1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslår Barne- og familiedepartementet endringer i kontantstøtteloven og folketrygdloven.

1.2 Endring i kontantstøtteloven

Endringene innebærer å videreføre kontantstøtteperioden de første syv månedene av støtteperioden og avvikle støtten for de fire siste månedene. Med denne endringen kan familier med barn mellom 13 og 19 måneder som ikke benytter barnehageplass med offentlig driftstilskudd, få kontantstøtte fra og med den måneden barnet blir 13 måneder og til og med den måneden barnet blir 19 måneder. Fra den måneden barnet blir 20 måneder, vil man ikke lenger kunne få kontantstøtte. Dette samsvarer med retten til barnehage, som senest inntrer fra og med den måneden barnet blir 20 måneder (i august for barn født i desember).

Departementet vurderer behovet for å være hjemme og ha mulighet for å ha omsorg for eget barn, eventuelt ha alternative omsorgsformer, som større jo mindre barnet er. Små barn kan ha ulike behov og bruk av kontantstøtte kan være alternativ for foreldre som ønsker å utsette barnehagestart og være hjemme med barnet sitt lenger enn perioden med foreldrepenger. Kostnaden den enkelte familie har ved at en av foreldrene er hjemme, reduseres ved at familien mottar kontantstøtte. Departementet legger på den andre siden også til grunn at det er gevinster ved at barn går i barnehage, og at det bør legges til rette for at barn starter i barnehage og at tilgjengeligheten styrkes. Deltakelse i barnehage gir barna tilgang på ressurser, nettverk, læring og språk. Hensynet til arbeidsdeltakelse kan tillegges mer vekt, jo eldre barnet er. Departementet vektlegger også betydningen av tilknytning til arbeidslivet for foreldrene og at denne kan bli svekket, jo lengre foreldrene er borte fra arbeid.

Endringen gjennomføres ved justeringer i kontantstøtteloven §§ 2, 8 og 10, jf. lovforslaget.

I proposisjonen er det gjort nærmere greie for Barne- og familiedepartementets høring om forslaget om å redusere kontantstøtteperioden med 4 måneder.

Departementet har utredet punktene i Hurdalsplattformen om å redusere kontantstøtteperioden og etablere en småbarnstøtte. Denne var tenkt å være en ventestøtte for de som har søkt om, men ikke fått plass i barnehage. Som beskrevet i høringsnotatet, er departementets vurdering at det er begrenset behov for å etablere en ny ordning i form av en småbarnstøtte. Bakgrunnen er blant annet at alle barn har tilgang på barnehage senest når de er 20 måneder (barn født i desember). Barne- og familiedepartementet har derfor, i samråd med Kunnskapsdepartementet, kommet til at det er en bedre løsning å kun gjøre endringer i kontantstøtten og ikke etablere en ny ordning. Denne løsningen ble varslet utad i forbindelse med budsjettprosessen.

1.3 Forlengelse av foreldrepengeordningen ved 80 prosent dekning

Slik systemet er i dag, er det et økonomisk insentiv til å velge 100 pst. foreldrepenger. Årsaken til dette er at samlet stønadsutbetaling er høyere ved 100 pst. dekningsgrad enn ved 80 pst. dekningsgrad. Foreldre kan da velge 100 pst. og selv gradere ved å kombinere foreldrepengeutbetalingen med ulønnet permisjon. Foreldre som velger ulønnet permisjon, risikerer imidlertid, for en periode, å stå uten arbeidstakerrettigheter, rettigheter til pensjonsopptjening og opparbeiding av ansiennitet. Foreldrepengeundersøkelsen viser at særlig kvinner tar ut ulønnet permisjon i forbindelse med foreldrepermisjon, og selv om ordningen er nøytralt innrettet, slår den i praksis skjevt ut kjønnsmessig.

I proposisjonen foreslås endringer i folketrygdloven § 14-9 for å øke fleksibiliteten i foreldrepengeordningen ved å forlenge foreldrepengeperioden ved 80 pst. dekning, fra 295 dager (59 uker) til 306 dager (61 uker og en dag), slik at foreldrene får utbetalt tilnærmet like mye ved å velge 80 pst. som ved å velge 100 pst. dekning. Endringen vil legge bedre til rette for amming og kan redusere uttaket av ulønnet permisjon.

