unntak av saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning eller saker der beslutningsmyndighet er lagt til departementet.»

2.6 Klager over Finanstilsynets vedtak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Venstre, støtter at det opprettes en egen uavhengig klagenemnd for behandling av klager på Finanstilsynets vedtak, og flertallet forutsetter at man i den forbindelse både sørger for tilstrekkelig kompetanse i nemnda og en akseptabel saksbehandlingstid.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre er enige med departementet i at det er lite aktuelt å begrense den forvaltningsrettslige adgangen til å påklage Finanstilsynets vedtak. Spørsmålet blir derfor om dagens praksis med klager skal rettes til departementet, eller om det skal – slik både departementet og utvalget foreslår – opprettes en egen uavhengig klagenemnd (Finanstilsynsklagenemnda), nærmere beskrevet i kapittel 5 i forslaget til ny lov. Disse medlemmer ser at det kan ha flere fordeler med en uavhengig klagenemnd, ikke minst ressursmessig i departementet slik at flere lov- og forskriftsutkast kan utarbeides her, jf. merknader over, men mener i likhet med Finans Norge, LO og Pensjonskasseforeningen at en fortsatt klageadgang til departementet gir en større mulighet for en bredere samfunnsmessig vurdering av vedtak enn det en ren faglig og uavhengig Finanstilsyns-klagenemnd vil ha. Dessuten er det heller ikke sikkert at opprettelse av en slik Finanstilsynsklagenemnd verken frigjør ressurser i departementet eller bidrar til raskere klage- og saksbehandling, all den tid det legges opp til at avgjørelser som Finanstilsynsklagenemnda treffer, kan klages til departementet, jf. forslag til ny § 5-1 tredje ledd.

Disse medlemmer er spesielt skeptiske til departementets forslag om at den foreslåtte Finanstilsynsklagenemnda skal behandle flere saker enn det utvalget foreslo, nærmere bestemt klager over avslag om partsinnsyn og offentlig innsyn. Denne typen saker krever ytterligere tilleggskompetanse og ressurstilgang i et nytt organ, som allerede finnes og som er godt innarbeidet i departementet. Disse medlemmer viser videre til at klageadgangen ikke er regulert i gjeldende lov om tilsynet med finansforetak mv., men er som hovedregel regulert etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) gjøres følgende endringer:

• 1) Kapittel 5 utgår

• 2) De foreslåtte kapitlene 6 og 7 blir hhv. kapittel 5 og 6

• 3) Foreslått § 6-1 og § 6-2, nå § 5-1 og § 5-2, skal lyde:

§ 5-1 Utgifter

(1) Finanstilsynets utgifter skal fordeles på de foretak som etter § 1-2 er under tilsyn, og på utstedere av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat, i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av foretak basert på Finanstilsynets relative ressursbruk etter nærmere regler fastsatt i forskrift.

(2) Finanstilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 15-1 tredje ledd, regnskapsførerloven § 7-1 tredje ledd og inkassoloven § 30 a tredje ledd skal utliknes på revisorer, revisjonsselskaper, regnskapsselskaper, statsautoriserte regnskapsførere og inkassoforetak.

(3) Departementet kan gi forskrift om den nærmere utgiftsfordelingen, herunder

• a. inndeling av grupper som nevnt i første ledd

• b. beregningsgrunnlaget for fordeling av utgiftene innen de ulike grupper av foretak, herunder tidspunktet for fastsettelse av beregningsgrunnlaget

• c. hvilke foretak som skal regnes for å være under tilsyn eller notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat i budsjettåret

• d. plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av konsesjonssøknader og saker som gjelder rett til å markedsføre fond i Norge fra utenlandske foretak

• e. fastsettelse av årlige minste og høyeste beløp som kan fordeles på det enkelte foretak innen hver gruppe av foretak

• f. at grupper av foretak skal unntas fra fordelingen av utgifter etter bestemmelsen her eller forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelsen.

(4) Ilagte bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 5-2 Granskninger mv.

(1) Finanstilsynet kan engasjere statsautoriserte revisorer og andre sakkyndige til å utføre oppdrag innenfor Finanstilsynets arbeidsområde.

