Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslaget og arbeids- og inkluderingsminister
Tonje Brennas vurdering av forslaget i brev av 20. mars 2024. Brevet
følger innstillingen som vedlegg.
Komiteen vil understreke
at ingen som bor i Norge skal bli utsatt for negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Komiteen merker
seg at det har vært en kraftig økning de siste årene i saker som
omhandler æreskriminalitet, og at dette representerer en alvorlig
trussel mot den enkeltes grunnleggende rett til å leve et fritt
og selvstendig liv. Komiteen deler også
statsrådens bekymring for at det er store mørketall, hvilket understreker behovet
for et fortsatt arbeid for å bekjempe negativ sosial kontroll, æresrelatert
vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennom tidlig innsats
og forebygging.
Komiteen viser til
at temaene i representantforslaget er omtalt i handlingsplanen «Frihet
fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold» (2021–2024), der syv
departementer samarbeider om å følge opp 33 tiltak. Komiteen merker seg at regjeringen vil
styrke innsatsen ytterligere gjennom en ny handlingsplan for perioden
2025 til 2028, og at arbeidet med denne handlingsplanen er igangsatt.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne foreslår 14 konkrete tiltak mot æreskriminalitet.
Forslagene berører ulike statsråders ansvarsområder, og komiteen viser til at arbeids- og inkluderingsministeren,
som har det koordinerende ansvaret på feltet, har gitt en omtale av
pågående og planlagt arbeid fra regjeringen og en vurdering av de
respektive delforslagene.
Komiteen viser
for øvrig til komiteens og de respektive partienes merknader ved
behandlingen av Dokument 8:81 S (2023–2024).
Komiteen mener at
vold, negativ sosial kontroll og æreskultur er trusler mot enkeltindividers
rett til å leve frie og selvstendige liv. Komiteen mener
at alle mennesker har en grunnleggende rett til å leve frie og selvstendige
liv, uavhengig av legning, bakgrunn og religion. Dessverre fratas
altfor mange retten til å leve livet slik en selv ønsker, på grunn
av negativ sosial kontroll, ofte fra sin nærmeste familie. Komiteen mener at man ikke kan slå seg
til ro med at mange, ofte unge, mennesker i dag utsettes for alvorlig
æreskriminalitet, uten at dette får konsekvenser for voldsutøverne.
Komiteen deler forslagsstillernes
ønske om å ruste opp hjelpeapparatet med mer kunnskap og ressurser, og
er enige i at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold bør bli
en del av utdanningen i alle profesjoner som møter denne typen problemstillinger.
God kunnskap hos offentlige ansatte i barnehage, helsevesen, politi,
skole og barnevern om hvordan man avdekker og reagerer på negativ
sosial kontroll og æreskriminalitet, er helt avgjørende for å kunne
hjelpe barn som blir utsatt for det.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, er også opptatt av at barn og unge som befinner
seg i utlandet mot sin vilje, skal følges grundig opp når de tar
kontakt med ambassader, barnevernet eller andre offentlige instanser
for å be om hjelp. Flertallet mener
det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er tilstrekkelig
med fire spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte utenriksstasjoner. Flertallet vil derfor støtte forslag
5, 6 og 7 i representantforslaget.
Flertallet fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kunnskap om æreskultur og æresvold blir tilstrekkelig ivaretatt
i utdanningen til politi, barnevern, skole og helsesektoren.»
«Stortinget ber regjeringen sette
fokus på og sørge for at ansatte i skolene, barnehagene, barnevernstjenesten,
helsetjenesten og politiet får økt kunnskap og kompetanse for tidlig
å avdekke og følge opp der barn blir utsatt for negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide,
oppdatere og styrke informasjon og veiledere om hvordan barn og unge
som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges opp og gis
hjelp dersom de oppnår kontakt med ambassader, barnevernet eller
andre offentlige instanser, for å sikre at barna det gjelder, opplever
å bli tatt på alvor.»
Flertallet viser
videre til at en universell rett til skilsmisse er et viktig prinsipp
i det norske samfunnet, og en forutsetning for at mennesker av alle
kjønn skal ha den samme retten til å bryte ut av ekteskap når de ønsker
det, uavhengig av andres godkjenning. Flertallet er
enig med forslagsstillerne i at det er på høy tid å følge opp Stortingets
enstemmige vedtak om at det ved familiegjenforening av ektefeller
skal stilles krav om erklæring om at ekteskapet er inngått av egen
fri vilje, og at ektefellene anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse
etter modell av ekteskapsloven.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil derfor
også støtte forslag 14, med en noe justert ordlyd, og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at det ved familiegjenforening stilles
krav om erklæring om at ekteskapet er inngått av egen fri vilje
og at man anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at sosial kontroll og æresvold/æresdrap
ikke er et nytt problem, men har eksistert i alle år. Selv om sosial
kontroll og æresvold/æresdrap har vært et vedvarende problem i lang
tid, har tematikken blitt mer aktuell etter NRKs Brennpunkt-dokumentar
«Ære» og flere artikler i Aftenposten. Disse
medlemmer viser til at sosial kontroll og æresrelatert vold
er et økende problem. Disse medlemmer viser
til at man 24. januar 2024 kunne lese følgende på Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratets hjemmeside:
«Aldri før har Kompetanseteamet mot negativ sosial
kontroll og æresrelatert vold håndtert så mange saker som i 2023.»
Disse medlemmer viser
til at i de fleste sakene som kompetanseteamet jobbet med, gjaldt
71 pst. av sakene jenter/kvinner og 25 pst. gjaldt gutter/menn.
I 52 pst. av sakene gjaldt det personer under 18 år. Flere av sakene
som kompetanseteamet behandlet, gjaldt trusler og vold, bekymring
for en person som befant seg i utlandet, ufrivillig opphold i utlandet,
frykt for tvangsekteskap og gjennomført tvangsekteskap. Disse medlemmer mener at i ytterste konsekvens
kan slike saker utvikle seg til æresdrap. Disse
medlemmer vil påpeke at alle har et ansvar for å bidra til
at folk, og spesielt barn og andre sårbare grupper, er trygge. Disse medlemmer viser til at under behandlingen
av Prop. 66 L (2020–2021), jf. Innst. 41 L (2020–2021), ønsket Stortinget
å stramme inn avvergingsplikten spesielt med tanke på kjønnslemlestelse.
Dette fordi ofrene for kjønnslemlestelse i de fleste tilfeller er
særlig sårbare og forsvarsløse. Disse medlemmer viser
til at straffeloven § 196 fjerde ledd lyder:
«Tredje ledd bokstav b gjelder ikke dersom
fornærmede er mindreårig og den som unnlater å avverge er barnets
forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig
omsorg for barnet.»
Disse medlemmer mener
det er flere som burde omfattes av dette leddet, blant annet tanter,
onkler, besteforeldre, søsken, men også andre familiemedlemmer.
Det er viktig at også disse stilles til ansvar for å passe på at
deres familiemedlemmer ikke blir utsatt for kjønnslemlestelse.
Disse medlemmer mener
årsaken til problemene skyldes at samfunnet ikke har turt å stille
krav til innvandrere om at det er de som må tilpasse seg det norske
samfunnet, ikke omvendt. Disse medlemmer mener
det er viktig å ta et oppgjør med holdninger som bryter med de frihetsverdiene
som det norske samfunn er bygget på. Æreskultur bidrar til å begrense
borgernes rettmessige personlige frihet. Selv om de fleste er imot tvangsekteskap,
har det vært en stilltiende aksept for at det praktiseres arrangerte
ekteskap i innvandrermiljøer, noe som i mange tilfeller bare er
en variant av tvangsekteskap. Disse medlemmer mener
en del av løsningen er å stille klare krav og forventninger til
ikke-vestlige innvandrere som bosetter seg i Norge. Dette kan gjøres
ved å innføre en integreringskontrakt mellom norske myndigheter
og innvandrere. En slik kontrakt bør inneholde krav om at innvandreren
aksepterer norske lover, regler og frihetsverdier, for eksempel
knyttet til likestilling, barneoppdragelse, demokrati, rettstatens prinsipper,
ytringsfrihet og religionsfrihet. Samtidig må det forpliktes til
at barn skal oppdras i henhold til norske lover og regler, og at
jenter og gutter skal ha samme muligheter og behandles likt. Konsekvenser
ved brudd på integreringskontrakten er at man vil miste retten til permanent
opphold, ikke får fornyet oppholdstillatelsen eller mister oppholdstillatelsen.
Disse medlemmer mener
det er en utfordring at kunnskapen i tjenestene som jobber med personer som
utsettes for sosial kontroll, er dårlig. Disse
medlemmer mener æreskultur og æresvold må bli en del av utdanningen
i alle profesjoner som møter denne typen problemstillinger. Disse medlemmer viser til at kunnskapen
i politiet om sosial kontroll, æreskultur og æresvold, er varierende. Disse medlemmer mener politiet bør bevilges
ekstra midler slik at de har nok ressurser til å prioritere denne
typen saker. God kunnskap hos alle offentlige ansatte i barnehage,
helsevesen, politi, skole og barnevern om hvordan man avdekker og reagerer
mot sosial kontroll og religiøs tvang, er avgjørende viktig for
å hjelpe de barn og unge som lever under forferdelige forhold.
