Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil
understreke at prising av utslipp, kombinert med omfordelende tiltak,
er et hovedvirkemiddel i klimapolitikken, men at markedet ikke er
i stand til å løse opp i «eksternaliteter» alene ved hjelp av prising. Når
vi fremover skal leve av klimavennlige varer og tjenester, må også
finanssektoren legges om, slik at kapitalen finner veien dit samfunnet
trenger den. Det betyr at de delene av finanssektoren som motvirker
grønn omstilling og innebærer overdreven spekulasjonsvirksomhet,
må begrenses så mye som mulig.
Disse medlemmer understreker
at klimarisiko er en trussel mot finansiell stabilitet, og at Norge
står overfor betydelig klimarisiko. Det er et spørsmål om norsk
økonomi, som er så tett knyttet til petroleumsindustrien, tåler
at verden lykkes med å nå klimamålene.
Disse medlemmer vil
spesielt trekke fram Finansmarkedsmeldingens omtale av Naturrisikoutvalgets
rapport, og imøteser at disse anbefalingene følges opp.
Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen rapportere
på klimarisiko og naturrisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett.»
«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet
i oppdrag å jevnlig kjøre stresstester av naturrisiko i tillegg
til klimarisiko i norske finansinstitusjoner.»
Disse medlemmer viser
til at for å nå klimamålene og omstille økonomien trengs det store
investeringer i fornybar energi, infrastruktur og nye næringer. Pengene
finnes, men de investeres fortsatt i for stor grad i aktiviteter
og infrastruktur som øker utslippene og forlenger omstillingen,
i stedet for i klimaløsninger.
Disse medlemmer viser
til at finansnæringens rolle i det grønne skiftet er å bidra til
omstilling i andre næringer og reduksjon av klimagassutslipp. Finansnæringen
må bidra til å flytte pengene over til klimavennlige prosjekter
som omstiller og kutter utslipp i tråd med Parisavtalen. Da må strategiene
og praksis for utlån, investeringer og forsikringer vekte klima
og omstilling høyt.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan rammevilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan
endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik at klima
og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»
Disse medlemmer viser
til at det generelt er god tilgang på kapital, men pengene investeres
ikke i dag i omstilling og klimakutt. Problemet er todelt: For det
første investeres det for mye i blant annet eiendomsmarkedet, investeringer
som i seg selv ikke bidrar til nødvendig omstilling og nye næringer.
For det andre investeres det i prosjekter som øker klimagassutslippene
og låser kapital og utslipp. Prosjekter og virksomheter som kutter
klimagassutslipp og omstiller, vurderes ofte som umodne og med høyere
risiko enn andre. Da kan det være vanskelig å sikre dem långivere
og egenkapital.
Disse medlemmer viser
til at Kommunalbanken er en statlig bank og blant Norges største
finansforetak som yter lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale
selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver. Banken
skal kunne finansiere store velferdsinvesteringer uavhengig av økonomiske sykluser.
Disse medlemmer viser
til at Kommunalbanken tidligere har prioritert grønne prosjekter
i kommunene og blant annet gir redusert rente på grønne lån. Disse medlemmer mener dette arbeidet
bør forsterkes for å bidra til klimaomstilling og grønn infrastruktur
i kommuner og fylker, gjennom grønne lån, grønne obligasjoner og
rapportering på dette, samt å få klimascenariotenkning inn i alle
offentlige investeringer. Disse medlemmer viser
til at staten gjennom eierstyring kan gi banken et tydelig formål
om å bidra til den grønne omstillingen.
Disse medlemmer viser
til at Norge ikke har en statlig investeringsbank, mens det finnes
mer enn 90 av dem i verden, hvorav EUs investeringsbank EIB er den største
offentlige banken i verden. Disse medlemmer viser
til at mange klimaprosjekter sliter med å tiltrekke seg tilstrekkelig
kapital fordi lønnsomheten ligger en stund frem i tid. En statlig
investeringsbank vil fylle et institusjonelt tomrom i Norge. Disse medlemmer viser til at en slik
bank kan bidra til at man lettere kan finansiere tiltak som bidrar
til grønn omstilling, gjennom å utstede grønne obligasjoner og låne
ut med langsiktig risiko under langsiktige lønnsomhetskrav. Den
vil kunne bidra med lån og potensielt egenkapital til fornybare
prosjekter, bedrifter i fastlandsindustrien, oppstartsselskaper
og gründere, som hver og en er essensiell for å lykkes i det grønne
skiftet.
Disse medlemmer viser
til at banken som utsteder av grønne obligasjoner kan stimulere
dette underutviklede markedet i Norge og bidra til at pengemarkedet
får flere verdipapirer som vil være nyttige i håndteringen av klimarisiko
i pengepolitikken i årene som kommer.
Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
opprettelsen av en statlig grønn investeringsbank.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet anerkjenner at usikkerheten knyttet
til klimaendringer og hvordan selskaper og den globale økonomien
vil berøres, gir opphav til finansiell risiko som finansnæringen
som aktør må forutsettes å håndtere. Disse
medlemmer er likevel bekymret for en utvikling med nye regelverk
og rapporteringskrav fra EU med klimabegrunnelse, som medfører mer
byråkrati. Dette blir i særlig grad en byrde for små og mellomstore
næringsaktører. Disse medlemmer støtter ikke
en utvikling der politikere og byråkrater skal skape nye markeder
ved hjelp av reguleringer og påfølgende økt ressursbehov. Disse medlemmer vil jobbe imot videre
byråkratisering og mener målsettingen skal være færre pålagte rapporteringskrav
for bedriftene, ikke flere.
Disse medlemmer viser
til sine merknader i Innst. 343 L (2023–2024), jf. Prop. 57 L (2023–2024) Endringer
i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering).