Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til at forslaget går ut på å grunnlovfeste allemannsretten gjennom å innføre en ny § 111.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstil-lerne begrunner forslaget i et ønske om å verne allemannsretten mot raske og tilfeldige endringer av hovedreglene om allmennhetens ferdsels-, oppholds- og høstingsrett. Allemannsretten er helt vesentlig når det kommer til å ivareta retten til å drive friluftsliv og liknende formål. Turer til fots og på ski, sykling, bading, telting, ridning, innhøsting av bær og sopp, samt å drive undervisning er viktige eksempler på dette.

Flertallet slutter seg til forslagsstillernes vurdering av at allemannsretten som verdi står fjellstøtt i Norge, men at de arealene som står til rådighet for å utøve den er under press. Det gjelder ikke bare strandsonen og på fjellet, men også blant annet ved utbygging av byer, tettsteder og samferdsel. Flertallet mener allemannsretten bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at tilgangen til natur og friluftsliv er en viktig del av norsk kultur. Gjennom friluftsliv fremmes nærhet til naturen og forståelse for at vi må ta vare på den. Dette flertallet mener at det er et viktig prinsipp at ferdsel i naturen skal være gratis. Dette flertallet påpeker at naturen har egenverdi, og at grunnlovfesting av allemannsretten vil styrke naturens rettsvern i en tid hvor den norske naturen er under massivt press.

Dette flertallet viser til at det i dag er en økning i antall grunneiere som forsøker å omgå allemannsretten, og at det over hele landet i varierende grad finnes områder som er avskåret fra fri ferdsel. Dette flertallet påpeker at en bestemmelse av denne karakter i siste instans også vil kunne påberopes for domstolene i tilfelle tvister med grunneiere, deriblant om omfanget av retten til gratis ferdsel eller sanking, ikke lar seg løse på annen måte.

Dette flertallet mener at naturgrunnlaget må forvaltes på en måte som sikrer bevaring for kommende generasjoner, og at allemannsretten må reguleres og utøves i lys av enhvers rett til miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Dette flertallet viser til at den foreslåtte bestemmelsen, ved siden av § 112 i Grunnloven, kan bidra til å understreke at allemannsretten fortsatt må utøves hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.

Dette flertallet påpeker at allemannsretten, selv ved stadfesting i Grunnloven, vil være begrenset av annen lovgivning og forskrifter om for eksempel naturmangfold, vannressurser, motorferdsel og næringsvirksomhet som beitenæringer. Særregler om båndtvang, bålforbud, hensyn til beitenæring eller restriksjoner ved drikkevann kan være begrensninger av lokal karakter.

Dette flertallet viser til at allemannsretten, i motsetning til eiendomsretten, ikke har Grunnlovens beskyttelse, og ser det som riktig og nødvendig at også allemannsretten kommer til uttrykk i Grunnloven.

Dette flertallet viser til at Stortinget har valgt å innarbeide flere rettigheter og plikter i Grunnloven, for eksempel retten til arbeid og retten til miljø.

Dette flertallet anbefaler at forslaget i Dokument 12:8 (2019–2020) om å innføre en ny § 111 bifalles:

«Ny § 111 skal lyde:

Allemannsretten skal stå ved lag.

–

Allemannsretten skal stå ved lag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet deler forslagsstillerens syn på hovedelementene i allemannsretten: at allemannsretten ivaretar svært viktige formål, at allemannsretten har lange norske tradisjoner, og at allemannsretten står støtt i det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser imidlertid til at å grunnlovfeste allemannsretten vil kunne legge begrensninger på den lovgivende og utøvende myndighet. Disse medlemmer er av den oppfattning at det fremsatte forslaget ikke i tilstrekkelig grad tydeliggjør bestemmelsens rekkevidde, herunder hvilke konstitusjonelle skranker forslaget vil innebære.

Disse medlemmer viser videre til at forslaget også berører forholdet til eiendomsretten, og at de nærmere grensene og implikasjonene forslaget vil innebære, ikke er tilstrekkelig avklart. Disse medlemmer viser til at eiendomsretten, gjennom retten til erstatning om myndighetene eksproprierer privat eiendom, er forank-ret i Grunnloven § 105. Av paragrafen fremgår det:

«Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen.»

Disse medlemmer viser videre til at friluftsloven § 11 gir en generell plikt til å opptre varsomt og hensynsfullt for ikke å volde skade eller ulempe for grunneier, bruker eller andre eller påføre miljøet skade, den såkalte «allemannsplikten». Ved å etterleve denne plikten vil en i all hovedsak unngå konflikter. En grunnlovfesting av allemannsretten vil ikke på samme måte som gjeldende lovverk vekte allemannsretten mot «allemannsplikten» og vil derfor potensielt kunne forrykke balansen mellom dagens regler.

Disse medlemmer vil likevel understreke at allemannsretten etter disse medlemmers syn er sentral og viktig for norsk friluftsliv.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget ikke bifalles.