(2) Finanstilsynet kan oppnevne utvalg til å foreta selvstendige granskninger innenfor Finanstilsynets arbeidsområde. Foretak under tilsyn og deres tillitsvalgte og ansatte har samme opplysningsplikt overfor et slikt utvalg som de har overfor Finanstilsynet etter § 3-1. Som ledd i granskningen kan utvalget kreve bevisopptak ved domstolene etter domstolloven § 44. Utvalgets medlemmer har tilsvarende taushetsplikt som angitt i § 2-7 første ledd og må for øvrig følge de bestemmelser som er fastsatt eller forutsatt ved oppnevningen.

(3) Departementet kan bestemme at utgiftene ved oppdrag som nevnt i første og annet ledd helt eller delvis skal refunderes av de foretak hvor oppdragene har vært utført.»

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til brev fra Finansdepartementet til Venstres stortingsgruppe datert 24. mai 2024 vedrørende lovteknisk bistand, hvor det framgår at det er foreslått i Prop. 74 LS (2023–2024) at tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon og oppgaven som tilbudsmyndighet overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Det foreslås også at bestemmelsene om Børsklagenemnden oppheves, og at klager på vedtak i saker om den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring og i tilbudspliktsaker behandles på samme måte som andre klager på Finanstilsynets vedtak. Det fremgår videre av Prop. 74 LS (2023–2024) at dette forslaget må ses i sammenheng med forslaget til ny finanstilsynslov, der det foreslås å opprette Finanstilsynsklagenemnda, som skal behandle de fleste klager på vedtak fattet av Finanstilsynet. Dersom ny finanstilsynslov ikke skal ha regler om en klagenemnd, vil det være behov for å foreslå egne regler om dette før oppgavene kan overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet.

Dette medlem legger til grunn at departementet vil fremme slike forslag dersom det foreslåtte kapittel 5 i ny finanstilsynslov ikke blir vedtatt.

Når det gjelder klagenemndas avgjørelse, viser dette medlem til merknader over, hvor det framgår at dette medlem av prinsipielle årsaker ikke støtter opprettingen av en ny uavhengig Finanstilsynsklagenemnd. Dette medlem understreker imidlertid – i likhet med departementet – at en eventuell ny nemnd ikke kan overprøve departementets myndighetsbruk. Dette vil i likhet med i dag bare kunne skje ved å reise sak for domstolene. Dette medlem er også enig med departementet i at en eventuell Finanstilsynsklage-nemnd ikke kan overprøve Finanstilsynets vedtak uten at et vedtak er påklaget til nemnda.

2.7 Organisering av Finanstilsynet

Komiteen viser til proposisjonens kapittel 8 om organisering av Finanstilsynet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at hovedregelen er at statlige forvaltningsorganer – herunder ulike tilsyn – ikke har egne styrer, men at det går en ubrutt styringslinje fra statsråden til den aktuelle virksomheten innenfor statsrådens ansvarsområde. Dette gjelder f.eks. for Datatilsynet, som er direkte underlagt digitaliserings- og forvaltningsministeren, Konkurransetilsynet, som er direkte underlagt næringsministeren, Arbeidstilsynet, som er direkte underlagt arbeids- og inkluderingsministeren, Forbrukertilsynet, som er direkte underlagt barne- og familieministeren, etc.

Som departementet også godt redegjør for under kapittel 8 i Prop. 75 L (2023–2024), tilsier både denne praksisen og veilederen «Bruk av styrer i staten» at Finanstilsynet som utgangspunkt ikke bør ha et styre, men bør ledes av direktøren og være direkte underlagt finansministeren. Departementet viser imidlertid til at den foreslåtte uavhengigheten i enkeltsaker, jf. lovforslaget § 1-4, kan tale for å ha et styre som kan «balansere og kontrollere» vurderingen fra administrasjonen. Dette medlem kan ikke se at det er en tungtveiende grunn for et eget styre, jf. tilsvarende uavhengighet i enkeltsaker av stor samfunnsmessig betydning som f.eks. er tillagt Konkurransetilsynet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) gjøres følgende endring:

Kapittel 2 skal lyde:

Kapittel 2 Organisering av finanstilsynet

§ 2-1 Direktør for Finanstilsynet

Finanstilsynet ledes av en direktør som ansettes av Kongen på åremål for en periode på seks år. Åremålet kan gjentas for ytterligere én periode på inntil seks år.

