Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til ny lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven). Formålet med
lovforslaget er å legge til rette for gode rammer for Finanstilsynets
virksomhet, blant annet sett hen til at det har skjedd vesentlige
endringer over tid som har betydning for Finanstilsynet. Dette gjelder både
omfanget av virksomheten og regelverket som tilsynet forvalter,
og at tilsynspraksis og tilsynsvirkemidlene har endret seg over
tid. Lovforslaget vil erstatte den gjeldende finanstilsynsloven,
lov 7. desember 1956 nr. 1, som foreslås opphevet. Lovforslaget
følger opp Finanstilsynslovutvalgets utredning i NOU 2023:6 Finanstilsynet
i en ny tid – ny lov om Finanstilsynet.
Finansdepartementet foreslår at tilsynet på
finansmarkedsområdet fortsatt skal føres av Finanstilsynet og reguleres
i samme lov på tvers av foretakstyper og markeder. Det foreslås
også at en ny lov slår fast at formålet med virksomheten, som er
å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder, tas
inn i en egen bestemmelse.
Det legges i proposisjonen opp til å videreføre
Finanstilsynets oppgaver som krisehåndteringsmyndighet, samt å videreføre
gjeldende ansvarsfordeling for makroovervåkningen mellom departementet,
Norges Bank og Finanstilsynet. Tilsvarende legges det heller ikke
opp til å gjøre endringer i gjeldende ansvarsdeling på forbrukervernområdet,
hvor Finanstilsynet, på sitt område etter lovforslaget skal se til
at forbrukernes interesser og rettigheter ivaretas av foretakene
under tilsyn.
Finansdepartementet foreslår at Finanstilsynet, som
den klare hovedregel, ikke skal kunne instrueres om behandlingen
av enkeltsaker. For Finanstilsynets oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet
foreslås det imidlertid å videreføre departementets ordinære instruksjonsadgang.
Selv om forslaget om å begrense departementets instruksjonsadgang
i enkeltsaker er ny i forhold til gjeldende rett, har Finanstilsynet
lenge operert med en stor grad av faktisk uavhengighet i enkeltsaker
og departementet har ikke instruert tilsynet om utfallet i enkeltsaker.
Bakgrunnen for forslaget er dels at det er Finanstilsynet som har
spesialistkompetanse og er nærmest til å vurdere tilsynsmessige hensyn,
noe som kan styrke tilliten til avgjørelsene som treffes, og dels
at føringer i EU/EØS-retten og internasjonale anbefalinger taler
for økt uavhengighet for tilsynet. Finansdepartementet foreslår
imidlertid at i enkeltsaker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning, skal instruksjonsadgangen beholdes. Adgangen til å gi generelle
instrukser foreslås det ingen endringer i, og denne videreføres.
Klager på Finanstilsynets vedtak behandles i
dag dels av departementet og dels av en klagenemnd på revisor-,
regnskapsfører og inkassoområdet. Det vil etter departementets vurdering
harmonere dårlig med begrensningene i instruksjonsadgangen i enkeltsaker
dersom departementet skulle kunne overprøve Finanstilsynets vedtak
i en klagerunde. Det foreslås derfor at det etableres en klagenemnd
som skal behandle de aller fleste klagene på Finanstilsynets vedtak
(Finanstilsynsklagenemnda). Det foreslås at nemndas utgifter inngår
i utlikningsordningen. Vedtak etter gjeldsinformasjonsloven skal,
som i dag, behandles av Barne- og familiedepartementet, og vedtak
Finanstilsynet fatter som krisehåndteringsmyndighet skal fortsatt
behandles av Finansdepartementet. Det foreslås for øvrig at nærmere regler
om nemndas sammensetning og virksomhet, saksbehandling, sekretariat
osv. kan fastsettes i forskrift.
Departementet foreslår at Finanstilsynet ledes
av en direktør som har det overordnede ansvaret for virksomheten,
men at det også skal være et styre. Styret skal ha ansvaret for
den delen av virksomheten hvor departementets instruksjonsadgang
som hovedregel er begrenset etter lovforslaget. Forslaget innebærer
at styret skal behandle og avgjøre enkeltsaker på tilsyns- og forvaltningsområdet.
I proposisjonen foreslås det å videreføre hovedinnholdet
i en rekke av de gjeldende bestemmelsene i dagens finanstilsynslov.
Dette gjelder reglene om gjennomføring av tilsyn (regler om foretakenes
opplysnings- og rapporteringsplikt overfor Finanstilsynet og tilsynets
bevissikring) og reglene om tilsynets virkemidler (pålegg, stans
av ulovlig virksomhet, tvangsmulkt, innkalling av styrende organer,
anmeldelse og utkontraktering). Videre gjelder det regler om at
styremedlemmer og ansatte ikke kan være ansatt i eller ha lønnet arbeid
i, eller være med i styre, representantskap eller lignende, i foretak
som er under tilsyn. Begrensningene i styremedlemmers og ansattes
egenhandel i finansielle instrumenter foreslås også i hovedsak videreført.
Det samme gjelder krav om melding fra styremedlemmer og ansatte
om eventuelle låne- og kausjonsavtaler inngått med foretak under
tilsyn. Taushetsplikten for styremedlemmer og ansatte foreslås videreført,
samt en adgang til å straffsanksjonere brudd på nærmere angitte bestemmelser
i, eller gitt i medhold av, loven.
Bakgrunn for lovforslaget (kapittel 2), formål
(3), Finanstilsynets oppgaver (4), gjennomføring av tilsyn (5), instruksjonsmyndighet
(6), klager over Finanstilsynets oppgaver (7), organisering av Finanstilsynet
(8), rapportering og åpenhet (9), utlikning av utgifter (10), andre spørsmål
(11), økonomiske og administrative konsekvenser (12) samt merknader
til de enkelte bestemmelsene (13) er nærmere omtalt i proposisjonen.