Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Dokument 3:10 (2023–2024) om Riksrevisjonens undersøkelse av sømløse kollektivreiser. Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere Enturs posisjon i Kollektiv-Norge som en konkurransenøytral reiseplanlegger og billettformidler for sømløse kollektivreiser over hele landet. Videre har det vært et mål å vurdere om Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet gjennom sin styring av sektoren har lagt til rette for at Entur lykkes med sitt oppdrag. Undersøkelsen omfatter perioden 2016–2023.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin rapport har tatt utgangspunkt i en rekke vedtak og forutsetninger fra Stortinget knyttet opp mot Stortingets uttalte ønske om «en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid med de ulike aktørene». Riksrevisjonen slår fast at samtidig som Stortinget har bedt om en nasjonal ordning for sømløse kollektivreiser med elektronisk billettering, har kollektivaktørene sine egne apper som de ønsker at kundene skal bruke. Entur, med sin salgskanal rettet mot de reisende, konkurrerer dermed til en viss grad med sine kunder (kollektivaktørene), som ønsker å bevare kontaktflaten mot de reisende. Det er en risiko for at dette skaper spenninger som svekker Enturs muligheter for å lykkes med å nå Stortingets ambisjon om at den reisende skal kunne kjøpe og søke opp kollektivbilletter på ett sted.

Komiteen merker seg at rapporten viser at Entur i stor grad har etablert et oppgradert og godt system for å samle inn og sette i system de alternative transporttilbudene som publikum kan benytte seg av. Det er likevel få som kjenner til tilbudet og benytter seg av det. Dette har ført til at Riksrevisjonen har oppsummert undersøkelsen i følgende konklusjoner:

• Gjennom å samle inn og gjøre tilgjengelig reisedata for kollektivaktørene er Entur et viktig bidrag mot målet om sømløse kollektivreiser.

• Enturs reiseapp blir i liten grad brukt. Den er i liten grad kjent og mangler billetter og prisinformasjon.

• Den nasjonale reiseplanleggeren er ikke helt nøytral, men har elementer som favoriserer tog framfor buss.

• Togoperatørene finansierer store deler av Entur, men har savnet informasjon om hvordan pengene brukes.

• Samferdselsmyndighetene har ikke fullt ut klart å gi Entur de rammebetingelsene de trenger for å lykkes med appen sin.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, og mener arbeidet så langt gir et godt grunnlag for videre utvikling og forbedring. Rapporten avslører imidlertid også noen punkter som Riksrevisjonen mener kunne vært håndtert bedre. Riksrevisjonen fremmer derfor noen punkter som er «ikke tilfredsstillende», som er Riksrevisjonens mildeste kritikkform:

• Det er ikke tilfredsstillende at samferdselsmyndighetene ikke har lykkes med å samle alle kollektivreiser i en reiseapp som blir brukt, 10 år etter at Stortinget ba om å få det.

• Det er ikke tilfredsstillende at Enturs reiseplanlegger fordelsvekter reiser med tog.

• Det er ikke tilfredsstillende at togoperatørene har opplevd å ikke få innsyn i hvordan Entur bruker midlene de får fra dem.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, og vil spesielt peke på at det er problematisk at samferdselsmyndighetene på tross av et omfattende og innholdsrikt system selv etter så lang tid ikke har greid å få publikum til å bruke det.

Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev peker på at Entur har måttet bruke mye tid på å gjennomføre en modernisering av den digitale infrastrukturen, og nå er i posisjon til å arbeide målrettet med å få flere kollektivaktører til å bruke selskapets tjenester. Dette vil også gi et godt utgangspunkt for å få flere til å benytte tilbudet.

Komiteen merker seg videre at statsråden peker på at det er begrensninger i den tilgjengelige søkemotoren som har gitt grunnlaget for vektingen av togreiser, slik at disse kommer frem i søkeresultatet der det er relevant.

Komiteen vil påpeke at det i videre utvikling av tilbudet må tilstrebes en større likebehandling, og ikke minst åpen informasjon om vekting. Komiteen setter pris på at statsråden bekrefter oppfølging av kritikkpunktet om bedre innsyn for aktørene knyttet til Enturs bruk av midlene de får fra dem.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefaling til Samferdselsdepartementet:

«Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet

• har dialog med Entur om praksisen med å favorisere togreiser i den nasjonale reiseplanleggeren og utforsker alternativer som vil gjøre den mer nøytral og vise større åpenhet om søkekriteriene.

• utforsker muligheten for å gi Entur egnete sanksjonsmuligheter eller insentivordninger overfor kollektivaktørene for å sikre at data som rapporteres inn, har god nok kvalitet.

• gjør en vurdering av om departementet som sektormyndighet og eierskapsforvalter bedre kan legge til rette for at Entur, i samarbeid med aktørene, skal klare å innfri Stortingets ambisjon om at de reisende skal kunne planlegge og kjøpe sine kollektivreiser på ett sted.»

Komiteen merker seg at statsråden bekrefter oppfølging av anbefalingene, og at noe av dette allerede er igangsatt både av Entur og i departementets dialog med selskapet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Entur er gitt i oppdrag å levere grunnleggende tjenester når det gjelder reiseplanlegging og billettering. Utvikling av en slik løsning gav god mening på tidspunktet for etablering. Dette medlem mener imidlertid at dette ikke lenger er en tidsmessig løsning, noe også den beskjedne bruken blant de kollektivreisende viser. Komplekse systemer har også bidratt til betydelig høyere driftsutgifter som på ingen måte samsvarer med behovet for tjenesten hos både kollektivselskapene og de reisende. Når private aktører leverer et tilbud som i stor grad dekker informasjonsbehovene hos de reisende, mener dette medlem at det ikke lenger er grunn til at det skal brukes statlige samferdselsmidler på dette. Et stort vedlikeholdsetterslep på jernbane og betydelig investeringsbehov i ny infrastruktur gjør at dette medlem mener at midlene som i dag brukes på Entur, kan brukes på en bedre måte for de kollektivreisende. Dette medlem vil videre vise til Dokument 8:79 S (2023–2024) om endringer i jernbanereformen, jf. Innst. 240 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til spenningen som kan oppstå mellom Entur og jernbaneselskapene fordi de tilbyr konkurrerende salgsplattformer for de reisende, slik Riksrevisjonen har påpekt. Disse medlemmer viser til at denne interessemotsetningen forsterkes av at persontogdriften stadig kjøres på anbud i flere deler av landet, og at aktørene dermed kan ha kommersielle interesser knyttet til å informere og å selge mest mulig av billettene gjennom egne plattformer fremfor Enturs. Dette fordi egne nettsider og app-løsninger også fungerer som markedsføringskanaler overfor de reisende. Disse medlemmer påpeker at det som er i det enkelte selskaps interesse, ikke automatisk er i samfunnets interesse, og mener at anbudsdriften og oppsplittingen innen jernbanen er til hinder for å utvikle Entur AS, i tråd med Stortingets ønsker. Disse medlemmer viser til at Entur ifølge regnskapene har brukt nesten 4 mrd. kroner siden oppstarten i 2016, men uten at vesentlige målsettinger er nådd. Disse medlemmer mener på bakgrunn av ovennevnte at det trengs større og mer overordnede grep enn hva Samferdselsdepartementet og regjeringen legger opp til, hvis Entur på en god måte skal bli i stand til å fylle den funksjonen Stortinget for ti år siden ba om.