Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i svalbardmiljøloven (beskyttelse av sjøfugl og isbjørn, overtredelsesgebyr, opprydding m.m.)

Dette dokument

Til Stortinget

1. Sammendrag

Klima- og miljødepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven).

Departementet foreslår å skjerpe svalbardmiljølovens regler i § 30 om beskyttelse av fugler i hekketiden mot støy og forstyrrelser gjennom et nytt forbud mot bruk av ubemannende luftfartøy (droner) i nærheten av fuglefjell i tiden 1. april til 31. august.

Departementet foreslår også endringer i reglene i svalbardmiljøloven § 30 og § 30 a om isbjørn. Det foreslås å skjerpe inn forbudet i svalbardmiljøloven § 30 fjerde ledd, slik at forbudet mot å lokke til seg og forfølge bjørn ikke lenger skal kobles til at isbjørn blir forstyrret, eller at det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn, men blir selvstendige krav. Departementet foreslår derfor at det blir forbudt å unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn. Samtidig foreslås nye regler om avstand. Det foreslås et krav om å holde 300 meters avstand til isbjørn, men 500 meter i perioden 1. mars til 30. juni når isbjørnen er særlig sårbar for forstyrrelser. Det foreslås også en tilbaketrekningsplikt dersom isbjørn påtreffes nærmere enn avstandskravet, og et unntak fra kravet til avstand i bebodd område m.m. I tillegg foreslås det noen andre mindre justeringer i dagens ordlyd i svalbardmiljøloven § 30 a om sikring mot isbjørnangrep.

Videre foreslår departementet å gjøre endringer i svalbardmiljøloven § 96 a om overtredelsesgebyr. Det foreslås å utvide adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på flere regler enn i dag. Det foreslås også endringer i bestemmelsens krav til skyld og innføring av foreldelsesfrist.

Det foreslås også endringer i svalbardmiljølovens regler om tilsyn, håndheving og sanksjoner (§§ 65, 87, 89, 90, 91, 93, 96, 96 a og 97). Endringsforslaget innebærer at myndighet til å anvende administrative virkemidler og til å ilegge overtredelsesgebyr kan delegeres.

Departementet foreslår videre å endre svalbardmiljøloven § 51 andre ledd for å kunne gi Longyearbyen lokalstyre hjemmel til å gi forskrifter om gebyr for behandling av private planforslag.

Til slutt foreslår departementet endringer i svalbardmiljøloven § 64, om opprydding etter nedlagt eller stanset virksomhet, for å presisere innholdet i oppryddings- og tilbakeføringsplikten etter bestemmelsen. Det foreslås også å innføre krav om en oppryddingsplan ved opphør av virksomhet og en ny hjemmel for Sysselmesteren på Svalbard til å pålegge nødvendige miljøtiltak ved stans av virksomheter i svalbardmiljøloven § 64.

Lovforslaget har vært på høring. I proposisjonens kapittel 2.8 gjøres det rede for høringen.

I kapittel 9 gjøres det rede for økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene til lovendring. Konsekvenser for både turoperatører, Sysselmesteren, forskningsmiljøer, lokalstyret og andre vurderes.

I kapittel 10 gjøres det rede for merknader til lovforslaget.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at departementet i denne proposisjonen foreslår følgende endringer i svalbardmiljøloven: 1) I § 30 foreslås det å innføre et nytt forbud mot bruk av droner i nærheten av fuglefjell i hekketiden. 2) I § 30 og § 30 a foreslås det å innføre et forbud mot å unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn og innføre et avstandskrav til isbjørn på 300 meter og at kravet økes til 500 meter i perioden 1. mars til 30. juni. Det foreslås også en tilbaketrekningsplikt om isbjørn påtreffes nærmere enn avstandskravet. 3) I § 96 a foreslås det å utvide adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr. 4) I § 51 foreslås det å åpne for at myndigheten til å gi forskrifter om gebyr for behandling av private planforslag kan delegeres til Longyearbyen lokalstyre. 5) I § 64 foreslås det å presisere innholdet i opprydnings- og tilbakeføringsplikten etter nedlagt eller stanset virksomhet, å innføre krav om en opprydningsplan ved opphør av virksomheten og å gi ny hjemmel for Sysselmesteren på Svalbard til å pålegge nødvendige miljøtiltak ved stans av virksomheter. 6) I tillegg foreslås det endringer i bestemmelsene om tilsyn, håndheving og sanksjoner under ulike paragrafer i loven for at myndigheten skal kunne delegeres.

