1.4.3.2 Kunnskapsdepartementet har i begrenset grad lyktes med å nå målet med informasjonssikkerhetssatsingen, og virkemidlene treffer i for liten grad virksomhetene som har størst behov for støtte
Som ledd i fireårssatsingen
fikk Sikt (den gang Uninett) ansvar for å etablere et analysesenter
og ta rollen som sektorvist responsmiljø for å forbedre sektorens evne
til å håndtere trusler. Videre fikk de ansvaret for å få på plass
rådgivningstjenester som skulle bistå sektoren i å implementere
ledelsessystemer for informasjonssikkerhet på en helhetlig måte,
og for å etablere et program for kompetanseheving innenfor informasjonssikkerhet
og personvern for ledere, forskere, studenter og øvrige ansatte
i sektoren. Leveransene fra Sikt ble samlet i et eget Cybersikkerhetssenter
for høyere utdanning og forskning, eduCSC. Senteret tilbyr også
tjenester til virksomheter i sektoren som ikke er underlagt Kunnskapsdepartementet.
For å dekke ulike behov i virksomhetene har
eduCSC fra 2023 etablert ulike abonnementer, eller «pakker» av tjenester,
som kunder av senteret kan velge blant. Enkelte tjenester leveres
som tilleggstjenester. Både prismodell og tjenesteinnholdet er forankret
i Digitaliseringsstyret, som er øverste nivå i universitets- og høyskolesektorens
samstyringsmodell for digitalisering. Digitaliseringsstyret har
bestemt at abonnementet «basispakken» skal være obligatorisk for
alle høyskoler og universiteter. Det har foreløpig vært utfordrende
for eduCSC å få senteret finansiert via brukerbetaling. Sikt anslår
at senteret vil gå cirka ti millioner kroner i underskudd det første
året med ny prismodell.
Undersøkelsen viser at leveransen eduCSC har kommet
lengst med, er rollen som sektorvist responsmiljø. På dette området
har departementet sørget for et rammeverk for håndtering av IT-sikkerhetshendelser
i sektoren.
Når det gjelder evnen til å oppdage dataangrep,
vurderer Sikt at denne har vært uendret i perioden. Dette skyldes
at felles infrastruktur og logganalyse som eduCSC har kjøpt inn
som del av satsingen, ikke tas i bruk, og at overvåking av nettverk
ved hjelp av sensorer er lagt til abonnementet «plusspakken», mens
flertallet av virksomhetene har valgt «basispakken».
Leveransene fra eduCSC med dårligst måloppnåelse er
tiltakene innenfor rådgivningstjenester og kompetanseheving. Rådgivningstjenester
er blant senterets tilleggstjenester, og så langt har få virksomheter
valgt å benytte seg av dette tilbudet. De mest konkrete leveransene
innenfor kompetanseheving er
-
de to forumene for
informasjonssikkerhet, CISO-forum og IRT Community
-
utarbeidelse av en veileder
-
revisjoner av enkelte andre veiledere
-
gjennomføring av enkelte webinarer
Både HK-dir og Sikt vurderer at omfanget
av rådgivning og kompetanseheving som tilbys er mindre enn tiden
før fireårssatsingen.
Samtidig viser undersøkelsen at mange virksomheter
ikke klarer å gjennomføre anbefalte sikkerhetstiltak. Flere virksomheter
har blant annet svak evne til å oppdage dataangrep. Departementets
virkemiddelbruk ved opprettelse av eduCSC ser foreløpig ikke ut
til å ha avhjulpet dette problemet.
Spesielt evnen til å oppdage dataangrep avhenger av
sterkt spesialisert kompetanse. eduCSC overvåker i dag kommunikasjonen
inn og ut av virksomhetene, men senteret overvåker ikke virksomhetenes
egne nettverk og systemer.
Flere virksomheter sliter også med andre tekniske sikkerhetstiltak,
som tilgangsstyring og intern sårbarhetsskanning. Det varierer mellom
virksomhetene om de bygger intern kompetanse på dette, og noen virksomheter
er avhengig av støtte for å gjennomføre sikkerhetstiltak. Innhentede
data viser at mange virksomheter leier inn konsulenter til å sette
opp systemer og lignende, også med tanke på sikkerhet.
De fire største universitetene har gått sammen
om et eget sikkerhetssamarbeid, BOTT Digital Sikkerhet, og ønsker
at færrest mulig av tjenestene til eduCSC burde være obligatoriske.
De fire har en del felles utfordringer, og etter Riksrevisjonens
vurdering en del å lære av hverandre. At de fire største universitetene
samarbeider, løser imidlertid ikke problemene som sektoren som helhet
har på informasjonssikkerhetsområdet.
Riksrevisjonen vurderer det som positivt at
departementet har etablert et cybersikkerhetssenter med tjenester
til hele sektoren, også til virksomheter i sektoren der departementet
mangler direkte styringslinjer. Per dags dato greier imidlertid
ikke eduCSC å treffe behovene til virksomhetene. Departementet har
i stor grad overlatt vurderingene av hva eduCSC skal tilby til de
underliggende virksomhetene, gjennom universitets- og høyskolesektorens
samstyringsmodell for digitalisering. Etter Riksrevisjonens vurdering
styres imidlertid senterets tjenestetilbud i dag i for stor grad
av den enkelte virksomhets etterspørsel og betalingsvilje, og i
for liten grad av behovene til sektoren som helhet.
Kunnskapsdepartementet har definert rollene
til de sentrale aktørene i sektoren innenfor informasjonssikkerhetsområdet.
Undersøkelsen viser imidlertid at det i praksis er uklarheter i
forholdet mellom Kunnskapsdepartementet, HK-dir og Sikt når det
gjelder styring og gjennomføring av informasjonssikkerhetstiltak
i sektoren.
Departementet har videre gitt NOKUT ansvar for
å føre uavhengig kontroll med informasjonssikkerheten i sektoren.
Undersøkelsen viser at NOKUT verken gjennomfører eller har kapasitet
til å gjennomføre dette. Det er heller ikke avklart hvordan slike
kontroller skal gjennomføres.
Samlet sett vurderer Riksrevisjonen derfor at
organiseringen og virkemiddelbruken på området for sektoren som
helhet er mindre ressurseffektiv og målrettet enn den kunne ha vært.