1.2.1.1 Det er kjente områder med manglende måloppnåelse som i mange tilfeller ikke inngår i de prioriterte risikoene som legges fram for styrene
Styrene i de regionale helseforetakene og helseforetakene
får informasjon om svakheter på ulike måter. Dette skjer dels gjennom
den løpende virksomhetsstyringen, der styrene får informasjon om
resultater i driften som berører status for arbeidet med å nå viktige
mål og utfordringer, for eksempel ventetider.
Risikostyring handler om at foretakene identifiserer
risikoer som det er nødvendig å rette særskilt oppmerksomhet mot.
Slike saker blir styrene informert om i egne saker om prioriterte
risikoer eller i andre særskilte saker. Særskilte saker kan for
eksempel være økonomiske langtidsplaner og større bygge- eller IKT-prosjekter.
Alle de fire regionale helseforetakene og alle
helseforetakene, unntatt to, legger fram prioriterte risikoer for
styrene flere ganger i året.
Risikostyring er en dynamisk prosess. Det vil
si at det kan være utskiftinger i de prioriterte risikoene over tid.
I undersøkelsen er det kartlagt hvilke risikoer som ble prioritert
av de regionale helseforetakene og helseforetakene høsten 2022.
De prioriterte risikoene gjaldt ulike områder som blant annet kvaliteten
i pasientbehandlingen, bemanningsutfordringer, økonomi, IKT og informasjonssikkerhet,
og investeringer.
Både de regionale helseforetakene og helseforetakene
har flest prioriterte risikoer på området kvalitet i pasientbehandlingen.
Alle de regionale helseforetakene og alle helseforetakene som har
prioriterte risikoer, la fram én eller flere risikoer på dette området
for styrene i 2022. Dette området dekker spesialisthelsetjenestenes formål
om å bidra til å sikre
-
tjenestetilbudets
kvalitet
-
et likeverdig tjenestetilbud
-
at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for
pasientene.
Samlet sett har helseforetakene prioritert
54 risikoer mellom de tre formålene innenfor området kvalitet i pasientbehandlingen.
Alle de fire regionale helseforetakene og de
fleste helseforetakene har prioritert risikoer knyttet til tjenestetilbudets
kvalitet. Videre har tre av de fire regionale helseforetakene og
nesten halvparten av helseforetakene prioritert risikoer knyttet
til målet om at tjenestene skal være tilgjengelige for pasientene.
Imidlertid har få foretak prioritert risikoer
knyttet til målet om et likeverdig tjenestetilbud. I tillegg til
foretakene i Helse Vest, er det bare to helseforetak som har prioritert
risikoer knyttet til dette målet. Flere rapporter fra Senter for
klinisk dokumentasjon og evaluering har vist at det er store variasjoner
mellom helseforetakene i kvaliteten på og forbruket av spesialisthelsetjenester
på en rekke fagområder. Med bakgrunn i det ovennevnte er det etter
Riksrevisjonens vurdering få foretak som har prioriterte risikoer
knyttet til målet om et likeverdig tjenestetilbud.
Også på flere andre områder har foretakene hatt manglende
måloppnåelse over tid. I undersøkelsen er ikke det enkelte helseforetakets
prioriteringer vurdert, men samlet sett mener Riksrevisjonen at
relativt få foretak har valgt å legge fram prioriterte risikoer
for styrene i 2022 på følgende områder:
-
Psykiske plager og
lidelser er en av de store helse- og samfunnsutfordringene, og Stortinget
har gjennom flere år sluttet seg til at bedre behandling innenfor psykisk
helse og rus er et sentralt mål. Undersøkelsen viser at tre av de
regionale helseforetakene har psykisk helsevern som en prioritert
risiko, mens dette bare gjelder sju av helseforetakene.
-
Det er bare to helseforetak som har lagt
fram prioriterte risikoer der samhandling mellom helseforetakene
og kommunene er hovedtema. En rekke tidligere undersøkelser fra
både Riksrevisjonen og andre viser at det er utfordringer med å
få til helhetlige pasientforløp og god samhandling mellom kommunene
og helseforetakene, og at det ofte oppstår svikt i overgangene mellom
dem. I Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
i helse- og omsorgstjenesten står det at lederen bør ha særskilt
oppmerksomhet på risikofaktorer som er forbundet med samhandling
internt og eksternt.
Foretakenes måloppnåelse påvirkes
også av ytre omgivelser, slik som juridiske, teknologiske, økonomiske
og miljømessige faktorer. Bare tre helseforetak og ett av de regionale
helseforetakene har eksterne forhold som prioriterte risikoer. Risiko
for svikt i leveranser av kritisk utstyr og legemidler og utbrudd
av smittsom sykdom som utfordrer sykehusenes kapasitet, er to av
disse risikoene.
Innenfor rammene av de overordnede målene og øvrige
rammer som Stortinget fastsetter, gir Helse- og omsorgsdepartementet
krav og føringer til de regionale helseforetakene i de årlige foretaksmøtene
og oppdragsdokumentene. Det er vanlig praksis at de regionale helseforetakene
videreformidler disse til helseforetakene i regionen.
Mål og krav i oppdragsdokumentene følges opp
i den løpende virksomhetsstyringen. Undersøkelsen viser at alle
de fire regionale helseforetakene risikovurderer styringskravene
knyttet til mål om kvalitet i pasientbehandlingen som gis i oppdragsdokumentene,
mens bare om lag halvparten av helseforetakene har gjort tilsvarende.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det uheldig at mange helseforetak
ikke risikovurderer oppdragsdokumentet, ettersom dette dokumentet
inneholder sentrale mål og krav om kvalitet i pasientbehandlingen
som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, og som omfatter nasjonale
mål og føringer vedtatt av Stortinget.
Ved identifisering av prioriterte risikoer tar
flere helseforetak bare utgangspunkt i særskilte risikoer i egen
virksomhet, mens andre kun tar utgangspunkt i mål og krav i oppdragsdokumentet.
Videre er det få helseforetak som har endringer i ytre omgivelser
blant sine prioriterte risikoer. Etter Riksrevisjonens vurdering
bruker mange helseforetak ikke et tilstrekkelig bredt grunnlag for
å få en samlet oversikt over risikobildet ved identifiseringen av
prioriterte risikoer.