Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, mener det er viktig at det føres tilsyn med barnehagene, og at en nasjonal tilsynsordning er nødvendig for å sikre at midler gitt for å sikre gode trygge barnehager i sin helhet nyttes til det.

Komiteen merker seg at Utdanningsdirektoratets tilsyn har avdekket at det har vært tilfeller hvor bevilgede midler fra kommunene og foreldrebetaling har gått til andre formål, og at det derfor er viktig med tilsyn. Statsråd Kari Nessa Nordtun viser i sitt svarbrev til Stortinget at direktoratet fører tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager. Videre presiseres det at det følger av forarbeidene til bestemmelsene i barnehageloven at tilsynet bygger på risikovurdering og stikkprøvekontroll. Statsråden viser til at regjeringen har sendt ut forslag til endringer i barnehageloven, som skal bidra til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift, ved å gi kommunene og det nasjonale tilsynet flere virkemidler.

Komiteen er, som forslagstillerne, opptatt av at tilsyn også må omfatte store barnehagekjeder, og det er politisk enighet om at barnehager ikke skal være investeringsobjekt for kommersielle interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre deler forslagsstillernes engasjement for viktigheten av økonomisk tilsyn med private barnehager for å sikre at bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling er i tråd med barnehageloven.

Disse medlemmer peker på at Utdanningsdirektoratet fra 1. januar 2022 overtok ansvaret fra kommunene når det gjelder å føre økonomisk tilsyn med private barnehager. Direktoratet som tilsynsmyndighet besitter forutsetningene for å ta stilling til hvordan tilsynsressursene bør disponeres.

Disse medlemmer viser til at Utdanningsdirektoratet årlig utarbeider en oppsummering av økonomisk tilsyn med private barnehager, som publiseres på direktoratets hjemmeside. Oppsummeringen av økonomiske tilsyn for 2023 publiseres i løpet av våren 2024. Disse medlemmer mener det ikke er behov for at departementet eller regjeringen legger seg opp i hvilke private barnehager det må føres økonomisk tilsyn med.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker betydningen av en mangfoldig barnehagesektor med kommunale, private og ideelle barnehager. Disse medlemmer vil ha lik behandling av barnehagene og sikre foreldrenes mulighet til å kunne velge barnehage for sitt barn. Private og ideelle barnehager har bidratt til større valgfrihet og høy kvalitet, noe som har kommet hele sektoren til gode. Disse medlemmer mener offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til kvalitet og innhold i tilbudet til barna, og derfor innførte regjeringen Solberg et nasjonalt barnehagetilsyn.

Disse medlemmer peker på at offentlig–privat samarbeid i Norge har fungert godt og bidrar til å sikre tilgang og kvalitet i sentrale velferdstilbud. Velferdstjenesteutvalget peker på at det ikke kan finne urimelig overskudd i barnehagesektoren. Flere private barnehager går med underskudd, og det totale overskuddet i sektoren har sunket.

Disse medlemmer understreker viktigheten av et finansierings- og styringssystem som sikrer en forutsigbar og rettferdig likebehandling, med tilstrekkelige rammer for å utvikle kvalitet i barnehagene og sikre økt kompetanse blant de ansatte. Disse medlemmer peker på at regjeringen Støre i flere omganger har strammet inn regelverket og finansieringen for private barnehager. Dette har skapt stor uro i sektoren og kan over tid skade både etablerings- og investeringsvilje i private barnehager. Disse medlemmer mener dette vil gå ut over tilbudet til barna og innovasjonen og mangfoldet i sektoren.