Regjeringen ønsker å opprettholde tredelingen av foreldrepengeordningen og samtidig unngå skjevheter i fedrekvote, mødrekvote og fellesdel mellom 80 pst. og 100 pst. dekningsgrad. Det foreslås derfor å legge de elleve nye stønadsdagene til fellesdelen av foreldrepengeperioden.

Videre foreslås en ekstra stønadsdag i tillegget til foreldrepengeperioden for foreldre som får tvillinger og velger 80 pst. dekningsgrad, slik at stønadsperioden totalt blir 106 dager (21 uker og 1 dag) mot dagens 105, og åtte ekstra stønadsdager i tillegget til foreldrepengeperioden for foreldre som får flerlinger og velger 80 pst. dekningsgrad, slik at stønadsperioden totalt blir 288 dager (57 uker og 3 dager). Forslagene er omtalt i Prop. 118 S (2022–2023).

1.4 Retting av henvisningsfeil i kontantstøtteloven

Det har oppstått en uriktig lovhenvisning i kontantstøtteloven § 19, som regulerer overføring av informasjon fra kommunale registre til Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Bestemmelsen henviser til § 8 i barnehageloven. Riktig henvisning skal være til barnehageloven § 10. Departementet foreslår derfor at kontantstøtteloven § 19 endres slik at den viser til riktig paragraf i barnehageloven.

1.5 Ikraftsetting og overgangsregler

Lovproposisjonen inneholder nødvendige lovendringer som følge av Stortingets budsjettvedtak for budsjettåret 2024. Barne- og familiedepartementet tar sikte på at endringene som gjelder kontantstøtte, kan tre i kraft 1. august 2024. Omleggingen vil også omfatte familier med barn som er inne i ordningen før loven trer i kraft i august 2024.

Endringene som gjelder utvidelsen av alternativet ved 80 pst. dekningsgrad i foreldrepengeordningen, er lagt til grunn å skulle tre i kraft fra 1. juli 2024. Endringen vil dermed berøre foreldre til barn som blir født eller adoptert 1. juli 2024 eller senere. Forslaget er varslet utad og omtalt i Prop. 118 S (2022–2023), og vil være et gode for de foreldrene som velger 80 pst. dekningsgrad. Det vil ikke være behov for overgangsregler.

Barne- og familiedepartementet inkluderer for sikkerhets skyld en hjemmel for overgangsregler i endringsloven, som for eksempel kan benyttes dersom lovvedtaket blir forsinket. Departementet planlegger ikke for å ta denne hjemmelen i bruk.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Bevilgningen til kontantstøtte på kap. 844 post 70 er i revidert nasjonalbudsjett for 2023 på 1 099 mill. kroner. Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet at en avvikling av kontantstøtten for barn fra og med 19 til og med 23 måneder fra 1. august 2024 vil gi en innsparing i utgiftene til kontantstøtte på 111 mill. kroner i 2024 og 295 mill. kroner fra 2025. Anslaget er redusert sammenlignet med høringsnotatet på grunn av oppdaterte anslag på antall kontantstøttemottakere.

Kunnskapsdepartementet har beregnet at endringen i kontantstøtten vil gi behov for å opprette om lag 1 030 nye barnehageplasser. Det vil gi en merutgift på kap. 571, post 60 på 287 mill. kroner i året. Dersom endringene trer i kraft fra august vil merutgiftene det første året være på om lag 120 mill. kroner.

Barne- og familiedepartementet legger også til grunn at endringen vil kunne øke arbeidstilbudet noe. I hvor stor grad, er usikkert og ikke anslått.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at å kutte kontantstøtte for barn mellom 19 og 23 måneder vil gi administrative merutgifter på om lag 2,5 mill. kroner. De administrative kostnadene er engangsutgifter i innføringsåret.

Forslaget om endring i foreldrepengeperioden ved 80 pst. dekningsgrad vil tre i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer, men er planlagt å gjelde barn som blir født etter 1. juli 2024. Siden foreldrepenger er en løpende ytelse, vil det ta litt tid før full helårseffekt inntrer.

Merutgiftene på kap. 2530 post 70 anslås ved innføring 1. juli 2024 til 0 kroner i 2024, 67 mill. kroner i 2025 og en helårseffekt på 178 mill. kroner fra 2026.

De administrative utgiftene på kap. 605 post 1 er anslått til 2,5 mill. kroner grunnet tekniske endringer i Arbeids- og velferdsdirektoratet og oppdatering av søknadsdialogen. Utgiftene er engangsutgifter, og forslaget vil derfor ikke gi varige endringer i Navs driftskostnader.