Som ledd i behandlingen av grunnlovsforslagene avholdt komiteen 30. mars 2023 et internt seminar i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Innledere på seminaret var direktør i NIM Adele Matheson Mestad, assisterende direktør i NIM Gro Nystuen, førsteamanuensis ved UiO Anine Kierulf og professor ved UiO Benedikte Moltumyr Høgberg.

Komiteen har videre mottatt skriftlige innspill gjennom en åpen invitasjon som ble publisert på stortinget.no 20. september 2023. Høringsfristen ble først satt til 1. november 2023, men senere utsatt til 1. februar 2024. Ved fristens utløp hadde det kommet inn om lag 80 innspill, hvorav flere likelydende. De aller fleste var kortfattede meningsytringer fra privatpersoner som var imot derogasjon av menneskerettigheter i Grunnloven.

Komiteen har også mottatt innspill fra relevante fagmiljøer som Regjeringsadvokaten, Justis- og beredskapsdepartementet, Den norske dommerforenings fagutvalg for menneskerettigheter, Norges institusjon for menneskerettigheter, professor i rettsvitenskap, Morten Walløe Tvedt, professor Marius Emberland, samt fra følgende ni vitenskapelig ansatte ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, UiO: professor Benedikte Moltumyr Høgberg, professor Anne Kjersti Befring, professor Christoffer Conrad Eriksen, professor Alf Petter Høgberg, professor Malcolm Langford, professor Anders Løvlie, stipendiat Torkell Sætervadet, stipendiat Ole Boye og stipendiat Lucy Furuholmen.

Flere av høringsinstansene var positive til å grunnlovfeste derogasjon, men hadde betenkeligheter knyttet til utformingen av forslaget til bestemmelsen. Det ble blant annet vist til at unntakene ikke er bredt nok angitt og at kriteriene i vurderingene ikke er presist formulert. Stortinget ble anbefalt å utarbeide et nytt forslag til grunnlovsbestemmelse om derogasjon.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ga i sin høringsuttalelse innspill til presiseringer komiteen kan gi gjennom sine merknader i saken.

Regjeringsadvokaten fant det ikke naturlig å ha noe synspunkt på ønskeligheten av eller behovet for å grunnlovfeste en derogasjonshjemmel, med sikte på mulig bruk i en fremtidig krigs- eller krisesituasjon, men uttalte at begge de alternative forslagene til derogasjonshjemmel i § 113 b byr på utfordringer. Det ble vist til at forslaget som bygger på Lønning-utvalget, inneholder vilkår som avviker fra EMK og SP, og hvis nærmere innhold ikke er forklart, mens forslaget som er basert på formuleringen fra Norges institusjon for menneskerettigheter (forslag 34 alternativ 1), har fått en regelteknisk utforming som gjør bestemmelsen vanskelig tilgjengelig.

Justis- og beredskapsdepartementet uttalte seg ikke om hvorvidt det bør innføres en derogasjonshjemmel i Grunnloven, men belyste enkelte tolkningsspørsmål og regeltekniske spørsmål som de foreliggende forslagene reiser.

Departementet påpekte i likhet med Regjeringsadvokaten at det når det gjelder forslaget som bygger på Lønning-utvalget, synes noe uklart om terskelen for derogasjon og nødvendighetskravet samsvarer fullt ut med derogasjonsbestemmelsene i EMK og SP. Når det gjelder forslag 34 alternativ 1, ble det vist til at forslaget reiser enkelte regeltekniske spørsmål. Innholdsmessig er bestemmelsen vanskelig tilgjengelig som følge av at den består av fire leddsetninger, og ved at rettighetene det ikke kan derogeres fra, fremgår av to setninger.

Høringsuttalelsene er publisert under kontroll- og konstitusjonskomiteens side på stortinget.no.