Disse medlemmer viser til at barnehageforliket fra 2003 er regnet som en av tidenes mest vellykkede velferdsreformer i Norge. Samarbeidet mellom stat, kommune og private barnehager har bidratt til mangfold og valgfrihet og tilnærmet full barnehagedekning. Dette hadde vært umulig uten private aktører.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av forutsigbare rammevilkår for de private barnehagene. Disse medlemmer vil videre påpeke at direktoratet allerede fører tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager, og at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at det følger av forarbeidene til bestemmelsene i barnehageloven at tilsynet bygger på risikovurdering og stikkprøvekontroll. Disse medlemmer mener derfor tilsynsbehovet er godt ivaretatt slik det er i dag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil videre påpeke at den private eiendomsretten er en bærebjelke i ethvert liberalt, demokratisk samfunn. I Norge er det fullt tillatt å kjøpe og selge eiendom, og private aktører må få lov til å organisere sin virksomhet på den måten de finner best, så lenge dette ikke fører til økte utgifter for skattebetalerne. Barnehagekonserner som har skilt ut og solgt eiendommer til utenlandske eiere, trenger ikke å forfølges av myndighetene, og dette medlem går derfor imot også dette forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler fullt ut forslagsstillernes bekymring for at midler fra felleskapet ikke kun sikrer gode barnehager, men går til profitt for store konsern. Derfor er tilstrekkelig tilsyn helt avgjørende og må prioriteres høyt fra Utdanningsdirektoratets side. Dessverre, som statsråd Kari Nessa Nordtun understreker i sitt tilsvar, så har ikke direktoratet hjemmel til å føre tilsyn med pengestrømmene i konsern som eier barnehager i Norge. Dette kan ikke oppfattes som annet enn en svakhet i regelverket, og noe som burde bekymre regjeringen. Det vises til at man foretar risikovurderinger, noe Sosialistisk Venstreparti er usikre på om er tilstrekkelig gitt den utviklingen vi har hatt på feltet de siste årene.

Dette medlem registrerer at statsråden jobber med å gi det nasjonale tilsynet flere virkemidler for å sikre et bedre system og forventer at man da også ser på hvilke forbedringer og prioriteringer som må til for å kontrollere barnehagekonsern.

Dette medlem vil trekke frem høringsuttalelsen fra KS, som understreker at man må sikre at de 25 mrd. kronene som kommunene utbetaler til private barnehager, disponeres til formålet. KS støtter representantforslagene. Utdanningsforbundet er også positive, og er opptatt av at det gis rammevilkår som gjør tilsyn med dette omfanget mulig, slik at også salg og eiendomsformidling blir en del av tilsynet. Det kan også nevnes at PBL er prinsipielt positive, da sektoren selv er opptatt av å styrke kvaliteten på tilsynet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt har merket seg høringsinnspillene, også det som påpeker upresis begrepsbruk, men kan bekrefte at «barnehager på konsernnivå» sikter til de private barnehagenes morselskaper. Videre merker disse medlemmer seg særlig støtten fra KS, som talerør for kommunene som faktisk utbetaler tilskudd til private barnehager, og er helt avhengige av at midlene går dit de skal, og at systemet har legitimitet. KS påpeker at tilsyn er særlig krevende i saker knyttet til eiendomssalg- og overføringer.

Statsråden henviser i sin vurdering til at Udir foretar risikovurderinger for å avgjøre hvilke barnehager det føres tilsyn med. Disse medlemmer har forståelse for at det er nødvendig å gjøre et utvalg, men vil igjen henvise til at tilsynssakene brukt som eksempel i forslagsteksten peker direkte mot praksiser i barnehagenes morselskaper. Det er snakk om ulike metoder for å trekke tilskuddsmidler ut av barnehagedriften på, som har det til felles at de er identiske på tvers av de enkelte barnehagene. Det vil være riktigere og langt mer ressurseffektivt å føre tilsyn med morselskapene, som faktisk står bak praksisene som avdekkes.

Stortinget vil i løpet av det neste året behandle omfattende endringer i barnehageloven. Det sentrale økonomiske tilsynet for private barnehager har kun eksistert siden 2022, og har så langt levert viktig ny informasjon om reguleringsmessige svakheter i den private barnehagesektoren. Disse medlemmer mener det er viktig at offentligheten får mest mulig relevant informasjon før stortinget setter i gang med å forhandle om endringer i regelverket.

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sikre at Udir kan føre økonomisk tilsyn med private barnehagers morselskaper.»

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at det sikres og prioriteres ressurser til å føre økonomisk tilsyn med barnehagekonserner som har skilt ut og solgt eiendommer til utenlandske eiere.»