Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Mani Hussaini, leiaren Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, frå Høgre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, frå Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Raudt, Sofie Marhaug, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, legg til grunn at dei vedtekne rovviltforlika i Stortinget legg rammene for gjeldande rovviltpolitikk, blant anna det at norsk rovviltforvaltning skal skje innan rammene av konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deira naturlege leveområde (Bernkonvensjonen), føresegnene i naturmangfoldlova og den todelte målsettinga. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) inneheld ei rekke føresegner som gjeld for rovviltforvaltninga.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti, understrekar viktigheita av å sikre tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr. Fleirtalet legg til grunn at forvaltning av rovdyr skal byggje på vitenskapeleg og erfaringsbasert kunnskap, lokal forvaltning, respekt for eigedomsrett og enkeltmenneska og lokalsamfunna sin livskvalitet.

Fleirtalet syner til at Stortinget har fastsett bestandsmåla for dei fire store rovdyra gjennom to rovviltforlik og behandling av Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur.

Fleirtalet syner til at Stortinget i 2020 behandla Prop. 90 L (2019–2020), Innst. 305 L (2019–2020) Endringar i naturmangfoldloven, der blant anna den regionale forvaltningsmodellen for rovvilt var eit tema for evaluering. Proposisjonen inneheldt framlegg til både ny inndeling av rovviltregionane og tilhøyrande regionale bestandsmål for dei ulike rovdyrartene, men stortingsfleirtalet vedtok å oppretthalde tidlegare inndeling av rovviltregionene.

Fleirtalet syner til at nemndene si rolle og mandat er nedfelt i rovviltforskrifta § 5 første ledd:

«I hver forvaltningsregion skal en rovviltnemnd ha hovedansvaret for forvaltningen av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Rovviltnemnden skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region, og skal ha nær kontakt med berørte kommuner og organisasjoner.»

Vidare skal rovviltnemndene utarbeide ein regional forvaltningsplan for rovvilt der forvaltningsområda vert fastsett slik at ein i praksis definerer den geografiske differensieringa mellom beitedyr og rovvilt. Dei regionale forvaltningsplanane skal sendast til uttale hjå både Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet før dei vert vedtekne av rovviltnemnda for å sikre samsvar mellom planane og nasjonal vedteken politikk innanfor direktorata sine ansvarsområde.

Fleirtalet syner til at staten har ei rolle i utforminga av sonene gjennom Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet si rolle i utarbeiding av dei regionale bestandsplanane, der også dei nasjonale rovdyrfaglege og nasjonale landbruksfaglege omsyna vert vurdert.

Fleirtalet syner til at Stortinget sitt bestandsmål for ulv har vorte nådd i alle åra etter at målet vart fastsett av Stortinget i 2016. Fleirtalet registrerer at regjeringa i si forvaltning av ulv har lagt seg innanfor intervallmålet på 4–6 ynglingar. Fleirtalet merkar seg at ei skjerpa forvaltning har stått seg rettsleg, jf. høgsterett sin dom av 16. mai 2023, HR-2023-936-A. Fleirtalet syner vidare til at Miljødirektoratet har vurdert bestandsmålet og tilrår å ikkje redusere dette. Fleirtalet registrerer at statsråden i sitt svarbrev skriv at regjeringa har ein eventuell reduksjon til vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enige i at vi skal ha en levedyktig bestand av store rovdyr i Norge, men at det også må være gode forhold for beitenæring i hele landet.

Disse medlemmer viser til at ulv er et stort debattområde innen rovviltforvaltningen, og registrerer at dagens mål om 4–6 ynglinger og egen ulvesone har skapt store konflikter. Det bør gi grunnlag for en ny vurdering og endring. Disse medlemmer viser til at regjeringen utreder en reduksjon i bestandsmålet som ses i sammenheng med avgrensning av ulvesonen, og at dette legges frem for Stortinget dersom det legges opp til en endring. Disse medlemmer viser til brev fra statsråden til komiteen som uttrykker at det er en utfordring å forvalte jervebestanden i samsvar med gjeldende bestandsmål, og registrerer at bestandsstatus for jerv er langt høyere enn vedtatt bestandsmål (rovdata.no). Dette forårsaker svært stor skade for beitenæringen, og det er særlig utfordrende for den samiske tamreinnæringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringens utgangspunkt er å utrede en reduksjon i bestandsmålet for jerv og legge dette frem for Stortinget dersom konklusjonen blir at bestandsmålet bør endres. Disse medlemmer merker seg også at det kan bli aktuelt å vurdere bestandsmålene for gaupe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser ellers til Fremskrittspartiets representantforslag 31 S (2021–2022), der disse medlemmer blant annet foreslo at regjeringen skulle rullere og revurdere rovviltforliket av 2011med fokus på at bestandsmålene skal holdes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker en landbrukspolitikk som fremmer økt sjølforsyning, kortreist mat og mindre import av kraftfôr. Norsk kjøtt- og melkeproduksjon skal i størst mulig grad bygge på egne ressurser, spesielt grovfôr, gjennom grasproduksjon og beite. Dette er viktig for både en god distriktspolitikk og god miljøpolitikk.

Disse medlemmer peker imidlertid på at vi også har klare forpliktelser til å sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene. Men det er viktig at dette skjer uten at det risikeres høyere tapstall av sau og tamrein. Disse medlemmer ønsker ikke at nyetableringer av ulv og bjørn skal skje i områder der det er tamrein eller husdyr. Store rovdyr og beitedyr kan ikke være på samme sted til samme tid. Derfor er soneforvaltningen viktig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens tolkning av bestandsmålene som et maksimumsmål er en feiltolkning, og at dette ikke har dekning fra Stortingets tidligere rovdyrforlik. Tolkningen av bestandsmålet som et maksimumsnivå gjør at man får unødvendige uttak av rovdyr som ikke er i konflikt med beitedyr, samtidig som bestandene holdes nede på nivåer som innebærer at de er truet eller kritisk truet.

Disse medlemmer mener det er problematisk at vi har bestandsmål som over tid sørger for at rovdyrene holder seg på rødlista, og mener det er store muligheter til å øke antall rovdyr i områder som ikke er i konflikt med beitedyr.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forvaltningen tolker bestandsmålene for rovdyr som minimumsmål, ikke maksimumsmål.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om bestandsmål som sikrer en levedyktig bestand av rovdyrene, samt sikrer økt bruk av utmarksbeite.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at rovdyr hører hjemme i norsk natur, og at vi har et ansvar for å ta vare på disse. Disse medlemmer påpeker at naturmangfoldloven ligger fast og beskytter det biologiske mangfoldet, inkludert rovdyr, i norsk natur. Disse medlemmer mener bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv i dag er for lave, noe som reflekteres i deres status på den norske rødlista, der ulv er klassifisert som kritisk truet og de andre tre artene er sterkt truet. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en moderat økning i bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe i tråd med naturfaglige anbefalinger for å sikre disse artene bedre innenfor rovdyrpolitikkens todelte målsetting om å ivareta både beitenæring og rovdyr.

Disse medlemmer mener det er fullt mulig å redusere konfliktnivået rundt beitedyr og rovdyr samtidig som rovdyrbestandene økes. Dagens soneforvaltning opprettholdes der man har beiteprioriterte og rovdyrprioriterte soner, men disse medlemmer mener noen soner bør utvides for bedre å ivareta rovdyrenes naturlige bevegelser og leveområdepreferanser. Disse medlemmer mener rovdyr bør forvaltes over større og mer sammenhengende områder slik at artene i større grad kan oppfylle sin rolle som nøkkelarter i norske økosystemer, i tråd med FNs naturavtale. Rovdyrsonene må være både store nok og økologisk funksjonelle, slik at bestandsmålene kan oppnås. I regionale forvaltningsplaner om store rovdyr må det i større grad fokuseres på forebyggende og konfliktdempende tiltak som er rettet mot å fremme bedre sameksistens mellom store rovdyr og mennesker.

Disse medlemmer understreker at Norge har ratifisert Bernkonvensjonen, som er en forpliktende internasjonal avtale. Norge har etter Bernkonvensjonen en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. I tillegg har Norge signert det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen), som skal sørge for at en får mer natur og tar bedre vare på biologisk mangfold. Naturavtalen forsterker ansvaret for å sikre overlevelsen til alle naturlig tilhørende arter i Norge og deres økologiske funksjon.

Disse medlemmer understreker at ulv er et av Norges mest utryddingstruede pattedyr, og at moderat økning i bestandsmålet og en utvidelse av ulvesonen vil bedre muligheten for at ulv blir en mer livskraftig art i norsk natur.

Disse medlemmer fremhever at et nytt bestandsmål på 8–12 ungekull av ulv i Norge, inkludert grenserevir, hvorav minst seks er helnorske ynglinger, vil være et tiltak i tråd med intensjonen i Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og den todelte målsettingen. Disse medlemmer påpeker at genetiske analyser viser at den sørskandinaviske ulvestammen i Norge og Sverige er sterkt preget av innavl. Et økt bestandsmål vil derfor ikke gjøre ulven livskraftig i norsk natur, men vil være et viktig bidrag til en mer levedyktig sørskandinavisk bestand.

Disse medlemmer viser til at før 2020 ble familiegrupper med ulv med mer enn 50 pst. av reviret innenfor ulvesonen forvaltet som familiegrupper innenfor ulvesonen, slik at ikke enkeltdyr risikerte å bli skutt i forbindelse med lisensjakt utenfor ulvesonen. Disse medlemmer påpeker at stortingsflertallet fjernet muligheten for å opprette midlertidige buffersoner for ulv for å sikre disse familiegruppene, med den konsekvens at ulvesonen i praksis har blitt betydelig redusert fordi ulv i familiegrupper med revir som strekker seg ut over den vedtatte ulvesonen, blir skutt når de beveger seg ut over den formelle grensen for ulvesonen. Disse medlemmer foreslår å gå tilbake til tidligere praksis der ulverevir med mer enn 50 pst. innenfor ulvesonen ble forvaltet som familiegrupper innenfor ulvesonen, og familiegrupper med mindre enn 50 pst. av reviret innenfor ulvesonen ble regnet som utenfor ulvesonen.

Disse medlemmer påpeker at all erfaring viser at ulv innenfor ulvesonen gjør liten skade på beitedyr, og at skadeomfanget utenfor ulvesonen i hovedsak har sammenheng med streifulv som vandrer fra Sverige, og grenserevir.

Disse medlemmer understreker at jerv er en norsk ansvarsart, det vil si en art som Norge har et særlig ansvar for å beskytte, fordi mer enn 25 pst. av den europeiske bestanden finnes her i landet. Skal jervebestanden bli livskraftig i Norge, må bestanden økes, og det må tillates at flere ungekull overlever. Disse medlemmer foreslår å øke bestandsmålet for jerv til minimum 64 ynglinger hvert år.

Disse medlemmer påpeker at det benyttes hiuttak som virkemiddel for å holde bestanden nede fordi jerv er vanskelig å jakte på. Av dyreetiske grunner er disse medlemmer kritisk til slike uttak av jerv og mener at slike hiuttak av jerv bør reduseres.

Disse medlemmer påpeker at det er påvist skrantesyke på enkelte villrein på Hardangervidda i tillegg til forekomster av fotråte som særlig angriper kalver. Sykdomstilstanden er smertefull, og dyr med fotråte er vanligvis svært halte. Disse medlemmer påpeker at jerv livnærer seg blant annet av å ta syke og skadde villrein og hindrer smitteoverføring av sykdom mellom dyr, en rolle ingen rovdyr på Hardangervidda i dag fyller. Disse medlemmer viser til at mangelen på naturlige predatorer som jerv på Hardangervidda gjør at det i dag er et økosystem i ubalanse. Disse medlemmer påpeker at det å åpne opp Hardangervidda som leve- og yngleområde for jerv vil bidra til å gjenopprette balanse i det biologiske mangfoldet på Hardangervidda og bidra til å holde villreinstammen frisk og sunn. Dette kan gjennomføres uten aktiv utsetting av jerv, ved å tillate at jerv som vandrer inn naturlig kan etablere seg. Disse medlemmer påpeker at jerv på Hardangervidda vil gjøre det enklere for fjellrev å etablere seg, siden fjellrev delvis livnærer seg av kadavre som er etterlatt av jerv i høyfjellet.

Disse medlemmer understreker at gaupe er det eneste kattedyret som lever vilt i Skandinavia, og at den er sterkt truet i Norge. Disse medlemmer viser til rovviltforliket fra 2011 som fastsatte et bestandsmål for gaupe på 65 ungekull. Disse medlemmer påpeker at jakt er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på bestandsutviklingen av gaupe i Norge. I likhet med de andre store rovdyrene utføres det regulert kvotejakt på gaupebestandene i Norden. I tillegg påvirker ulovlig jakt bestanden negativt. Disse medlemmer mener bestandsmålet for gaupe i Norge bør økes til 75 ungekull hvert år.

Disse medlemmer påpeker at bjørnebinner i Norge har leveområder som ligger opptil områdene med binner i Sverige, Finland og Russland. De lever derfor hovedsakelig i de fem avgrensede områdene Pasvik, Anárjohka, Indre Troms, østlige Nord-Trøndelag og østlige Hedmark. Hannbjørner bruker større områder enn binnene og kan streife over store områder. Disse medlemmer viser til det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige ungekull for bjørn, som ble vedtatt i rovviltforliket i 2011. Disse medlemmer påpeker at bestandsmålet aldri har blitt nådd. Sonene som er satt av til bjørn, er flere steder små og fragmenterte og ikke godt nok tilpasset bjørnens naturlige leveområder og vandringsmønstre. Det er derfor vanskelig å unngå at bjørn vandrer inn i beitesoner med påfølgende tap av beitedyr.

Disse medlemmer merker seg at forslagene som fremmes, får støtte fra høringsinstansene WWF, NOAH og Naturvernforbundet. Disse medlemmer viser videre til at de høringsinstansene som ikke støtter forslaget, representerer næringsinteresser som i stor grad setter egne behov foran naturfaglige anbefalinger og sunne økosystem.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette bestandsmålet for ulv i Norge til minst 8–12 årlige ulvekull, inklusive grenserevir, hvorav minst seks helnorske ynglinger.»

«Stortinget ber regjeringen sette bestandsmålet for den norske ansvarsarten jerv i Norge til minst 64 ungekull av jerv.»

«Stortinget ber regjeringen sette bestandsmålet for gaupe i Norge til minst 75 ungekull av gaupe.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reetablere prinsippet om en midlertidig utvidelse av ulvesonen for å skjerme familiegrupper med minst 50 pst. av reviret innenfor ulvesonen fra å skytes under lisensjakten på ulv utenfor ulvesonen.»

«Stortinget ber regjeringen utvide sonen for jerv, slik at jerv kan etablere seg som en naturlig del av økosystemet innenfor Hardangervidda nasjonalpark.»

