3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandal, Per Vidar Kjølmoen, Tuva
Moflag og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen
og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen
og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Meld. St. 6 (2023–2024) om et forbedret pensjonssystem
med en styrket sosial profil.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det er inngått en avtale om et
bredt forlik om pensjon bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De
Grønne. Flertallet slutter seg til innholdet
i avtalen. Avtalen ligger som vedlegg til innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at pensjonssystemet
er et grunnleggende element i den norske velferdsstaten. Det norske
pensjonssystemet må være sosialt omfordelende og sikre en anstendig
minsteinntekt, samtidig som det gir uttelling for arbeidsinnsats. Pensjonssystemet
må innrettes med et langsiktig perspektiv, både for å sikre forutsigbarhet
for den enkeltes pensjon samt for å sikre at systemet er økonomisk,
sosialt og politisk bærekraftig. Disse medlemmer er derfor
positive til at det har blitt inngått en historisk bred avtale om
hovedelementene i pensjonssystemet fremover.
Disse medlemmer viser
til at endringene som nå støttes av et bredt flertall på Stortinget,
vil sikre et mer sosialt omfordelende pensjonssystem samtidig som
at man får uttelling for arbeid. Lønnsregulering av minstenivåene
vil bety at disse følger velstandsutviklingen i samfunnet og øker
inntekten til personer med lav pensjonsopptjening. Uføre alderspensjonister
vil få en inntektsutvikling som følger utviklingen for yrkesaktive.
Heving av aldersgrensene i folketrygden betyr også at aldersgrensen
for rettigheter til arbeidsrelaterte ytelser som dagpenger, sykepenger
og arbeidsavklaringspenger, forlenges. Et eget pensjonstillegg for
sliterne vil styrke inntektene for de som ikke evner å stå lenge i
jobb. Det skal settes i gang et videre arbeid med tiltak i arbeidslivet
for å legge til rette for at vi ikke får et arbeidsliv der folk
slites ut og ikke evner å stå lenger i jobb. For å sikre at folk
har reell mulighet til å ta informerte valg om egen pensjon, skal
det utvikles en helhetlig strategi for pensjonsinformasjon.
Disse medlemmer viser
videre til at det fremover skal legges opp til jevnlige, brede evalueringer
av pensjonssystemet. Endringer i pensjonssystemet må utredes grundig
og gjennomføres med et langsiktig perspektiv. Jevnlige evalueringer
av systemet i sin helhet vil kunne bidra til at problematiske utviklingstrekk
kan identifiseres tidlig og korrigere pensjonssystemet før utfordringene
blir for store.
Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at det er viktig å følge nøye med på utviklingen
i reell avgangsalder sammenlignet med utviklingen i gjennomsnittlig
levealder. Disse medlemmer understreker
at når vi lever stadig lenger vil det være avgjørende at vi samtidig
klarer å stå lenger i arbeid. Pensjonssystemet må innrettes slik
at det lønner seg å stå lenger i arbeid, men utfordringene med å
sikre at folk faktisk har mulighet til å bli stående i jobb må løses
i arbeidslivet.
Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag om at minsteytelsene skal reguleres med lønnsveksten fremover,
og understreker at dette for fremtidige minstepensjonister vil bety
en økt årlig pensjon, sammenlignet med å videreføre dagens regler.
Disse medlemmer viser
videre til at Stortinget ved flere anledninger har hevet minstepensjonsnivået de
siste årene, senest i vedtatt statsbudsjett for 2023 etter enighet
mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Satsene
for garantipensjon har ikke blitt hevet tilsvarende. Garantipensjon
i ny folketrygd gir samtidig uttelling for arbeid også for dem med
lav opptjening. For å sikre et anstendig minstenivå er det viktig at
man frem mot neste tiårige evaluering vurderer inntektsutviklingen
for enslige pensjonister med lave pensjoner. Disse
medlemmer understreker samtidig at levekår blant pensjonister
må adresseres med flere virkemidler enn minstenivåene for garantipensjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er viktig at pensjonssystemet er bærekraftig
og forutsigbart, samt at det stimulerer til å stå lenger i arbeid. Videre
mener disse medlemmer at pensjonssystemet
skal sikre gode vilkår for både dagens pensjonister og de som kommer
etterpå.
