Som ledd i behandlingen av grunnlovsforslagene avholdt
komiteen 30. mars 2023 et internt seminar i samarbeid med Norges
institusjon for menneskerettigheter (NIM). Innledere på seminaret
var direktør i NIM Adele Matheson Mestad, assisterende direktør
i NIM Gro Nystuen, førsteamanuensis ved UiO Anine Kierulf og professor
ved UiO Benedikte Moltumyr Høgberg.
Komiteen har videre mottatt skriftlige innspill
gjennom en åpen invitasjon som ble publisert på stortinget.no 20. september
2023. Høringsfristen ble først satt til 1. november 2023, men senere
utsatt til 1. februar 2024. Ved fristens utløp hadde det kommet
inn om lag 80 innspill, hvorav flere likelydende. De aller fleste
var kortfattede meningsytringer fra privatpersoner som var imot
derogasjon av menneskerettigheter i Grunnloven.
Komiteen har også mottatt innspill fra relevante fagmiljøer
som Regjeringsadvokaten, Justis- og beredskapsdepartementet, Den
norske dommerforenings fagutvalg for menneskerettigheter, Norges
institusjon for menneskerettigheter, professor i rettsvitenskap, Morten
Walløe Tvedt, professor Marius Emberland, samt fra følgende ni vitenskapelig
ansatte ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet,
UiO: professor Benedikte Moltumyr Høgberg, professor Anne Kjersti
Befring, professor Christoffer Conrad Eriksen, professor Alf Petter
Høgberg, professor Malcolm Langford, professor Anders Løvlie, stipendiat
Torkell Sætervadet, stipendiat Ole Boye og stipendiat Lucy Furuholmen.
Flere av høringsinstansene var positive til
å grunnlovfeste derogasjon, men hadde betenkeligheter knyttet til
utformingen av forslaget til bestemmelsen. Det ble blant annet vist
til at unntakene ikke er bredt nok angitt og at kriteriene i vurderingene
ikke er presist formulert. Stortinget ble anbefalt å utarbeide et
nytt forslag til grunnlovsbestemmelse om derogasjon.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ga
i sin høringsuttalelse innspill til presiseringer komiteen kan gi
gjennom sine merknader i saken.
Regjeringsadvokaten fant det ikke naturlig å
ha noe synspunkt på ønskeligheten av eller behovet for å grunnlovfeste
en derogasjonshjemmel, med sikte på mulig bruk i en fremtidig krigs-
eller krisesituasjon, men uttalte at begge de alternative forslagene
til derogasjonshjemmel i § 113 b byr på utfordringer. Det ble vist
til at forslaget som bygger på Lønning-utvalget, inneholder vilkår som
avviker fra EMK og SP, og hvis nærmere innhold ikke er forklart,
mens forslaget som er basert på formuleringen fra Norges institusjon
for menneskerettigheter (forslag 34 alternativ 1), har fått en regelteknisk
utforming som gjør bestemmelsen vanskelig tilgjengelig.
Justis- og beredskapsdepartementet uttalte seg
ikke om hvorvidt det bør innføres en derogasjonshjemmel i Grunnloven,
men belyste enkelte tolkningsspørsmål og regeltekniske spørsmål
som de foreliggende forslagene reiser.
Departementet påpekte i likhet med Regjeringsadvokaten
at det når det gjelder forslaget som bygger på Lønning-utvalget,
synes noe uklart om terskelen for derogasjon og nødvendighetskravet
samsvarer fullt ut med derogasjonsbestemmelsene i EMK og SP. Når
det gjelder forslag 34 alternativ 1, ble det vist til at forslaget
reiser enkelte regeltekniske spørsmål. Innholdsmessig er bestemmelsen
vanskelig tilgjengelig som følge av at den består av fire leddsetninger,
og ved at rettighetene det ikke kan derogeres fra, fremgår av to
setninger.
Høringsuttalelsene er publisert under kontroll-
og konstitusjonskomiteens side på stortinget.no.