§ 2-2 Forhold til foretak under tilsyn

Finanstilsynets ansatte kan ikke være ansatt eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller tilsvarende organ i foretak under tilsyn.

§ 2-3 Begrensninger i adgang til å handle finansielle instrumenter

(1) Finanstilsynets ansatte kan ikke eie aksjer, obligasjoner, derivater og andre rettigheter til finansielle instrumenter utstedt av foretak under tilsyn.

(2) Finanstilsynets ansatte kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av instrumenter som handles på norsk regulert marked, multilateral handelsplass eller organisert handelsfasilitet.

(3) Finanstilsynets ansatte kan ikke eie andeler i verdipapirfond som har, eller har vedtektsbestemt at det i sin investeringsstrategi skal ha, en overrepresentasjon av finansielle instrumenter utstedt av foretak under tilsyn.

(4) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også handler som foretas i fremmed navn og for fremmed regning.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om Finanstilsynets ansattes plikt til rapportering om transaksjoner i finansielle instrumenter. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 2-4 Melding om lån og kausjon

(1) Direktøren for Finanstilsynet skal gi melding til departementet om lån som vedkommende har fått innvilget av et foretak under tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak. Direktøren skal gi melding til departementet om kausjon som vedkommende stiller for lån gitt av et foretak under tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak. Finanstilsynets ansatte skal gi tilsvarende melding om lån og kausjon til Finanstilsynet.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om Finanstilsynets ansattes plikt til å gi opplysninger om avtaler som nevnt i første ledd.

§ 2-5 Taushetsplikt

(1) Finanstilsynets ansatte, samt sakkyndige som Finanstilsynet har engasjert i medhold av § 6-2, har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de i sitt arbeid får kjennskap til om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter denne loven og forvaltningsloven gjelder også for personer og institusjoner som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet.

(2) Taushetsplikten etter denne loven og forvaltningsloven gjelder ikke overfor følgende institusjoner når opplysningene er nødvendige for at institusjonen skal kunne utføre oppgaver som følger av lov eller regler fastsatt med hjemmel i lov:

• a. Norges Bank

• b. Bankenes sikringsfond

• c. Den europeiske sentralbank og andre EØS-staters sentralbanker

• d. andre EØS-staters innskuddsgarantiordninger

• e. andre EØS-staters krisehåndteringsmyndigheter

• f. Single Resolution Board

• g. andre lands departementer som deltar i et kriseutvalg, jf. finansforetaksloven § 20-46

• h. tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i § 1-2, herunder Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet

• i. Det europeiske systemrisikorådet

• j. Det internasjonale valutafondet

• k. Verdensbanken

• l. Den internasjonale oppgjørsbanken

• m. Rådet for finansiell stabilitet

• n. EFTAs overvåkningsorgan

• o. Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• p. regulert marked med tillatelse etter verdipapirhandelloven

• q. verdipapirsentral med tillatelse etter verdipapirsentralloven

• r. sentral motpart med tillatelse etter verdipapirhandelloven.

(3) Departementet kan gi forskrift om at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor krisehåndteringsmyndigheter, og tilsynsmyndigheter når disse fører tilsvarende tilsyn som nevnt i § 1-2, fra land utenfor EØS. Departementet kan gi forskrift om Finanstilsynets utveksling av opplysninger med de myndigheter, organer og foretak taushetsplikten ikke gjelder overfor.»

I den grad det likevel er et flertall for å videreføre et eget styre, støtter dette medlem departementets syn om at et slikt styres virksomhet avgrenses til beslutninger knyttet til saker der departementets instruksjonsmyndighet er begrenset, og at styrets sammensetning reflekterer dette, jf. forslag til § 2-2. Dette medlem er også helt enig i departementets vurdering av at både Finanstilsynets administrative ledelse og departementet i utgangspunktet ikke skal bruke styret til andre oppgaver og unngå å bruke styret som et rådgivende organ som blir prosessdrivende eller byråkratiserende.

