Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til midlertidige endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

Departementet foreslår en midlertidig beredskapshjemmel i utlendingsloven § 95 a, som innebærer at Kongen i statsråd i en krisesituasjon med høye ankomster av personer som søker beskyttelse (asyl), kan gi midlertidig forskrift om at kommuner skal sørge for innkvartering av asylsøkere. Det vises i proposisjonen til at bestemmelsen bare kan tas i bruk dersom det er nødvendig. I praksis vil det innebære at alle andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak for innkvartering først er forsøkt, men at dette ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta asylsøkernes grunnleggende behov. I den midlertidige forskriften kan det også gis bestemmelser om rekvirering av bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom. Rekvirering kan bare skje dersom det er nødvendig for å kunne gi tilbud om innkvartering, og frivillige løsninger skal først være forsøkt.

Bestemmelsen foreslås opphevet senest 1. juli 2026.

I proposisjonens kapittel 2 gis en beskrivelse av ankomstsituasjonen, og det vises til at Justis- og beredskapsdepartementet 24. oktober 2023 sendte forslag til midlertidig endring i utlendingsloven på høring. Frist for uttalelse var 5. desember 2023.

I proposisjonens kapittel 3 gis en omtale av gjeldende rett, herunder om innkvartering av asylsøkere, vertskommuner for asylmottak, beredskapsbestemmelser i utlendingsloven, om sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven, om Grunnloven og kommuneloven og om internasjonale forpliktelser.

I proposisjonens kapittel 4 gis en omtale av forslaget i høringsnotatet og i kapittel 5 høringsinstansenes syn.

I proposisjonens kapittel 6 fremgår departementets vurdering. Innledningsvis understreker departementet at dagens ordning, der Utenriksdirektoratet (UDI) på vegne av staten har ansvaret for å gi et innkvarteringstilbud til asylsøkere, representerer den beste løsningen i en normalsituasjon. UDI har god oversikt over personer som til enhver tid har søkt beskyttelse i Norge og som har rett til et statlig innkvarteringstilbud, og direktoratet har også betydelig kompetanse og erfaring med å innkvartere asylsøkere. Dagens ordning innebærer også en hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom stat og kommune, ved at UDI på vegne av staten har ansvaret for innkvarteringstilbudet, mens vertskommunene for asylmottak har ansvaret for å yte andre lovpålagte tjenester til personer som oppholder seg i asylmottak i kommunen. Kommunens gjennomsnittlige utgifter dekkes gjennom vertskommunetilskuddet.

Det vises videre i innledningen til at bakgrunnen for forslaget om å kunne pålegge kommunene et ansvar i en ekstraordinær situasjon, der alle andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak er forsøkt, er behovet for å ha et system for å ivareta liv og helse i en ankomstsituasjon der det ordinære systemet ikke strekker til. Kommunene rår blant annet over kommunale eiendommer og infrastruktur. Kommunene har også samlet sett stor kapasitet, med dyktige mennesker og andre ressurser som kan benyttes i en akuttsituasjon. Meningen er ikke at kommunene skal overta det statlige ansvaret for innkvartering av asylsøkere. Formålet med forslaget er kun at kommunene i en ekstraordinær og akutt situasjon skal kunne bli pålagt å organisere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud for å sikre at asylsøkerne får dekket de helt livsnødvendige behovene, som tak over hodet, mat og drikke, inntil UDI igjen kan ta over driften.

Departementet bemerker i proposisjonen at den foreslåtte beredskapshjemmelen bare kan tas i bruk dersom det i en krisesituasjon med høye ankomster av asylsøkere er nødvendig for å sikre ivaretakelsen av asylsøkeres grunnleggende behov. Tilsvarende gjelder hvorvidt Statsforvalteren i en slik situasjon kan rekvirere bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom for innkvarteringsformål: Rekvireringen må også være nødvendig. Det er Kongen i statsråd som beslutter hvorvidt bestemmelsen skal tas i bruk. Dersom det blir aktuelt, vil Kongen i statsråd gi en egen forskrift om anvendelsen av beredskapsbestemmelsen.

Departementet understreker at det skal svært mye til for at beredskapsbestemmelsen kan tas i bruk. Det klare utgangspunktet er dessuten at eventuelle utfordringer med innkvarteringskapasiteten må søkes løst gjennom frivillige ordninger. I den forbindelse vil Statsforvalteren ha en sentral og viktig rolle, særlig når det gjelder dialogen med kommunene om mulig innkvarteringskapasitet.

Det vises for øvrig til proposisjonens kapittel 6 for nærmere omtale av regjeringens vurdering, herunder om dagens beredskapsløsninger for å sikre nødvendig innkvarteringskapasitet, DSBs og Statsforvalterens samordningsrolle, behovet for en beredskapshjemmel, begrensninger i det kommunale tjenestetilbudet, begrensninger i det kommunale selvstyret og nærmere om lovforslaget.

I proposisjonens kapittel 7 gis en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser. Det vises til at den midlertidige beredskapsbestemmelsen som foreslås i proposisjonen, ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser i seg selv. Dersom bestemmelsen tas i bruk, vil det imidlertid kunne ha betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, men disse vil nødvendigvis ikke være større enn andre måter å løse utfordringene på. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.