Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at kriminalitet i
form av ID-tyverier med etterfølgende misbruk av personopplysningene
er et stadig økende samfunnsproblem. En typisk fremgangsmåte ved
denne typen kriminalitet er at de(n) kriminelle bruker de identifikasjonsopplysninger man
har tilegnet seg, for å etablere kreditt på identiteten til offeret
for ID-tyveriet. Dagens ordning ved kredittvurdering av person er
innrettet slik at den som blir kredittvurdert, mottar skriftlig
varsel i etterkant av at kredittvurderingen er gjennomført. Det
er med gjeldende ordning mulig å reservere seg mot kredittvurdering ved
kredittsperre, men det er da en absolutt sperre for alle kredittvurderinger
av den som har reservert seg.
Disse medlemmer viser
til at opprettelse av en slik kredittsperre i dag må gjøres ved
at den som ønsker å reservere seg mot kredittvurdering, kontakter
alle selskapene som utfører kredittsjekk i Norge, og legge inn sperren
hos hvert enkelt selskap. Det er ingen adgang til å få en generell
kredittsperre, som ved eksempelvis reservasjon mot telefonsalg,
hvor reservasjonen kan gjøres ved én enkelt henvendelse til Brønnøysundregisteret.
Disse medlemmer mener
det er nødvendig å etablere en innretning hvor den som skal kredittvurderes,
mottar varsel når anmodningen om kredittsjekk sendes, og at vedkommende
deretter må godkjenne forespørselen før kredittsjekken kan gjennomføres.
Det foreslås videre at Brønnøysundregisteret gis det sentrale ansvaret
for kredittvurderingene, herunder også for reservasjon mot slike
vurderinger og formidling for godkjennelse av anmodet kredittvurdering,
dette etter mønster av dagens innretning for telefonsalg og adressert
reklame. Det pekes særlig på kundegodkjenning ved bruk av BankID
som en mulig teknisk innretning for godkjenning av en anmodet kredittvurdering.
Disse medlemmer mener
en slik løsning vil redusere risikoen for misbruk av identitet,
men samtidig åpne for at de legitime kredittsjekker kan gjennomføres.
Denne innretningen vil gi økt sikkerhet og samtidig ivareta fleksibiliteten
for den enkelte ved kredittvurderinger. Dette er et alternativ som
den enkelte borger kan velge å benytte seg av. De som vil ha åpen
adgang til kredittsjekk som i dag, må også kunne få velge det.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre et system med
individuell godkjenning av kredittvurderinger, hvor det sentrale ansvaret
for ordningen er organisert under Brønnøysundregisteret.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at både Finanstilsynet og Økokrim gjennomgående har langt mindre
ressurser og ansatte enn finansinstitusjonene de skal både ettergå
og samarbeide med for å bekjempe hvitvasking og annen økonomisk
kriminalitet. Det er gode grunner til å regne med at det nettopp
er tradisjonelle og etablerte finansinstitusjoner som blir brukt
til hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon. Likevel er etterlevelsen
av hvitvaskingsregelverket i en bank som DNB altfor dårlig.
Disse medlemmer vil
også peke på at blant annet DNB er nevnt i flere av de store lekkasjene
om skatt og finans som har kommet de siste årene, eksempelvis ved
at DNB har hatt kunder anklaget for blant annet våpensmugling og
korrupsjon.
Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å øke bevilgningene til både Økokrim
og Finanstilsynet. Disse medlemmer vil
også peke på avsløringer i media i senere år samt rapporten fra
Transparency International Norge, «Hvem eier Oslo? Hvitvaskingsrisiko i
eiendomsmarkedet», som konkluderte med at det er vesentlig risiko
for at eiendomsmarkedet i Oslo brukes til hvitvasking og til å skjule
penger. Skjult eierskap, hemmelighold, kompliserte selskapsstrukturer
og indirekte transaksjoner via stråmenn er med på å gjøre hvitvasking
i eiendomsmarkedet mulig. I tillegg gjør store transaksjonsvolumer
det krevende å følge med på pengestrømmer og å oppdage mistenkelige
eller ulovlige transaksjoner.