En slik regulering vil også bety en betydelig innskrenkning i forhold til dagens praksis og styreoppgaver og vil bidra til en ryddigere og tydeligere ansvarsavgrensning mellom direktør og styre.

Dette medlem deler også utvalgets syn på at det må være større åpenhet om styrets oppgaver, roller og beslutninger enn tilfellet er i dag, og imøteser en snarlig oppfølging og konkretisering av dette fra departementets side.

2.8 Utlikning av utgifter

Komiteen viser til proposisjonens kapittel 10 om utlikning av utgifter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under punkt 2.3 om Finanstilsynets rolle og arbeidsdelingen mellom departement og tilsyn knyttet til utredningsarbeid m.m. Dette medlem støtter det overordnede prinsipp om at tilsynets utgifter skal dekkes av og fordeles på foretakene under tilsyn basert på Finanstilsynets hovedoppgave, som er tilsyn og veiledning av foretakene beskrevet i § 1-2 i forslag til ny lov om Finanstilsynet. Dette medlem mener imidlertid at det kan diskuteres om det er disse foretakene som skal finansiere utredningsoppdrag knyttet til regelverksutforming mv. gitt på oppdrag av Finansdepartementet eller andre oppgaver som er tillagt Finanstilsynet utover tilsyn og veiledning. Dette medlem er derfor av den oppfatning at det bør inntas en tilleggsbestemmelse i loven som åpner for at Stortinget også kan fatte vedtak om rene driftsbevilgninger til Finanstilsynet som ikke utlignes på foretakene. Dette medlem viser videre til bl.a. Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) som nå er til behandling i finanskomiteen. I NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering, som ligger til grunn for lovproposisjonen, skriver utvalget bl.a.:

«Regelverket medfører imidlertid administrative konsekvenser for Finanstilsynet, idet reglene innebærer nye tilsynsoppgaver knyttet til etterlevelse av rapporteringskravene og tilsynet med revisorers (og eventuelle IASP-ers) attestasjon av bærekraftsrapporteringen. Finanstilsynet vil måtte bygge opp kompetanse i forbindelse med innføringen av regelverket, herunder vil det være behov for kompetanse knyttet til de nye rapporteringskravene og rapporteringsstandardene.»

På bakgrunn av innspill fra Finanstilsynet legger utvalget til grunn at det som minimum vil være behov for å styrke bemanningen med fire årsverk i Finanstilsynet for å føre tilfredsstillende kontroll med bærekraftsrapporteringen.

Dette medlem vil imidlertid vise til at CSRD-direktivet bare er starten på en omfattende regelverks- og rapporteringsutvidelse særlig knyttet til bærekraft og digital sikkerhet i finanssektoren, som vil bety en betydelig merbelastning for Finanstilsynet knyttet til oppfølging og tilsyn. Dette medlem viser bl.a. til den nylig framlagte Meld. St. 23 (2023–2024) Finansmarkedsmeldingen 2024, hvor det framgår at det per april 2024 var 147 EØS-relevante finansmarkedsrettsakter som var vedtatt i EU, men som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Dette medlem mener at dette er et ytterligere argument for å frigjøre ressurser i Finanstilsynet knyttet til oppdrag i forbindelse med lov- og regelverksutforming og bruke disse på utvidede tilsyns- og veiledningsoppgaver.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) skal § 5-1 femte ledd lyde:

(5) Bestemmelsene over er ikke til hinder for at Stortinget kan vedta øremerkede driftsbevilgninger til Finanstilsynet knyttet til avgrensende oppgaver som ikke naturlig finansieres av foretak under tilsyn.»

2.9 Oppsummering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, slutter seg til det fremlagte forslaget til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens lovforslag til § 1-3 annet ledd.

Komiteens medlem fra Rødt går imot regjeringens lovforslag til § 1-3 annet ledd og kapitlene 5, 6 og 7.

Komiteens medlem fra Venstre går imot regjeringens lovforslag til § 1-4 første ledd, §§ 2-1 til 2-7, § 3-1 første ledd og kapitlene 5, 6 og 7.