Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg,
viser til Dokument 4 (2023–2024) Melding for året 2023 fra Sivilombudet.
Ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner,
fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger. Ombudets
rolle er derfor av meget høy viktighet, både for den enkelte som
sikres mot urett, og også for styringssystemets legitimitet og effektivitet.
Komiteen merker
seg at Sivilombudet har mange forskjellige oppgaver, og at dette
krever tung forvaltningsmessig kompetanse og innsikt. Årsmeldingen
og de rapporter, uttalelser og øvrige meldinger som ombudet publiserer,
viser en imponerende bredde i hvordan ombudet løser sitt oppdrag.
Komiteen viser til
at ombudet får et stabilt høyt antall klager. I løpet av 2023 mottok
ombudet 4322 saker, hvorav de aller fleste var klager på forvaltningen. Dette
er det høyeste antall saker noen gang. Ombudet avsluttet noe flere.
Innbyggerne klager mest på:
-
Saksbehandlingstid
og manglende svar
-
Trygd, sosialhjelp og barnebidrag
-
Plan og bygg
-
Helse- og omsorgssaker
-
Ansettelsessaker og arbeids- og tjenesteforhold.
Komiteen merker
seg at det har vært størst økning i klager innenfor helse og arbeidsliv.
Økningen har vært på 30 pst. Dette kommer som tillegg til klagene som
går til andre organer enn ombudet.
Komiteen merker
seg at ombudet i større grad enn tidligere undersøker saker med
forvaltningen over telefon, og at mange saker ordner seg underveis.
Det gjelder spesielt saker om manglende svar fra forvaltningen.
Ombudet uttaler om det:
«Lange behandlingstider kan få alvorlige
konsekvenser og være brudd på loven, for eksempel når det gjelder
trygdeytelser, familieinnvandring eller offentlighet og innsyn.»
Komiteen slutter
seg til ombudets uttalelse.
Komiteen viser til
at Sivilombudet trekker frem tre utfordringer. Disse er:
-
Faren for at forvaltningen
i økende grad oppleves utilgjengelig for innbyggerne
-
Kritikkverdige soningsforhold i norske
fengsler
-
Manglende overholdelse av reglene om rett
til innsyn og krav til journalføring.
Komiteen slutter
seg til ombudets beskrivelse av utfordringer. Komiteen viser
til at en utilgjengelig forvaltning også er noe man merker på Stortinget,
da det stadig innkommer henvendelser fra enkeltpersoner om manglende
svar fra forvaltningen. Komiteen viser
også til at forholdene i norske fengsler er en tilbakevendende sak,
som i mange år har blitt påpekt både av ombudet og andre som fører
tilsyn. Til slutt merker komiteen seg
at det de senere år har blitt stadig flere saker i mediene om avslag
på innsyn og klager om manglende journalføring i forvaltningen.
Komiteen merker
seg at det ofte er slik at forvaltningen uttaler at de skal følge
opp ombudets anbefalinger og at ombudet så avslutter saken.
Komiteen har ved
flere anledninger (blant annet i forarbeidene til ny sivilombudslov,
jf. Innst. 409 L (2020–2021) side 39, uttalt at det er en klar forventning fra
Stortingets side om at forvaltningen retter seg etter ombudets uttalelser,
og at dette er en grunnleggende forutsetning for den parlamentarisk
forankrede forvaltningskontrollen, også der forvaltningen er uenig
med ombudet. Ombudet har i de to siste årsmeldingene omtalt de sakene
der forvaltningen ikke har fulgt ombudet. Av hensyn til ombudets
fortsatte gjennomslag overfor forvaltningen, mener komiteen at
det er viktig at denne rapporteringen fortsetter. Komiteen mener også
at slik gjentatt rapportering bør den ansvarlige statsråd gjøres
særskilt oppmerksom på.
Komiteen merker
seg at ombudet rapporterer at Justis- og beredskapsdepartementet
ikke har fulgt ombudets anbefaling i sak om innsyn i oversikt over
innsatte, og at Stjørdal kommune ikke har fulgt ombudets anbefaling
i sak om innsyn i hvem som har skrevet pasientjournal. I sak under
Stjørdal kommune har ombudet anbefalt klagerne søksmål for å få
en løsning i saken. Komiteen slutter
seg til anbefalingen, men vil anmode Stjørdal kommune om å følge
ombudets anbefaling.
Komiteen er opptatt
av at innbyggerne i utgangspunktet skal slippe å utsettes for behandling
som berettiger klage. I tilfeller der det allikevel er berettiget
grunn til klage, mener komiteen at det
er viktig at forvaltningen tar til seg ombudets anbefaling som et
konstruktivt innspill til læring.
Når det gjelder ombudets prioriteringer av satsingsområder,
mener komiteen at dette gjøres på en
god måte. Samtidig mener komiteen at
ombudet bør prioritere saker der forvaltningen har vist manglende
vilje til å korrigere etter tidligere anbefalinger, samt de saker som
omhandler prinsipielle spørsmål og/eller omfatter mange enkeltindivider.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til Sivilombudets omtale av forholdene ved Politiets
utlendingsinternat på Trandum. Ombudet har i en årrekke uttrykt
bekymring, og understreket behovet for praksisendring. I årsmeldingen
pekes det blant annet på innlåsingspraksisen, som Sivilombudet mener
er ulovlig. Disse medlemmer deler bekymringen,
og mener regjeringen må følge opp kritikken og forbedre forholdene
på internatet. Disse medlemmer støtter
Sivilombudets påpekning av at det er uheldig at arbeidet med ny
utlendingsinternatforskrift har tatt mange år, og understreker at
behandlingen av internerte må være i tråd med statens menneskerettslige
forpliktelser.