«Stortinget ber regjeringen, der det er nødvendig, vedta soner for leveområder for bjørn som er bedre tilpasset bjørnens naturlige leveområder og vandringsmønstre.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av ulvesonen, og komme tilbake til Stortinget med forslag som gjør at Norge tar et større ansvar for en levedyktig skandinavisk ulvebestand.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til framlegget om å reetablere jerv på Hardangervidda. Fleirtalet meiner dette bryt med Stortingets tidlegare rovviltforlik og mål om tydeleg soneforvaltning og tydeleg geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr. Hardangervidda er av stor landbruksmessig verdi og inneheld store beiteressursar som må nyttast for å nå Stortinget sitt mål om opptrapping av norsk matproduksjon. Fleirtalet viser òg til at villreinstammen på Hardangervidda er klassifisert i raud sone etter kvalitetsnorma for villrein. Stammen på Hardangervidda si klassifisering baserer seg på låge kalvevekter, dårleg arealutnytting og dårlege trekkpassasjar (NINA-rapport 2126). Fleirtalet viser til at bestanden av jerv har lege over bestandsmåla i dei seinare åra. Fleirtalet kan ikkje sjå at det føreligg fagleg grunnlag for at reetablering av jerv eller generelt auka rovvilttrykk på Hardangervidda vil bidra til betra kondisjon og redusert sjukdomspress (skrantesjuke) eller auka arealbruk.

Vidare viser fleirtalet til at regjeringa har varsla ei vurdering av reduksjon av bestandsmåla for jerv i dei nordlegaste fylka. Fleirtalet legg til grunn at dette ikkje medfører flytting av bestandsmål, men avgrensar seg til ein reell reduksjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter en utredning av en utvidelse av ulvesonen, men mener at en slik utvidelse må skje i områder uten beitedyr og tamreindrift.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av ulvesonen i områder uten beitedyr og tamreindrift, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at ulvesonen kun utgjør fem pst. av Norge, og at ulvene som lever i faste revirer inne i sonen, i stor grad holder seg innenfor sine egne revirer og i liten grad beveger seg inn i beiteområder, selv om det selvsagt finnes unntak. Tap av beitedyr til rovdyr i ulvesonen er derfor lave. Disse medlemmer vil påpeke at de faste, etablerte revirene i ulvesonen også vil kunne hindre at streifdyr fra den svenske ulvebestanden passerer gjennom sonen og inn i beiteområder. Å ta ut ulvefamilier som har etablert seg i sonen, vil ikke nødvendigvis gi lavere beitedyrtap på Østlandet, men kan derimot gi motsatt effekt. Hornmoen-flokken i Elverum er et eksempel på at det ble tatt ut en hel flokk, selv om flokken ikke hadde drept en eneste sau.

Disse medlemmer anerkjenner at de lave tapene av beitedyr til rovdyr inne i ulvesonen skyldes at landbruksnæringen i området har gjort et omfattende arbeid med tilpasninger som inngjerding, og at muligheten til å drive utmarksbeite er sterkt redusert i disse områdene. Disse medlemmer mener imidlertid at utfordringene knyttet til rovdyr i dette området uansett vil være store, gitt tettheten av ulv på den svenske siden av grensen. Det er derfor klok politikk å ha en ulvesone i dette området med en større bestand som gir et mer reelt bidrag til en livskraftig sørskandinavisk ulvestamme.

Disse medlemmer konstaterer at dagens rovdyrpolitikk innebærer at ulvebestanden holdes på et så lavt nivå at den klassifiseres som kritisk truet på norsk rødliste for arter. Det er sterk nedgang i den norske ulvebestanden, og antallet ulv i Norge er under 100 for første gang på syv år. Genetiske analyser har vist at ulven i Norge og Sverige er preget av innavl. Den lave genetiske variasjonen kan blant annet gi lavere reproduksjon og lavere overlevelse av valper eller en kombinasjon av begge deler. Rovdata opplyser at gjennomsnittlig innavlsnivå for ynglende par er i underkant av helsøskenparring i en større bestand. Disse medlemmer vil peke på at alle de fire store rovdyrene i utgangspunktet er fredet, og at naturmangfoldloven slår fast at arter som hører hjemme i Norge, skal forekomme i levedyktige bestander. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke følges opp i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i rovdyrpolitikken som sikrer at rovdyrene som hører hjemme i Norge, i større grad forvaltes etter faglige prinsipper som sikrer at artene forekommer i levedyktige bestander.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse den planlagte lisensjakten på ulv i ulvesonen i sesongen 2024/2025.»