Disse medlemmer viser
til at i norsk kultur ses barnet på som et selvstendig individ med
egne rettigheter. Disse medlemmer viser
til FAFOs rapport «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» fra
2019. I rapporten oppgir nesten fire av ti somaliske ungdommer som
er født i Norge eller som har kommet til Norge før skolealder, at
de har gått på skole i utlandet, som oftest på såkalte koranskoler. Disse medlemmer viser til at slike skoler
brukes som et verktøy for å disiplinere barn. Disse
medlemmer mener det er et grovt overgrep mot barn å sende
dem til koranskoler i utlandet, der unge utsettes for vold og fysisk
avstraffelse. Dessverre ser man at foreldre sender barna til religiøse
koranskoler i foreldrenes hjemland i frykt for at barna skal bli «for
norske». Disse medlemmer mener det er
et grovt overgrep mot deres rettigheter som norske borgere. Disse medlemmer mener lange opphold i
foreldrenes opprinnelsesland vil kunne motvirke integrering, og
at det derfor bør møtes med sanksjoner. Det er også godt dokumentert
at flere barn med muslimsk bakgrunn sendes til utlandet for kjønnslemlestelse
og tvangsekteskap. Dette har store negative konsekvenser for barnas
helse, frihet og videre liv.
Disse medlemmer viser
til at NRK har avdekket at norsk barnevern har bidratt med 20 000
kroner til en irakisk familie for at de kunne sende en 14-åring
for å gå på skole i Irak. Konsekvensene av turen var at 14-åringen
ble tvangsgiftet og ble gravid i en alder av 15 år. Disse medlemmer mener at barnevernet
har et spesielt ansvar for å sikre barns trygghet mot sosial kontroll
og tvangsekteskap. I lys av NRKs funn mener disse medlemmer at
det må kartlegges ytterligere om det er flere tilfeller hvor barnevernet
har bidratt økonomisk eller på andre måter når foreldre har ønsket
å sende sitt eget barn ut av landet.
Disse medlemmer viser
til at i flere andre land, primært muslimske, er det ingen reell
rett til skilsmisse. Disse medlemmer viser
til at Stortinget, for 20 år siden, enstemmig vedtok å kreve at
det ved familiegjenforening av ektefeller skulle stilles krav om
reell rett til skilsmisse for å få innvilget søknaden. Disse medlemmer viser til at dagens regjering
gjennom Barne- og familiedepartementet ikke ser noen grunn til å
endre på praksisen knyttet til familiegjenforening og kvinners rett
til skilsmisse. Disse medlemmer mener
at uten en reell rett til skilsmisse skal ikke familiegjenforening av
ektefeller kunne finne sted.
Disse medlemmer viser
for øvrig til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om endring i straffeloven som sidestiller arrangerte
ekteskap med tvangsekteskap.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endringer i straffeloven § 196 fjerde ledd slik at bestemmelsen
ikke bare omfatter barnets forelder, steforelder, fosterforelder
eller en annen som har daglig omsorg for barnet, men også omfatter
tanter, onkler, besteforeldre, søsken og andre familiemedlemmer.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det innføres en integreringskontrakt for ikke-vestlige innvandrere. En
slik kontrakt skal inneholde tydelige krav om at man aksepterer
norske lover, regler og verdier for eksempel knyttet til likestilling,
barneoppdragelse, demokrati, rettsstatens prinsipper, ytringsfrihet
og religionsfrihet, at flyktningen deltar i språkopplæring og kommer
seg ut i arbeid. Ved brudd på integreringskontrakten skal dette
få reaksjoner, som for eksempel tap av oppholdstillatelse, økonomiske
sanksjoner mv.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for og eventuelt fremme forslag som sikrer at politiet har nødvendige midler
og lovhjemler til å prioritere og håndtere saker om negativ sosial
kontroll og æreskriminalitet.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at foreldre som sender barn til utlandet mot deres vilje der
de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse,
vold eller lignende, skal kunne straffeforfølges og fratas omsorgsretten
for egne barn.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at i tilfeller der foreldre med midlertidig oppholdstillatelse
sender barn til utlandet mot deres vilje der de risikerer negativ sosial
kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold eller lignende,
skal oppholdstillatelsen til foreldrene kunne trekkes tilbake.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at i tilfeller der foreldre med permanent oppholdstillatelse
sender barn til utlandet mot deres vilje der de risikerer negativ sosial
kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og lignende, skal
opptjeningstiden for å oppnå statsborgerskap kunne nullstilles.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at foreldre som sender barn på lengre utenlandsopphold som
hemmer integreringen, skal kunne fratas barnetrygden, og at ytelser
skal tilbakebetales fra den dagen barna forlot Norge.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at personer som medvirker til grov negativ sosial kontroll, som
f.eks. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og som har midlertidig
oppholdstillatelse, som fast hovedregel skal miste oppholdstillatelsen.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
tilfeller der barnevernet har bidratt når foreldre har ønsket å
sende barn ut av landet. Stortinget ber også regjeringen om å sette
en umiddelbar stopp for praksisen med at barnevernet kan bidra til
at barn sendes til utlandet mot sin vilje.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det stilles følgende krav ved familiegjenforening av ektefelle: Hver
av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet
at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner
hverandres like rett til skilsmisse.»