Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til proposisjonen, der departementet foreslår å lovfeste regler mot å offentliggjøre valgdagsmålinger og å dele ut informasjon om valgresultatet før klokken 21 på valgdagen. Proposisjonen inneholder i tillegg to mindre lovendringer for å rette opp inkurier i den nye valgloven vedtatt i juni 2023.

Komiteen merker seg at de to forslagene om valgdagsmålinger og informasjon om valgresultater har sin bakgrunn i drøftinger i valglovutvalget i NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg – ny valglov og er en oppfølging av Prop. 45 L (2022–2023) om ny valglov.

Komiteen ser at begge forslag fremmes for å sikre at velgerne ikke utsettes for utilbørlig påvirkning i form av et øyeblikksbilde mens valget fortsatt pågår.

Komiteen viser til at det siden 1995 har vært et forbud mot å offentliggjøre valgresultater før valglokalene stenger kl. 21. Det har imidlertid vært en praksis med at enkelte mediehus etter avtale har fått tilgang på resultater én og en halv time før valglokalene stenger, dog med en sperrefrist til kl. 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er godt begrunnet når departementet nå foreslår å fjerne denne praksisen, i tråd med flertallet i valglovutvalget. Mediebildet er sterkt endret, og det er ikke lenger lett å sortere i hvem som skal få denne tilgangen eller ikke. Det har også vært brudd på sperrefristen ved noen anledninger. Departementets vurdering er at det ikke er forsvarlig å opprettholde en ordning som medfører risiko for at valgresultater gjøres kjent mens valget fortsatt pågår. Departementet er enig i valg-lovutvalgets prinsipielle vurdering av at valgresultater ikke skal være kjent så lenge valget pågår. At valgresultater skal være hemmelige frem til valget er avsluttet, er et sentralt prinsipp for demokratiske valg og er begrunnet i at velgere ikke skal kunne bli påvirket av valgresultater før de avgir sin stemme.

Flertallet støtter med dette som bakgrunn forslaget om å fjerne medias tilgang til valgresultater før valglokalene stenger kl. 21.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget bare bør søke å lage lover som faktisk løser problemer, og klarer ikke å se at det har vært problemer med dagens praksis som rettferdiggjør at man skal gjøre denne forbudt. Disse medlemmer viser videre til at mindretallet i valglovutvalget sier:

«I spørsmålet om medier fortsatt bør ha tilgang til valgresultater fra valgkvelden klokken 19.30, vil medlemmene Grimsrud og Giertsen for det første legge vekt på at det ikke er kjente tilfeller av misbruk av denne ordningen, for det andre vil tilgang for mediene klokken 19.30 gi mulighet for å planlegge profilen på reportasjer og kommentarer, med de positive følger det har for kvaliteten i valgdekningen, og for det tredje vil tilgang klokken 19.30 gi mediene mulighet for å utarbeide egne prognoser for hele landet og for fylker og kommuner med publisering klokken 21.00.»

Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer understreker at det er en etablert praksis og rettslig grunnlag for at redaktørstyrte medier har en særlig beskyttelse for sin tilgang til informasjon i kraft av EMK art. 10 og Grunnloven § 100. Inngrep i retten til informasjon krever da gode grunner og må være nødvendig og forholdsmessig. I vurderingen av om noe er forholdsmessig, må en vurdere om det finnes andre, mindre inngripende metoder enn totalforbud. Deling i lukket nettverk til redaktørstyrte medier er et slikt alternativ til forbud mot innsyn for alle.

Disse medlemmer viser videre til at storkammeravgjørelsen Magyar Helsinki Bizottság mot Ungarn 8. november 2016 ga det definitive rettslige gjennomslaget for at pressen har et særlig informasjonskrav ved spørsmål av allmenn interesse som kan skape offentlig debatt i demokratiske rettsstater. Etter dette har det kommet flere andre avgjørelser, både i EMD og Høyesterett, som bekrefter og stadfester dette. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) omtaler rollen som en offentlig vaktbikkje («public watchdog») og vektlegger medienes etiske ansvarssystem. De journalistiske mediene som kan klages inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), er forpliktet i sitt redaksjonelle virke på presseetikken og synliggjør dette gjennom bruk av PFUs logo. Denne metoden gjør det raskt og enkelt å avgjøre hvilke medier som faller inn under ordningen.

Disse medlemmer peker også på at beskyttelsen etter EMK art. 10 er et argument for at det ikke er i strid med likebehandlingsprinsippet å gi redaktørstyrte medier en særlig tilgang til informasjon. Begrunnelsen for å begrense kretsen bygger på en forutsetning om at medienes samfunnsoppdrag sammenfaller med de sentrale funksjonene offentlighetsprinsippet skal ivareta – kontroll, kritikk og kunnskap om myndighetshandlinger. Dette er saklige begrunnelser som tilsier at forskjellsbehandlingen opp mot bloggere og nettsider som ikke er redaktørstyrt eller følger presseetikken, er lovlig og ikke i strid med likebehandlingsprinsippet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Valgloven § 21-8 nytt annet ledd skal lyde:

Det kan gjøres unntak fra forbudet i første ledd bokstav a for medier som er omfattet av medieansvarsloven og har forpliktet seg til Redaktørplakaten og til å følge Vær Varsom-plakaten. Valgdirektoratet har kompetanse til å levere ut informasjon som beskrevet i første ledd bokstav a på forhånd inntil én og en halv time med en sperrefrist. Brudd på sperrefristen straffes med overtredelsesgebyr etter § 21-9.»

