Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
102 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie
Sneve Martinussen og Seher Aydar fra Rødt om å ta tilbake kontrollen
over leiemarkedet. Forslagsstillerne viser til at husleieprisene
i Norge ikke er underlagt noen form for prisregulering, og at de
har steget med hele 15,2 pst. de to siste årene. Forslagsstillerne
viser til at det er en like høy prisvekst som for hele perioden
2013–2021. Forslagsstillerne peker på at andre sammenlignbare land i
Norden har strengere regulering av leiesektoren enn Norge. Forslagsstillerne
foreslår derfor å gi husleielovutvalget, som ble nedsatt i 2023,
et utvidet mandat til å komme med vurderinger og forslag om hvordan
husleiemarkedet kan prisreguleres for å dempe leieprisveksten. I
tillegg til dette blir det foreslått å innhente bedre statistikk
over sammensetningen i leiemarkedet og bedre oversikt over hvem
som eier boliger, og hvordan disse blir leid ut.
Komiteen viser til
svarbrev med uttalelse fra statsråd Erling Sande av 25. mars 2024.
Komiteen viser også
til Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og
aktiv bustadpolitikk for heile landet, som ligger til behandling
i kommunal- og forvaltningskomiteen, der komiteen etter planen skal
gi sin innstilling 16. mai 2024.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til svarbrevet fra statsråd
Erling Sande, der de fem forslagene fra representantene fra Rødt
i Representantforslag 102 S (2023–2024) blir vurdert. Statsråden
viser til Bustadmeldinga og behandlingen av denne i Stortinget som
en viktig arena for debatt og utvikling av norsk boligpolitikk.
Statsråden viser til at Husleielovutvalget skal levere sin siste
rapport 15. oktober 2024, og at det derfor vil være lite hensiktsmessig
å endre mandatet så kort tid før avlevering av denne. I svarbrevet
gjør statsråden rede for skattepolitiske prinsipper knyttet til
boliginvesteringer, og viser til at fradrag for private boutgifter
ville undergrave et effektivt skattesystem. Statsråden viser til
at det er andre ordninger enn skattelette som skal hjelpe personer
som har problemer på grunn av lav inntekt og høye boutgifter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til tall fra SSB for 2023 som viser at litt
over 18 pst. av alle innbyggere bor i en leid bolig. Andelen husstander
som bor i en leid bolig, har økt med omtrent ett prosentpoeng fra
2015 til 2023. Det er mange årsaker til at folk ønsker eller har
behov for å leie bolig. For eksempel kan det være fint med fleksibilitet
når man er student, i etableringsfasen eller i en periode hvor det
er uhensiktsmessig å eie egen bolig. Disse
medlemmer mener at det å leie bolig alltid skal være et alternativ
som er forutsigbart, både for utleier og leietager. Disse medlemmer viser til at det er behov
for at husleieloven blir mer forbrukervennlig, og at det legges
til rette for mer profesjonalisering av utleiemarkedet for å sikre
et godt tilbud. Disse medlemmer mener
likevel at hele husleieloven må bli sett under ett sammen med øvrig boligpolitikk.
Disse medlemmer viser
videre til Representantforslag 263 S (2022–2023) fra representanter
fra Høyre om et boligmarked med muligheter for alle, jf. Innst.
106 S (2023–2024).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at representantforslaget fra
Rødt om å regulere leiemarkedet ytterligere ikke er riktig løsning for
å få ned husleieprisene eller for å få flere utleieboliger ut på
leiemarkedet. Disse medlemmer vil påpeke
at konsekvensene av en regulering av leiemarkedet vil være at flere
boliger trekkes ut av markedet. Dette vil føre til dårligere kvalitet
på de boligene som leies ut, og husleieprisene vil fortsatt forbli
høye. Disse medlemmer viser til at renteøkninger,
økninger i de kommunale gebyrene og eiendomsskatt har bidratt til
økte kostnader for utleiere, og konsekvensene er at mange har måttet sette
opp leieprisene, noe som går ut over leietakerne. Disse
medlemmer mener at løsningen for å få ned husleieprisene er
å legge til rette for at flere ønsker å leie ut. Disse
medlemmer mener at regjeringens politikk med å øke verdsettingen
av sekundærboliger til 100 pst. fører til at det blir færre og dyrere
utleieboliger. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2024
foreslo å sette ned verdsettingen av sekundærboliger til 80 pst.,
fordi lavere skatt for dem som investerer i en utleiebolig, vil
kunne gi lavere utleiepriser. Disse medlemmer mener
det også er viktig å få liberalisert kravene som stilles til utleieenheter/sekundærboliger
i eksisterende boliger, for å unngå at kostnader ved nye tekniske
krav fører til økte priser i leiemarkedet.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til
at Norge står i en leiepriskrise. De siste to årene har husleieprisene
økt like mye som de til sammen gjorde i hele perioden 2013–2021. Disse medlemmer viser til at det er en
nær sammenheng mellom hvem som er langtidsleietakere, og hvem som
har dårlig råd, og mener derfor at det haster med tiltak for å bedre
situasjonen i leiemarkedet, spesielt for denne gruppen. Disse medlemmer viser til at regjeringen
ønsker å fokusere på tilbudssiden i leiemarkedet, og er enige i
at det er viktig, men mener samtidig at det ikke er nok.