Disse medlemmer mener
at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust
og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen
ligge fast over tid. Disse medlemmer viser
til at et bærende prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne
seg å stå lenger i arbeid. Videre vil flere måtte jobbe lenger nå
som levealdersjusteringen får effekt.
Disse medlemmer viser
til veksten i kostnader til pensjon som er ventet frem mot 2035. Disse medlemmer mener dette illustrerer
behovet for den gjennomførte pensjonsreformen og at det er nødvendig med
justeringer av innretningen på denne fremover. Disse
medlemmer mener endringer i pensjonssystemet må gjøres i en
helhet og gjennom brede forlik som står seg over tid.
Disse medlemmer peker
på at det på enkelte punkter har vært behov for å videreutvikle
innretningen av pensjonssystemet for å sikre ikke bare insentiver til
arbeid, men også økonomisk og sosial bærekraft.
For disse medlemmer har
det vært et selvstendig mål å få til et bredt pensjonsforlik hvor
endringer i pensjonssystemet kan stå seg over tid. Disse
medlemmer viser videre til at Høyre har fått gjennomslag for
Høyres viktigste krav i behandlingen av Meld. St. 6 (2023–2024)
Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. Høyre
har fått gjennomslag for å heve aldersgrensen fra 70 til 72 år i
staten, at ansatte beholder retten til å jobbe etter nådd særaldersgrense
og at sparingsgrensen for individuell pensjonssparing (IPS) økes til
minst 25 000 kroner fra og med statsbudsjettet for 2026.
Disse medlemmer mener
at det å heve den alminnelige aldersgrensen for ansatte i offentlig
sektor til 72 år, og dermed også harmonisert med grensen i privat sektor,
er et viktig bidrag for å bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at plikten til
å fratre ved nådd særaldersgrense ikke vil bli gjeninnført. Dette
er viktige endringer som fjerner hindringer som tidligere har stoppet
folk fra å stå lenger i jobb.
Disse medlemmer viser
til at det fortsatt finnes hindringer. Disse
medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 363 L
(2021–2022), jf. Representantforslag 206 L (2021–2022) om å fjerne
plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret, som beklageligvis
ikke fikk flertall. Disse medlemmer viser
til en spørreundersøkelse arrangert av Forsvarets forskningsinstitutt, der
åtte av ti svarte at de kunne tenke seg en fortsatt militær karriere
om det hadde vært mulig. Videre sier om lag to tredjedeler av de
militære særalderspensjonistene at de benytter seg av muligheten
til å forlenge arbeidskarrieren enten heltid eller deltid andre
steder. Disse medlemmer mener derfor
at prosessen om særaldersgrenser i Forsvaret som også skal omhandle
fratredelsesplikten, bør komme i gang så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at pensjonssystemet er blant
velferdsstatens kjerneoppgaver og må anses som en forsikringsordning
som forutsetter en forutsigbarhet for den enkelte innbygger. Svekkes
troverdigheten til pensjonssystemet, rammer det hele grunnlaget
for velferdsstaten. Både den opprinnelige pensjonsreformen og forslagene
i Meld. St. 6 (2023–2024) innebærer innskrenkinger i pensjonsrettigheter
og reduserte pensjoner for kommende pensjonister. Disse
medlemmer mener at begge reformer endrer premisset for alderspensjon
fra å være en felles forsikringsordning, til at pensjonen skal anses
som en sosial ytelse som skal konkurrere om finansiering med statlige
innovasjonsordninger og batterifabrikker. Disse
medlemmer avviser en slik utvikling for pensjonssystemet og
stemte imot den tidligere pensjonsreformen. Disse
medlemmer kan heller ikke akseptere pensjonsreduksjonene som
er en konsekvens av forslagene i Meld. St. 6 (2023–2024).
Disse medlemmer viser
til at bakgrunnen for pensjonsreformene har vært et sviktende økonomisk grunnlag
i tiden som kommer. Det er vanskelig å forutse den økonomiske utviklingen
på lang sikt, og tiden har vist at de økonomiske forutsetningene
for pensjonsreformen var feil. Fra en situasjon der oljefondets
verdi var lavere enn opparbeidede pensjonsforpliktelser, er verdien av
fondet nå høyere enn forpliktelsene til alderspensjon. Nok en gang
er sviktende statsøkonomi et argument for å svekke pensjonssystemet. Disse medlemmer mener at dette også denne
gangen må avvises, og viser her til fondets faktiske utvikling samt
fortsatt høye inntekter fra naturressurser.