Komiteen merker seg at det er samme hovedbegrunnelse bak forslaget om å regulere ytterligere forbudet mot å offentliggjøre valgdagsmålinger til etter at valglokalene er stengt kl. 21. Departementet viser til at det internasjonalt er en rekke land som regulerer valgmålinger i perioden før valget og på valgdagen, og at dette også er i tråd med retningslinjer fra Europarådet. Komiteen viser til at det spesielle med valgdagsmålinger tatt opp på valgdagen eller dagen før, er at de som svarer, i større grad har stemt og dermed svarer hva de har stemt. Dette har forsterket seg gjennom den økende andelen forhåndsstemmer. Det foreslåtte forbudet er mindre inngripende enn hva som er tilfelle i flere andre land.

Komiteen støtter at forbudet videreføres slik det nå presiseres i forslaget til § 21-8 bokstav b.

Komiteen viser videre til at departementets forslag til § 5-5 bokstav c i Prop. 45 L (2022–2023) om at listeforslag til valgene må følges av samtykkeerklæring fra kandidatene, ikke fikk tilslutning i Stortinget ved behandlingen av Innst. 431 L (2022–2023). Ved en inkurie ble det da ikke fanget opp at dette fikk en utilsiktet virkning ved supplering med kandidatnavn etter at fristen for listeforslag har gått ut. Departementet mener at det i lys av at § 5-5 bokstav c ble tatt ut, er nødvendig å endre § 5-11, slik at når listeforslag skal suppleres med kandidatnavn etter at fristen for listeforslag har gått ut, må det legges ved en erklæring om at kandidaten er villig til å stå som kandidat på listen. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg også at det ved en inkurie knyttet til § 18-3, som slår fast at omvalg som vedtas gjennomført etter kapittel 18, det vil si på grunn av ekstraordinære hendelser, og som skal gjennomføres etter samme regler som ordinære omvalg, jf. reglene i kapittel 17, ikke er tatt inn en henvisning til § 17-4. § 17-4 gir departementet adgang til å fastsette forskrift om unntak fra lovens bestemmelser om frister og om adgangen til å forhåndsstemme hvis det er nødvendig av hensyn til den praktiske gjennomføringen av omvalget. De samme hensynene som gjelder ved omvalg etter kapittel 17, gjelder også ved omvalg etter kapittel 18, og det vil være nødvendig å ha adgang til å fastsette noen særskilte unntak i forskrift.

Komiteen støtter derfor at det tas inn en henvisning til § 17-4 i § 18-3.

Komiteen merker seg at departementet i proposisjonen også kommenterer oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 780 og flertallsmerknaden angående samtykke fra listekandidater i Innst. 431 L (2022–2023). Departementet kommenterer også fremdriften i sitt eget varslede forsøk med to kryss i manntallet ved kommune- og fylkestingsvalg. Både arbeidet med en enkel ordning for å samle inn samtykke fra listekandidater og forsøket med to kryss er av departementet forsinket og satt litt på vent til det er avklart hvordan anmodningsvedtak nr. 780 blir fulgt opp. Komiteen registrerer dette og merker seg spesielt at departementet fortsetter arbeidet med ordningen for en praktisk og lett tilgjengelig løsning for samtykke som kan fungere godt både for partiene/listene, for kandidatene og for valgmyndighetene, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med denne saken slik at et eventuelt krav om samtykke fra listekandidater kan gjelde fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027. Komiteen forventer at dette da er på plass i god tid før valgene i 2027.

Komiteen viser til tilbakemeldingen som gjelder anmodningsvedtak nr. 780 (2022–2023), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forhåndsstemmer og stemmer avgitt i en annen valgkrets enn der velger er manntallsført ved valgoppgjøret, fordeles på den krets der velgeren er manntallsført.»

Komiteen vil peke på viktigheten av at valgresultater bør sorteres etter hvilken stemmekrets velgerne er manntallsført i. Slik stemmingen er organisert i dag, gjøres ikke dette. Siden det ble åpnet for bruk av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i 2016, har stemmer fra alle som avgir stemme i en stemmekrets, blitt lagt rett i urna, uavhengig av om velgeren er manntallsført der eller ikke.

Komiteen mener det er av stor betydning, med et økende antall forhåndsstemmer, at disse fordeles på den stemmekrets velgerne er manntallsført i. Departementet peker på at dette vil kreve en større endring i lov og forskrift, og at utredningen av hvordan dette kan gjøres, vil ta noe tid. Det vil ikke være mulig å få på plass en slik lovendring tidsnok til at den kan få virkning ved stortingsvalget i 2025. Departementet vil utrede hvordan Stortingets anmodning best kan følges opp.

Komiteen viser til at regjeringen sier at de

«tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027».

Komiteen vil understreke viktigheten av at Stortinget får en sak i god tid før dette, slik at Stortinget har gjort sine vedtak og et system for dette kan være på plass før nevnte valg.

Komiteen merker seg at de lovendringsforslagene som er fremmet, ikke har nevneverdig økonomisk betydning for noen av de berørte partene.