Disse medlemmer viser
til at den norske boligpolitikken i den lange etterkrigstiden var
flerdelt: Det ble bygget opp en stor ikke-kommersiell sektor gjennom
borettslagene, og det ble sikret rimelig og langsiktig finansiering
til selvbygging samtidig som viktige deler av leiemarkedet hele
veien var underlagt demokratisk kontroll. Alle tre deler var sentrale
for å sikre gode og stabile boforhold for folk flest. Disse medlemmer viser til at Norge i
dag er i en særstilling sammenliknet med våre skandinaviske naboland,
med negativt fortegn, ved at Norge ikke lenger har noen regulert
eller ikke-kommersiell sektor i leiemarkedet.
Disse medlemmer mener
at å ta kontrollen over leiemarkedet igjen ikke står i motstrid
til eierlinjen i norsk boligpolitikk, men derimot understøtter den. Hvis
husleiene er lavere, vil det bli lettere for leietakere som ønsker
det, å senere kjøpe egen bolig, siden de i større grad vil være
i stand til å på egen hånd spare opp nødvendige midler til egenandelen. Disse medlemmer mener det har en stor
egenverdi at folk blir i stand til å klare seg selv, uten at de
har behov for individuelle og søknadsbaserte støtteordninger.
Disse medlemmer viser
til Forbrukerrådets store undersøkelse «Å leie bolig». Der oppgir
72 pst. av leietakerne at boligprisene stiger raskere enn egne økonomiske
midler. Dette gjelder spesielt kvinner og personer som har lav inntekt.
Kun 53 pst. av de spurte mener det er sannsynlig at de en dag vil
eie sin egen bolig. Disse medlemmer viser
til at antall leietakere i faktiske tall har steget kraftig de siste
tiårene, og at det spesielt gjelder dem som er langtidsleietakere.
Disse medlemmer viser
til at statsråden i sitt svarbrev til representantforslaget mener
at husleieloven § 4-6 ikke er egnet å ta i bruk i dagens sitasjon,
men samtidig innrømmer at lov om pristiltak kunne vært tatt i bruk. Disse medlemmer viser til at det dermed er
et spørsmål om politisk vilje, ikke det juridiske, som primært står
i veien for å ta mer kontroll over prisdannelsen i leiemarkedet. Disse medlemmer viser til at det åpenbart
finnes fallgruver ved å gjøre dette, men mener at det primært er
et argument for at spørsmålet og virkemidlene må utredes skikkelig,
ikke et argument mot å ta kontroll som sådan. Disse
medlemmer viser til at blant annet Danmark de siste årene
har satt et særskilt tak på leieprisvekst for å unngå at den ekstraordinært
høye inflasjonen driver leiepriser oppover, og mener at det er mulig
å bruke erfaringene derfra for å utforme en slik politikk på en
god måte også i Norge.
Disse medlemmer viser
til at statsråden i sitt svarbrev stiller seg negativ til å utrede
hvordan boliger som i dag står tomme eller undernyttet, kan flyttes
over i det ordinære leiemarkedet. Disse medlemmer viser
til at det er bred enighet om at man også må styrke tilbudssiden
i leiemarkedet, og påpeker at disse boligene i praksis utgjør en
form for boligreserve som allerede finnes.
Disse medlemmer viser
til at Leieboerforeningen i sitt høringssvar i det alt vesentlige
stiller seg positiv til representantforslaget.
Disse medlemmer viser
til Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga. Den tar for seg mange
sider ved det norske leiemarkedet, men vurderer ikke om og eventuelt
hvordan prisdannelsen i leiemarkedet kan reguleres. I stedet skriver
regjeringen:
«Dei siste åra har det vore stor leigeprisvekst
i nokre delar av landet, blant anna som følgje av høgare renter, høg
prisvekst og stort press i marknaden. Mange leigarar slit økonomisk,
og det er forventa at leigeprisane vil halde fram med å stige. Fleire
har teke til orde for leigeprisregulering for å sikre ein meir føreseieleg
situasjon for leigarar. Regjeringa er oppteken av at leigarar skal
ha gode buforhold også i ein krevjande økonomisk situasjon. Leigeprisregulering
kan likevel forverre utfordringane dersom det fører til at utleigarar
trekkjer bustader ut av marknaden. Når rentene stig, kostar det
meir både å eige og å leige ein bustad. Regjeringa vil vurdere desse omsyna
saman med tilrådingane frå husleigelovutvalet.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i mandatet for Husleielovutvalget har avskåret
utvalget fra å mene noe om prisdannelsen. Mandatet, gitt 16. juni
2023, sier:
«Utvalget står fritt til å se på de fleste
sider av dagens lov og vurdere mulige effekter for markedet av endringsforslag.
