Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte
Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Henning Wold,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
Torgrim Hogstad Hallem, viser til Prop. 68 S (2023–2024) som
omhandler utbygging og finansiering av Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy
i Rogaland.
Komiteen viser til
at Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy er forankret i konseptvalgutredningen for
Haugesundsområdet (KVU Haugesund) fra 2015, rapport fra den eksterne
kvalitetssikringen (KS1), og Samferdselsdepartementets påfølgende
beslutning. Bypakken er også forankret i Regional plan for areal
og transport på Haugalandet, og i kommunale planer i Haugesund og
Karmøy, og nødvendige vedtak er gjort i de respektive kommuner og
fylkeskommune for at proposisjonen kan legges fram for Stortinget.
Komiteen merker
seg at Haugesund og Karmøy kommuner og Rogaland fylkeskommune har
vedtatt en bredt sammensatt pakke med vei- og gateprosjekter, og en
rekke gang- og sykkelveiprosjekter, trafikksikkerhet- og kollektivtiltak
– der minst 50 pst. av midlene i bypakken skal disponeres til gang-,
sykkel- og kollektivtiltak. Forutsetningene er dermed til stede
for at Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy vil bidra til utvikling
av transportsystemet med god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper,
nullvekst i personbiltransport, reduserte klimautslipp og miljøforbedringer
i sentrumsområdet.
Komiteen merker
seg at det vil bli inngått prosjektavtale mellom Statens vegvesen
v/Vegdirektoratet og bompengeselskapet om innkreving av bompenger. Bompengeselskapet
vil inngå finansieringsavtale med oppdragsgiver i bypakken, som
regulerer rekvirering av bompengemidlene i tråd med forutsetningene
som er lagt til grunn i proposisjonen.
Komiteen viser til
proposisjonens konklusjon og tilråding.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at Bypakke Haugesund og
fastlands-Karmøy vil bidra til utvikling av transportsystemet med
god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, nullvekst i personbiltransport, reduserte
klimautslipp og miljøforbedringer i sentrumsområdet.
Flertallet viser
til at nullvekstmålet ble lagt til grunn av Stortinget i Klimaforliket
i 2012, og innebærer at veksten i persontransporten i byområdene
skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Flertallet har registrert
at lokale myndigheter har satt som et viktig delmål at veksten i
personbiltransport skal tas med gange, sykkel og kollektiv, og at
minst 50 pst. av midlene i bypakken skal disponeres til dette formålet.
Flertallet viser
til at nullvekstmålet har vært førende i Nasjonal transportplan
2014–2023 og senere i de påfølgende rulleringene. Flertallet viser
til ordningen med byvekstavtaler for de ni største byene som innebærer
gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og
kommuner, og som er statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet.
Det er også en ordning med statlig tilskudd til fem mindre byområder,
en ordning som Haugesund er omfattet av. For denne ordningen er
også nullvekstmålet lagt til grunn. Flertallet mener
derfor det er viktig at løsningene som velges skal bidra til å sikre
bedre fremkommelighet samlet sett, og spesielt ved å legge til rette
for attraktive alternativer til privatbil. Flertallet støtter
en politikk for reduksjon av utslipp som har regional og lokalpolitisk
forankring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre er opptatt av god lokal forankring gjennom etablering
av lokale bypakker. Etter at regjeringen Solberg la til rette for
å inngå byvekstavtaler i flere byer og etablerte en ordning for
mindre byområder, er det nå flere byer som ser bypakker som en god
inngang til å gjennomføre tiltak som legger til rette for god trafikkavvikling,
bedre tilrettelagt kollektivløsninger og bedre tilrettelegging for
gående og syklende i våre byer. Dette har god effekt på bymiljø
og bykvaliteter. Gjennom Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy vil
en få løst mange av de utfordringene som byen i dag opplever, med
farlige og ulykkesutsatte strekninger, gamle veistrukturer, og oppdatere
deler av veinettet for et byområde som har opplevd stor utvikling
de siste tiårene, og som gjennom sin industrivirksomhet på Risøya
har måttet tåle stor trafikkbelastning også av tungbil og varetransport
gjennom trange bygater.