Disse medlemmer viser
videre til avsløringer basert på arbeidet til forskningsstiftelsen
Center for Advanced Defence Studies, som blant annet viste at 374
villaer og leiligheter i Dubai, med en samlet verdi på 1,1 mrd.
kroner, er registrert på 259 personer med norsk tilknytning. 20
pst. av disse eiendommene er knyttet til personer som er dømt eller
etterlyst.
Som førsteadvokat i Økokrim, Petter Nordeng,
uttalte til E24, gir dette «grunn til mistanke om at utbytte fra
straffbare handlinger i Norge er benyttet til å kjøpe eiendom i
Dubai». Disse medlemmer mener det er synd
årets finansmarkedsmelding ikke går videre inn på disse problemstillingene. Disse medlemmer mener økt åpenhet er
avgjørende for å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking,
og vil videre understreke at sanksjonene mot russiske oligarker
ville vært betydelig mer treffsikre både for Norge og andre land
dersom man hadde nasjonale og internasjonale eierskapsregistre. Disse medlemmer mener Norge må ta initiativ til
et internasjonalt eierskapsregister.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å sette i gang arbeidet med et internasjonalt eierskapsregister.»
Disse medlemmer viser
til at betalingstjenestedirektivet, PSD2, har gitt tilbydere av
betalingstjenester anledning til å samle kontoinformasjon fra kundene. Disse medlemmer viser til at selv om
dette kan være praktisk for kundene, og at det er regulert slik
at tredjepart ikke skal få betalingsinformasjon, er det åpenbare
personvernproblemstillinger knyttet til dette, som Datatilsynet
også har uttrykt bekymring for. Det er stor kommersiell interesse
i informasjon om kjøpsøyeblikket, data som kobler sammen lokasjon
og betalingsinformasjon, som kan bidra til målrettet markedsføring
mot konsumentene. Disse medlemmer er
opptatt av å verne forbrukeren og personvernet mot disse interessene. Disse medlemmer vil for øvrig etterlyse
en mer aktiv holdning fra norske myndigheter til reguleringen av
kryptoaktiva.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne har registrert at kapittel 4
i Finansmarkedsmeldingene innholdsmessig er betydelig endret de
siste to meldingene. Fra å handle om et digitalt finanssystem der
digitale gevinster, innovasjon og konkurranse og norsk fintech-næring
var viet betydelig oppmerksomhet, er dette nå helt borte. I stedet
er kapitlet i sin helhet viet digital sårbarhet og risiko. Dette er
for all del viktige temaer, som også var dekket av tidligere Finansmarkedsmeldinger,
men disse medlemmer etterlyser regjeringens
politikk når det gjelder innovasjon og konkurranse innen finanssystemene,
hvilke konsekvenser temaer som Open Banking og det oppdaterte betalingsdirektivet
PSD 3 og det nye direktivet PSR, som skal gi forbrukerne økt beskyttelse,
vil ha for betalingstjenester i framtiden, både i Norge og globalt.
I stedet har Finansmarkedsmeldingen 2024 en kort omtale om at disse
direktivene eksisterer og antas å være EØS-relevante, ikke hva de inneholder
eller kan bety.
Disse medlemmer etterlyser
videre regjeringens ambisjoner for og vilje til tilrettelegging
for norsk fintech-næring. I sum føyer dette seg dessverre inn i
rekken av eksempler på en regjering som er lite interessert i innovasjon
og tilrettelegging av oppstarts- og gründervirksomhet. Disse medlemmer vil videre peke på at heller
ikke Finanstilsynet er videre opptatt av innovasjon eller fintech.
Den siste artikkelen om temaet fintech på tilsynets sider er fem
år gammel. Dette står i grell kontrast til den svenske Finansinspektionen,
som jevnlig publiserer egne rapporter knyttet til fintech, markedsanalyser
og aktuelt regelverk, og som også har opprettet et eget innovasjonscenter
for å legge til rette for svensk fintech og økt innovasjon, og som
samarbeider både med interesseorganisasjoner og øvrige myndighetsorgan
for å lykkes med dette oppdraget.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gi Finanstilsynet i oppdrag å etablere et eget innovasjonssenter
eller tilsvarende etter modell fra den svenske Finansinspektionen.»