Det faller imidlertid utenfor utvalgets mandat å vurdere innretningen
av leiemarkedet som sådan, herunder innføring av regler om offentlig
regulering av husleie eller egne prissegmenter i leiemarkedet.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen her har laget en såkalt
catch-22. Regjeringen viser til at spørsmålet skal vurderes med
Husleielovutvalgets kommende anbefalinger, selv om Husleielovutvalget
ikke vil komme med noen anbefalinger for dette, siden regjeringen
selv har avskåret dem fra å komme med noen slike. Dermed vil det
ikke være noen anbefalinger å vurdere. Dette
medlem viser til at forslaget om å gi Husleielovutvalget et
tilleggsmandat løser dette problemet.
Dette medlem merker
seg at statsråden i sitt svarbrev til representantforslaget hverken
begrunner eller forsvarer avgrensningen i Husleielovutvalgets mandat,
men i stedet viser til tidspresset som fra før ligger på utvalget. Dette medlem viser til at regjeringen har
mulighet til å gi utvalget mer tid hvis nødvendig. Dette
medlem viser til at det er 25 år siden forrige gang husleieloven
i sin helhet ble revidert, at det er 31 år siden forrige NOU om
leiemarkedet, at noen måneder fra eller til ikke kan være avgjørende
for om et av de mest sentrale leiemarkedsspørsmålene skal forbigås
eller ikke i NOU-en. Dette medlem etterlyser
derfor en politisk begrunnelse for hvorfor utvalgets mandat er innsnevret
på denne måten.
Medlemen frå
Sosialistisk Venstreparti meiner det ikkje vil vere heldig
å endre Husleielovutvalet sitt mandat no, fordi det vil kunne forseinke
lovarbeidet. Denne medlemen er einig
i at ein treng å ta fleire grep i bustadpolitikken, mellom anna
å utvikle ein ikkje-kommersiell utleigemarknad i Noreg. Denne medlemen viser til Sosialistisk
Venstreparti sine forslag i Dokument 8:41 S (2023–2024) og fylgjande
verbalvedtak som Sosialistisk Venstreparti fekk forhandla inn i
budsjettavtalen for 2024:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede
hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll,
kan defineres, og komme tilbake på egnet måte innen 1. juli 2024.»
Denne medlemen viser
til det pågåande arbeidet med å definere ein ikkje-kommersiell utleigesektor og
handsaminga av Meld. St. 13 (2023–2024), der Sosialistisk Venstreparti
vil utdjupe nærare korleis partiet meiner det kan utviklast ein
betre bustadpolitikk i Noreg.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at et selvstendig
problem er mangelen på håndfast informasjon om boligmarkedets sammensetning.
For eksempel finnes det ikke tall i dag over hvor mange helårsboliger
som ikke benyttes som noens primærbolig, men i stedet i lange perioder
står tomme i de store byene fordi de benyttes som fritidsbolig i
byen, til korttidsutleie, som firmabolig eller annet. Disse medlemmer viser til at mangelen på
slik informasjon er til hinder når Stortinget skal behandle Bustadmeldinga
og ny husleielov. Disse medlemmer viser
til at statsråden i sitt svarbrev til representantforslaget oppgir
at regjeringen arbeider med å innhente mer informasjon om boligmarkedets sammensetning.
Det samme fremgår også av Bustadmeldinga. Disse
medlemmer ser frem til at slik informasjon kommer på bordet,
men viser samtidig til at det er uklart hva slags informasjon regjeringen
rent faktisk vil innhente, og om den kommer på bordet i tide til behandlingen
av Bustadmeldinga og ny behandling av ny husleielov.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta i
bruk lov om pristiltak for å sette maksimalt tillatt prisøkning
i eksisterende leiekontrakter for bolig lavere enn konsumprisindeksen
i 2024 og 2025.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
den faktiske sammensetningen av leiemarkedet ved å innhente informasjon
blant annet om hvor stor del av leiemarkedet som utgjøres av boliger
eid av firmaer, samt hvordan utviklingen i sammensetning har vært
over tid.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan boliger som i dag ikke er noens primærbolig, men i stedet
benyttes til korttidsutleie og liknende, kan flyttes over i det
ordinære leiemarkedet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan leietakere kan få skattefradrag for boutgifter, liknende
hvordan boligeiere med lån får skattefradrag for renteutgifter.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide
Husleielovutvalgets mandat til at utvalget også kan vurdere behovet
for å innføre regler om demokratisk kontroll med leieprisene samt
behovet for egne ikke-kommersielle segmenter i leiemarkedet.»