Komiteen viser til at de overordnede målene i svalbardpolitikken har vært uendret gjennom en årrekke, og at disse ligger fast. Komiteen viser videre til at bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et av hovedmålene med norsk svalbardpolitikk, og at Stortinget blant annet i behandlingen av svalbardmeldingen i 2016 fastslår at dette målet fortsatt må være et av de overordnede målene med svalbardpolitikken. I Meld. St. 32 Svalbard (2015–2016) fremgår det:

«Innenfor de rammer traktats – og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser.»

Komiteen viser til at et annet av de overordnede målene med norsk svalbardpolitikk er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, og at Meld. St. 32 Svalbard (2015–2016) påpeker at «[e]n fortsatt utvikling innen eksisterende virksomhet slik som reiseliv, forskning og høyere utdanning» vil bidra til å nå dette målet. Ved behandlingen av denne meldingen i 2016 ble viktigheten av reiselivsnæringen som bidragsyter til samfunnet på Svalbard understreket (Innst. 88 S (2016–2017)):

«Komiteen viser til meldingens grundige omtale av reiselivsnæringen, og deler regjeringens syn på viktigheten av å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for næringen. Reiselivsnæringen er som det fremgår av lokalstyrets uttalelse, en vesentlig del av den nåværende og fremtidige verdiskapningen i Longyearbyen.»

Komiteen er kjent med at regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om Svalbard som etter planen skal legges frem for Stortinget i vårsesjonen, og imøteser denne.

2.1 Forbud mot bruk av droner i nærheten av fuglefjell i hekketiden

Komiteen merker seg at begrunnelsen for forbudet mot bruk av droner i nærheten av fuglefjell i hekketiden (§ 30) er at dette kan medføre store forstyrrelser for et stort antall hekkende fugler og vil kunne påvirke sjøfuglenes hekkesuksess, overlevelse og fremtidig reproduksjon. Flere sjøfuglarter på Svalbard er rødlistet. Komiteen merker seg at det var noen innvendinger mot forbudet i høringsrunden til departementet, men at departementet ikke har tatt disse til følge. Det har ikke kommet noen høringsinnspill til komiteens behandling på dette punktet.

2.2 Forbud mot å unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn samt avstandskrav

Komiteen merker seg at gjeldende rett (§ 30 a) forbyr aktive handlinger som å lokke til seg, forfølge eller oppsøke isbjørn når isbjørnen faktisk blir «forstyrret». Forslaget til lovendring vil innebære en vesentlig innstramming av gjeldende rett ved at den aktive handlingen (lokke til seg, forfølge, etc.) blir forbudt uavhengig av om isbjørnen faktisk blir forstyrret eller ikke. Departementet foreslår også et generelt avstandskrav på 300 meter, men på 500 meter i perioden 1. mars til 30. juni. Dette er en lemping i forhold til forslaget fra Miljødirektoratet, som var på 500 meter. Det innføres en plikt til å trekke seg unna om isbjørnen oppdages nærmere enn avstandsgrensen, med et unntak for bebodde områder slik som forskningsstasjoner, hytter og telt.

Komiteen merker seg at innstrammingen i lovverket er begrunnet med at det har blitt langt flere isbjørn enn tidligere og flere turister og et økt press fra klimaendringer som fører til at leveområdene og mattilgangen for isbjørnen minker. Samtidig er det er et mål at isbjørnbestanden skal få utvikle seg tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet på Svalbard, og at den ikke skal tilvendes mennesker (habitueres). Departementet skriver i proposisjonen at istedenfor å operere med en god sikkerhetsmargin til isbjørn, for å være helt sikker på at bjørnen ikke forstyrres, er det mange operatører som presser grensene.

Komiteen merker seg at i departementets høringsrunde var 41 av 43 høringsinstanser kritiske til innstrammingsforslagene i isbjørnbestemmelsen, og at de kritiske instansene i stor grad representerer næringslivet (reiseliv og filmproduksjon).

Det har også kommet flere høringsinnspill til komiteen som er svært kritiske til departementets forslag. Komiteen noterer blant annet innspill fra Visit Svalbard AS i samarbeid med AECO, som representerer både den landbaserte turismen og ekspedisjonscruiseturismen på Svalbard. Disse peker på at reiselivet i Longyearbyen opplever summen av flere pågående prosesser som vil bli utfordrende for næringen, og uttrykker at innstrammingene knyttet til isbjørn vil legge store hindringer i veien for vanlig friluftsliv, forskning, utdanning og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at foreliggende proposisjon foreslår innstramminger i isbjørnbestemmelsen, og at dette har ført til reaksjoner fra næringslivsaktører innen blant annet reiselivet på Svalbard. Disse medlemmer er kjent med at det i tillegg til isbjørnbestemmelsen foreligger flere endringer i annet regelverk, herunder ny feltsikkerhetsforskrift og forbud mot å gå i land i verneområder, som samlet sett vil kunne få negative konsekvenser for turisme, reiselivsnæringen og bolysten på Svalbard.

Disse medlemmer mener det er uheldig om det innføres et regelverk for Svalbard som store deler av næringslivet og tilknyttet virksomhet er misfornøyde med, og understreker at det er viktig å ha et rammeverk som ivaretar interessene til norske aktører på øygruppen. Disse medlemmer viser til at det er et overordnet mål for norsk svalbardpolitikk å opprettholde norske samfunn på øygruppen, og at reiselivet anerkjennes som viktig for sysselsettingen. Disse medlemmer understreker at også miljøhensyn er svært viktig, og at et av de overordnede målene med svalbardpolitikken er bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur. Disse medlemmer mener at de foreslåtte endringene i isbjørnbestemmelsen er krevende både å håndheve og overholde. De foreslåtte endringene bør bearbeides mer i samråd med aktører på Svalbard, slik at det etableres tydelige og praktiske retningslinjer som reelt sett verner isbjørnen.

Disse medlemmer viser til at forrige svalbardmelding ble behandlet av Stortinget i 2016, og at det siden den gang har vært en utvikling på flere områder – herunder miljø, reiseliv og sikkerhetspolitikk – som nødvendiggjør en ny gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. Disse medlemmer peker på at regjeringen vil legge frem en ny svalbardmelding i løpet av våren. Disse medlemmer viser til Representantforslag 163 S (2022–2023). Ved behandlingen uttalte komiteen følgende:

«Komiteen viser til statsrådens lovnad om at regjeringen i det videre arbeidet vil sikre god sammenheng mellom de forslag som fremmes om endringer i svalbardmiljøloven med forskrifter, og arbeidet med en ny svalbardmelding. Komiteen mener norsk svalbardpolitikk vil være tjent med at de to prosessene er godt samkjørt.»

Disse medlemmer viser til at isbjørnbestemmelsen og de andre endringene i regelverket vil kunne få konsekvenser for norsk næringsliv og bosetting på Svalbard, og mener det er uheldig at komiteen ikke får vurdert dette i sammenheng med regjeringens helhetlige gjennomgang av norsk svalbardpolitikk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake Prop. 47 L (2023–2024) og fremme den på nytt i forbindelse med behandlingen av den nye stortingsmeldingen om Svalbard.»

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen trekke tilbake Prop. 47 L (2023–2024) og fremme den på nytt i forbindelse med behandlingen av den nye stortingsmeldingen om Svalbard.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i svalbardmiljøloven (beskyttelse av sjøfugl og isbjørn, overtredelsesgebyr, opprydding m.m.)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 30 tredje ledd skal lyde:

Fra 1. april til 31. august er det forbudtå bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil, eller bruke ubemannede luftfartøy (droner) nærmere et fuglefjell enn 500 meter.

§ 30 a skal lyde:
§ 30 a. (isbjørnbeskyttelse)

Det er forbudt å unødig forstyrre, å lokke til seg eller å forfølge isbjørn.

Ingen må ferdes eller oppholde seg nærmere isbjørn enn 300 meter. Fra 1. mars til 30. juni må ingen ferdes eller oppholde seg nærmere isbjørn enn 500 meter. Alle som oppdager isbjørn nærmere enn avstandsgrensen, skal trekke seg unna slik at lovlig avstand overholdes. Avstandsgrensen gjelder ikke i bebodde områder, ved opphold i forskningsstasjoner, hytter, telt eller lignende innretninger.

Alle som ferdes eller oppholder seg utenfor bebodd område, med unntak for deltakere i turistvirksomhet, skal ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep og ha med egnede midler til å skremme og jage isbjørn. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å kunne avverge et angrep fra isbjørn uten å skade eller avlive dyret.

Sysselmesteren kan gi forskrift om sikring mot isbjørnangrep som nevnt i tredje ledd.

§ 51 andre ledd skal lyde:

Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om gebyr for behandling av private planforslag.

§ 64 skal lyde:
§ 64. (opprydding)

Hvis en virksomhet blir nedlagt eller stanser, skal tiltakshaveren gjøre det som er nødvendig for å motvirke fare for skade på miljøet. Kan virksomheten medføre skade på miljøet etter nedleggingen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Sysselmesteren. Sysselmesteren kan gi pålegg om tiltak for å motvirke fare for skade på miljøet, herunder om behandling av forurenset grunn og beskyttelse av fauna, og om at det skal utarbeides en plan for oppfyllelse av pliktene etter leddet her.

Når en virksomhet eller deler av den opphører, skal tiltakshaveren på egen kostnad fjerne fra området alle installasjoner på overflaten, alt avfall og andre etterlatenskaper som ikke er fredete kulturminner etter kapittel V. Området skal så vidt praktisk mulig føres tilbake til sitt opprinnelige utseende.

Sysselmesteren kan

  • a. gi pålegg om hvilke tiltak som skal utføres etter annet ledd, herunder om behandling av forurenset grunn, og om at det skal utarbeides en plan for oppfyllelse av pliktene etter annet ledd

  • b. kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved opprydding og tilbakeføring etter annet ledd

  • c. gi fritak fra oppryddings- og tilbakeføringsplikten etter annet ledd.

Når et lokalsamfunn i et planområde skal avvikles eller fraflyttes i det vesentlige, skal den planansvarlige gi Sysselmesteren melding så tidlig som mulig. Den planansvarlige, eller den Sysselmesteren bestemmer, skal utarbeide plan som nevnt i første ledd tredje punktum og tredje ledd bokstav a.

Pliktene etter paragrafen her gjelder i tillegg til eventuelle plikter som følger av tillatelser etter §§ 57 eller 58. Den som vil starte opp virksomhet med tillatelse etter §§ 57 eller 58 etter at den har vært stanset i mer enn to år, skal gi melding om dette til Sysselmesteren. Sysselmesteren avgjør om det må søkes om ny tillatelse før virksomheten igangsettes.

Etterlatte kjøretøy, skip, fly, andre fartøyer og lignende skal fjernes av eieren.

§ 65 andre ledd skal lyde:

Når det kan oppstå fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for virksomheten som faren skriver seg fra, sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Miljøvernmyndigheten eller den departementet bemyndiger kan gi pålegg om slike tiltak. Er det inntrådt forurensning, skal den ansvarlige treffe tiltak etter reglene i § 93.

§ 87 skal lyde:
§ 87. (miljøvernmyndighetenes tilsyn)

Miljøvernmyndighetene eller den departementet bemyndiger fører tilsyn med miljøtilstanden og med at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Det skal legges vekt på å føre et så effektivt tilsyn som forholdene tilsier og med minst mulig belastning for miljøet. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålet med loven her.

§ 89 skal lyde:
§ 89. (opplysningsplikt)

Den som har eller foretar seg noe som kan påvirke miljøet på Svalbard, plikter etter pålegg fra Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger, og uten hinder av taushetsplikt, å gi de opplysninger som Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger trenger for å utføre sine gjøremål etter denne lov. Når særlige grunner tilsier det, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kreve at opplysninger gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum.

§ 90 skal lyde:
§ 90. (granskning)

Når det er nødvendig for å utføre gjøremål etter loven, skal Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger ha uhindret adgang til eiendom der det foregår virksomhet som kan påvirke miljøet, eller der miljøet kan antas å være påvirket. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan også kreve å få lagt frem og granske dokumenter og elektronisk lagret materiale eller annet materiale som kan ha betydning for gjøremål etter loven.

Ved inspeksjon av virksomhet skal Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse, om ikke formålet med inspeksjonen dermed blir forhindret eller vesentlig vanskeliggjort.

§ 91 skal lyde:
§ 91. (pålegg om undersøkelse)

Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan ved enkeltvedtak pålegge en tiltakshaver som påvirker eller som det er grunn til å tro kan påvirke miljøet, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller andre tiltak for å

  • a. fastslå om og i hvilken grad virksomheten har påvirket eller kan påvirke miljøet,

  • b. klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådte miljøendringer som virksomheten har forårsaket,

  • c. klarlegge hvordan gjenoppretting av miljøet kan skje.

§ 93 første og tredje ledd skal lyde:

Den som har påvirket miljøet på Svalbard ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, skal foreta nødvendige utbedringstiltak for å motvirke ytterligere påvirkning av miljøet, og – om mulig – gjenopprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling, rydding, fjerning, utsetting, planering eller andre egnete tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke eller pålegg fra Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger.

Innenfor rammen av denne paragraf kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger gi pålegg om hvilke utbedrings- og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres, herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder, eller om tilbakeføring av levende organismer eller kulturminner til opprinnelsesstedet.

§ 96 første og andre ledd skal lyde:

For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger fastsette tvangsmulkt til Svalbards miljøvernfond.

Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner da å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting som er fastsatt av Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.

§ 96 a skal lyde:
§ 96 a. (overtredelsesgebyr)

Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan ileggeovertredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer

  • a. bestemmelsene i §§ 16 annet ledd, 18 annet ledd, 19 andre punktum, 26 første ledd, 27, 28 første ledd, 29, 30, 30 a første og annet ledd, 31 første til tredje ledd, 32 annet ledd, 33, 35, 42 første og annet ledd, 44 første og tredje ledd, 46 første ledd, 53 første ledd, 57 første og annet ledd, 58 første ledd, 62, 64 første, annet og fjerde ledd, 65, 66 første ledd, 67, 68, 70 første til tredje ledd, 71 første og annet ledd, 73 annet ledd, 79 annet ledd, 80, 81, 82 første og tredje ledd, 82 a, 83 annet og tredje ledd, 85 første og annet ledd, 86, 93 første ledd og 94.

  • b. vilkår eller plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i §§ 22 første ledd, 26 første ledd, 27, 30 femte og sjette ledd, 31 annet ledd annet punktum, 32 tredje til femte ledd, 34, 37, 44 annet ledd, 45 første og fjerde ledd, 46 tredje ledd, 54, 57 første ledd, 58 tredje og fjerde ledd, 66 tredje ledd, 69, 71 første og femte ledd, 80 første ledd bokstav b, 81 første ledd bokstav c, 82 første ledd, 83 annet ledd, 85 tredje ledd og 93 tredje ledd.

I forskrift som gis i medhold av loven her, kan departementet fastsette at den som overtrer forskriften eller vilkår eller plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Domstolene kan prøve størrelsen på overtredelsesgebyret.

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første til tredje ledd når overtredelsen er begått forsettlig eller uaktsomt av noen som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen opphører. Fristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyr betales til Svalbards miljøvernfond. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om fastsettelse av overtredelsesgebyr, herunder gebyrets størrelse.

§ 97 skal lyde:
§ 97. (direkte gjennomføring)

Blir plikter som følger av loven eller vedtak i medhold av loven ikke etterlevd, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger selv sørge for nødvendige tiltak for å få plikten overholdt. Før dette skjer, skal den ansvarlige gis varsel med en kort frist for selv å gjennomføre tiltakene. Varsel kan unnlates dersom tiltakene haster av hensyn til miljøet, eller det er uvisst hvem som er ansvarlig.

Ved iverksetting av tiltak etter første ledd kan Sysselmesteren eller den departementetbemyndiger gjøre bruk av og om nødvendig volde skade på den ansvarliges eiendom. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan om nødvendig bestemme at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade også på andres eiendom. Staten innestår for vederlaget.

Utgifter til tiltak etter første ledd kan kreves dekket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 30. april 2024

Ingvild Kjerkol

Marius Arion Nilsen

leder

ordfører