Justis- og beredskapsdepartementet legger i
proposisjonen frem forslag til midlertidige endringer i lov 15. mai
2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven).
Departementet foreslår en midlertidig beredskapshjemmel
i utlendingsloven § 95 a, som innebærer at Kongen i statsråd i en
krisesituasjon med høye ankomster av personer som søker beskyttelse
(asyl), kan gi midlertidig forskrift om at kommuner skal sørge for innkvartering
av asylsøkere. Det vises i proposisjonen til at bestemmelsen bare
kan tas i bruk dersom det er nødvendig. I praksis vil det innebære
at alle andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak for innkvartering først
er forsøkt, men at dette ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta
asylsøkernes grunnleggende behov. I den midlertidige forskriften
kan det også gis bestemmelser om rekvirering av bruksrett eller
annen særlig rådighet over fast eiendom. Rekvirering kan bare skje
dersom det er nødvendig for å kunne gi tilbud om innkvartering,
og frivillige løsninger skal først være forsøkt.
Bestemmelsen foreslås opphevet senest 1. juli
2026.
I proposisjonens kapittel 2 gis en beskrivelse
av ankomstsituasjonen, og det vises til at Justis- og beredskapsdepartementet
24. oktober 2023 sendte forslag til midlertidig endring i utlendingsloven
på høring. Frist for uttalelse var 5. desember 2023.
I proposisjonens kapittel 3 gis en omtale av
gjeldende rett, herunder om innkvartering av asylsøkere, vertskommuner
for asylmottak, beredskapsbestemmelser i utlendingsloven, om sivilbeskyttelsesloven,
plan- og bygningsloven, om Grunnloven og kommuneloven og om internasjonale
forpliktelser.
I proposisjonens kapittel 4 gis en omtale av
forslaget i høringsnotatet og i kapittel 5 høringsinstansenes syn.
I proposisjonens kapittel 6 fremgår departementets vurdering.
Innledningsvis understreker departementet at dagens ordning, der
Utenriksdirektoratet (UDI) på vegne av staten har ansvaret for å
gi et innkvarteringstilbud til asylsøkere, representerer den beste
løsningen i en normalsituasjon. UDI har god oversikt over personer som
til enhver tid har søkt beskyttelse i Norge og som har rett til
et statlig innkvarteringstilbud, og direktoratet har også betydelig
kompetanse og erfaring med å innkvartere asylsøkere. Dagens ordning
innebærer også en hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom stat og kommune,
ved at UDI på vegne av staten har ansvaret for innkvarteringstilbudet,
mens vertskommunene for asylmottak har ansvaret for å yte andre
lovpålagte tjenester til personer som oppholder seg i asylmottak
i kommunen. Kommunens gjennomsnittlige utgifter dekkes gjennom vertskommunetilskuddet.
Det vises videre i innledningen til at bakgrunnen
for forslaget om å kunne pålegge kommunene et ansvar i en ekstraordinær
situasjon, der alle andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak
er forsøkt, er behovet for å ha et system for å ivareta liv og helse
i en ankomstsituasjon der det ordinære systemet ikke strekker til.
Kommunene rår blant annet over kommunale eiendommer og infrastruktur.
Kommunene har også samlet sett stor kapasitet, med dyktige mennesker
og andre ressurser som kan benyttes i en akuttsituasjon. Meningen
er ikke at kommunene skal overta det statlige ansvaret for innkvartering
av asylsøkere. Formålet med forslaget er kun at kommunene i en ekstraordinær
og akutt situasjon skal kunne bli pålagt å organisere og drifte
et midlertidig innkvarteringstilbud for å sikre at asylsøkerne får dekket
de helt livsnødvendige behovene, som tak over hodet, mat og drikke,
inntil UDI igjen kan ta over driften.
Departementet bemerker i proposisjonen at den
foreslåtte beredskapshjemmelen bare kan tas i bruk dersom det i
en krisesituasjon med høye ankomster av asylsøkere er nødvendig
for å sikre ivaretakelsen av asylsøkeres grunnleggende behov. Tilsvarende
gjelder hvorvidt Statsforvalteren i en slik situasjon kan rekvirere bruksrett
eller annen særlig rådighet over fast eiendom for innkvarteringsformål:
Rekvireringen må også være nødvendig. Det er Kongen i statsråd som
beslutter hvorvidt bestemmelsen skal tas i bruk. Dersom det blir
aktuelt, vil Kongen i statsråd gi en egen forskrift om anvendelsen
av beredskapsbestemmelsen.
Departementet understreker at det skal svært
mye til for at beredskapsbestemmelsen kan tas i bruk. Det klare
utgangspunktet er dessuten at eventuelle utfordringer med innkvarteringskapasiteten
må søkes løst gjennom frivillige ordninger. I den forbindelse vil
Statsforvalteren ha en sentral og viktig rolle, særlig når det gjelder
dialogen med kommunene om mulig innkvarteringskapasitet.
Det vises for øvrig til proposisjonens kapittel
6 for nærmere omtale av regjeringens vurdering, herunder om dagens
beredskapsløsninger for å sikre nødvendig innkvarteringskapasitet,
DSBs og Statsforvalterens samordningsrolle, behovet for en beredskapshjemmel,
begrensninger i det kommunale tjenestetilbudet, begrensninger i
det kommunale selvstyret og nærmere om lovforslaget.
I proposisjonens kapittel 7 gis en omtale av
økonomiske og administrative konsekvenser. Det vises til at den
midlertidige beredskapsbestemmelsen som foreslås i proposisjonen,
ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser i seg selv.
Dersom bestemmelsen tas i bruk, vil det imidlertid kunne ha betydelige økonomiske
og administrative konsekvenser, men disse vil nødvendigvis ikke
være større enn andre måter å løse utfordringene på. Det vises til
proposisjonen for nærmere omtale.