Disse medlemmer merker
seg at proposisjonen legger opp til en viss fleksibilitet, slik
at det tas høyde for eventuelle justeringer som kan være naturlig
å gjennomføre, dersom det er behov for det. Det forutsettes at slike
justeringer blir utført gjennom gode prosesser med lokale myndigheter.
Disse medlemmer merker
seg også at det stilles fylkeskommunal lånegaranti for bompengelånet,
og at garantistens utlegg ikke kan dekkes gjennom økning av gjennomsnittstaksten
og/eller forlenge innkrevingsperioden, noe som er en følge av porteføljestyring
av bypakken.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er imot bompengefinansiering og nullvekstmål
for biltrafikk. Disse medlemmer mener
at folk selv skal få velge transportmiddel etter hva som er mest praktisk
i hverdagen. Bilen er vårt mest fleksible transportmiddel og står
for mer enn 80 pst. av persontransporten. Disse
medlemmer mener det skal legges til rett for bilen i hele
landet og at politikere og byråkrater ikke skal innskrenke folks
valgfrihet i byområdene. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at bypakken må avvises, men at veiprosjektene
skal realiseres med offentlig finansiering.
Disse medlemmer viser
til bypakkens betydelige bompengeandel og forutsetningen om at minst
50 pst. av midlene skal brukes til gang- og sykkelveier samt kollektivtrafikk. Disse medlemmer mener det er uholdbart
at bilistene skal pålegges å betale for andre trafikanters transporthverdag.
Utbygging og vedlikehold av transportinfrastruktur skal være et
offentlig ansvar også finansielt.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Prop. 68 S (2023–2024) – vedlegges
protokollen.»
Disse medlemmer vil
i denne sammenheng også vise til forslag fremmet i forbindelse med
behandlingen av Dokument 8:203 S (2022–2023) i Innst. 426 S (2022–2023),
samt Dokument 8:228 S (2022–2023) i Innst. 423 S (2022–2023):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å avvikle nullvekstmålet i veitrafikken.
Stortinget ber regjeringen legge
til rette for bilen som transportalternativ i hele landet.
Stortinget stadfester at utbygging
av offentlige veier er et offentlig ansvar, og ber regjeringen fremme
fremtidige proposisjoner om riksveiprosjekter med statlig fullfinansiering.
Stortinget ber regjeringen avvikle
dagens ordning med bypakker finansiert av bompenger.
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av veglova § 27 slik at inntekter fra bompenger
ikke kan benyttes til sykkelveier, kollektivtrafikk, byutvikling og
annet som ikke er direkte relatert til vei og bedret eller økt fremkommelighet
for bilistene og annen veitrafikk.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener norske byer
og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige. Byer
må planlegges slik at færre trenger bilen til jobb, barnehage og
skole. Satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange må trappes
opp. Derfor er vi nå fornøyde med at bypakke Haugesund kommer på
plass.
Disse medlemmer mener
vi må ha et godt kollektivtrafikktilbud over hele landet, slik at
alle kan komme seg dit de skal på en enkel og miljøvennlig måte.
Kollektivtransport bidrar til kutt i klimagassutslipp og renere
luft. Kollektivsatsing gir også bedre trafikksikkerhet, mer attraktive
bo- og oppvekstmiljø og bedre framkommelighet for næringsliv, folk
og nyttetransport. Kollektivtrafikk er viktigst for dem som av ulike
grunner ikke har mulighet til å kjøre bil. Disse
medlemmer mener flere byområder må på sikt innlemmes i ordningen med
byvekstavtaler for å sikre gode byområder og mindre klimagassutslipp,
støv og støy.