2.7 Organisering av Finanstilsynet
Komiteen viser til
proposisjonens kapittel 8 om organisering av Finanstilsynet.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at hovedregelen er at statlige forvaltningsorganer
– herunder ulike tilsyn – ikke har egne styrer, men at det går en
ubrutt styringslinje fra statsråden til den aktuelle virksomheten
innenfor statsrådens ansvarsområde. Dette gjelder f.eks. for Datatilsynet,
som er direkte underlagt digitaliserings- og forvaltningsministeren,
Konkurransetilsynet, som er direkte underlagt næringsministeren,
Arbeidstilsynet, som er direkte underlagt arbeids- og inkluderingsministeren,
Forbrukertilsynet, som er direkte underlagt barne- og familieministeren,
etc.
Som departementet også godt redegjør for under kapittel
8 i Prop. 75 L (2023–2024), tilsier både denne praksisen og veilederen
«Bruk av styrer i staten» at Finanstilsynet som utgangspunkt ikke
bør ha et styre, men bør ledes av direktøren og være direkte underlagt finansministeren.
Departementet viser imidlertid til at den foreslåtte uavhengigheten
i enkeltsaker, jf. lovforslaget § 1-4, kan tale for å ha et styre
som kan «balansere og kontrollere» vurderingen fra administrasjonen. Dette medlem kan ikke se at det er en
tungtveiende grunn for et eget styre, jf. tilsvarende uavhengighet
i enkeltsaker av stor samfunnsmessig betydning som f.eks. er tillagt
Konkurransetilsynet.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I forslag til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) gjøres
følgende endring:
Kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2 Organisering
av finanstilsynet
§ 2-1 Direktør for Finanstilsynet
Finanstilsynet ledes av en direktør som ansettes
av Kongen på åremål for en periode på seks år. Åremålet kan gjentas
for ytterligere én periode på inntil seks år.
§ 2-2 Forhold til foretak
under tilsyn
Finanstilsynets ansatte kan ikke være ansatt
eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller
tilsvarende organ i foretak under tilsyn.
§ 2-3 Begrensninger
i adgang til å handle finansielle instrumenter
(1) Finanstilsynets ansatte kan ikke eie aksjer,
obligasjoner, derivater og andre rettigheter til finansielle instrumenter
utstedt av foretak under tilsyn.
(2) Finanstilsynets ansatte kan ikke foreta
tegning, kjøp, salg eller bytte av instrumenter som handles på norsk
regulert marked, multilateral handelsplass eller organisert handelsfasilitet.
(3) Finanstilsynets ansatte kan ikke eie andeler
i verdipapirfond som har, eller har vedtektsbestemt at det i sin
investeringsstrategi skal ha, en overrepresentasjon av finansielle
instrumenter utstedt av foretak under tilsyn.
(4) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder
også handler som foretas i fremmed navn og for fremmed regning.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette
bestemmelser om Finanstilsynets ansattes plikt til rapportering
om transaksjoner i finansielle instrumenter. Departementet kan ved
enkeltvedtak eller i forskrift dispensere fra bestemmelsene i denne
paragrafen.
§ 2-4 Melding om lån
og kausjon
(1) Direktøren for Finanstilsynet skal gi melding
til departementet om lån som vedkommende har fått innvilget av et
foretak under tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak.
Direktøren skal gi melding til departementet om kausjon som vedkommende
stiller for lån gitt av et foretak under tilsyn, herunder filialer
av utenlandske foretak. Finanstilsynets ansatte skal gi tilsvarende
melding om lån og kausjon til Finanstilsynet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette
bestemmelser om Finanstilsynets ansattes plikt til å gi opplysninger
om avtaler som nevnt i første ledd.
§ 2-5 Taushetsplikt
(1) Finanstilsynets ansatte, samt sakkyndige
som Finanstilsynet har engasjert i medhold av § 6-2, har taushetsplikt
overfor uvedkommende om det som de i sitt arbeid får kjennskap til
om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet.
Taushetsplikten etter denne loven og forvaltningsloven gjelder også
for personer og institusjoner som mottar opplysninger underlagt
lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet.
(2) Taushetsplikten etter denne loven og forvaltningsloven
gjelder ikke overfor følgende institusjoner når opplysningene er
nødvendige for at institusjonen skal kunne utføre oppgaver som følger
av lov eller regler fastsatt med hjemmel i lov:
-
a. Norges Bank
-
b. Bankenes sikringsfond
-
c. Den europeiske sentralbank og andre
EØS-staters sentralbanker
-
d. andre EØS-staters innskuddsgarantiordninger
-
e. andre EØS-staters krisehåndteringsmyndigheter
-
f. Single Resolution Board
-
g. andre lands departementer som deltar
i et kriseutvalg, jf. finansforetaksloven § 20-46
-
h. tilsynsmyndigheter som fører tilsyn
som nevnt i § 1-2, herunder Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den
europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner
og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet
-
i. Det europeiske systemrisikorådet
-
j. Det internasjonale valutafondet
-
k. Verdensbanken
-
l. Den internasjonale oppgjørsbanken
-
m. Rådet for finansiell stabilitet
-
n. EFTAs overvåkningsorgan
-
o. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
-
p. regulert marked med tillatelse etter
verdipapirhandelloven
-
q. verdipapirsentral med tillatelse etter
verdipapirsentralloven
-
r. sentral motpart med tillatelse etter
verdipapirhandelloven.
(3) Departementet kan gi forskrift om at taushetsplikten
ikke skal gjelde overfor krisehåndteringsmyndigheter, og tilsynsmyndigheter
når disse fører tilsvarende tilsyn som nevnt i § 1-2, fra land utenfor
EØS. Departementet kan gi forskrift om Finanstilsynets utveksling
av opplysninger med de myndigheter, organer og foretak taushetsplikten
ikke gjelder overfor.»
I den grad det likevel er et flertall
for å videreføre et eget styre, støtter dette
medlem departementets syn om at et slikt styres virksomhet
avgrenses til beslutninger knyttet til saker der departementets
instruksjonsmyndighet er begrenset, og at styrets sammensetning reflekterer
dette, jf. forslag til § 2-2. Dette medlem er også
helt enig i departementets vurdering av at både Finanstilsynets
administrative ledelse og departementet i utgangspunktet ikke skal
bruke styret til andre oppgaver og unngå å bruke styret som et rådgivende
organ som blir prosessdrivende eller byråkratiserende.
En slik regulering vil også bety en betydelig
innskrenkning i forhold til dagens praksis og styreoppgaver og vil
bidra til en ryddigere og tydeligere ansvarsavgrensning mellom direktør
og styre.
Dette medlem deler
også utvalgets syn på at det må være større åpenhet om styrets oppgaver,
roller og beslutninger enn tilfellet er i dag, og imøteser en snarlig oppfølging
og konkretisering av dette fra departementets side.