Disse medlemmer mener
at en større utfordring for bærekraften i velferdssystemet er at
så mange mennesker i arbeidsfør alder ikke deltar i arbeidsmarkedet
og derfor heller ikke bidrar til finansieringen. Disse medlemmer mener
at alle gode krefter må inviteres med for å løse denne samfunnsutfordringen. Disse medlemmer mener at regjeringen
heller burde rette mer oppmerksomhet mot den utfordringen som utenforskap
innebærer for velferdsstaten, heller enn å redusere verdien av alderspensjonen
for personer som har bidratt gjennom et langt yrkesliv.
Disse medlemmer mener
at en av velferdsstatens viktigste oppgaver er å oppfylle et system
for alderspensjon som er forutsigbart for den enkelte. Disse medlemmer vil avvise en argumentasjon
for reduksjoner i alderspensjon begrunnet i behov for ressurser
i andre samfunnssektorer.
Disse medlemmer avviser
regjeringens forslag om levealdersjustering og normert pensjonsalder
som vil svekke pensjonssystemet for kommende alderspensjonister.
En slik innføring gir særlige utfordringer for uføres alderspensjon
som ikke har mulighet til å jobbe lengre for å kompensere for pensjonsreduksjonen.
Regjeringens forslag om skjerming for to tredjedeler av den negative
virkningen er ikke holdbar. Disse medlemmer mener
at et forutsigbart pensjonssystem forutsetter faste aldersgrenser,
og at disse, som i dag, skal være på 62 og 67 år.
Disse medlemmer mener
at folk som ønsker det, skal kunne jobbe så lenge de vil og skal
opptjene pensjonsrettigheter så lenge man jobber. Disse
medlemmer vil derfor avvikle aldersgrensen på 75 år for å
kunne tjene opp pensjonsrettigheter.
Disse medlemmer mener
at minsteytelsene i pensjonssystemet skal være på nivå med EUs fattigdomsgrense,
og at reguleringen skal følge lønnsutviklingen.
Disse medlemmer støtter
regjeringens intensjon om jevnlige brede evalueringer av pensjonssystemet.
Grunnet stor usikkerhet rundt de økonomiske anslagene, mener disse medlemmer at dette bør gjøres hver
stortingsperiode i forbindelse med utarbeidelsen av regjeringens
perspektivmelding.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti slår fast at økonomisk trygghet
og en verdig avgang etter arbeidslivet er en av velferdsstatens viktigste
bærebjelker. Disse medlemmer fremholder
at folketrygden er den sentrale grunnmuren i pensjonssystemet, og
at den skal gi en god grunnsikring for alle.
Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot pensjonsforliket i 2005
som la rammene for pensjonsreformen, og at partiet fremdeles er kritiske
til sentrale deler av dagens pensjonssystem. Gjennom levealdersjustering
blir ulikhet i helse, arbeid og levealder også til ulikhet i pensjon
og større forskjeller i samfunnet. Derfor har Sosialistisk Venstreparti
gått inn for å endre levealdersjusteringen for å sikre rettferdighet for
yrkesgrupper som må slutte tidlig, samt for yngre generasjoner.
Disse medlemmer viser
til at Meld. St. 6 (2023–2024) og NOU 2022:7 i tråd med mandatet
gitt av regjeringen Solberg, ikke har medført en behandling av eller omkamp
om pensjonsreformen som sådan, men justeringer innenfor rammene
av systemet. På bakgrunn av det, og på bakgrunn av at det ikke er
et flertall for å grunnleggende endre pensjonssystemet eller å stanse
økningen i aldersgrensene, slik Sosialistisk Venstreparti ønsker, mener disse medlemmer det er riktig å bidra
til å gjøre forbedringer innenfor dagens rammeverk, samtidig som
at den grunnleggende kritikken består.
Disse medlemmer mener
det er viktig at Sosialistisk Venstreparti og fagbevegelsen har
lagt føringer for saken og fått flertall for viktige forbedringer
som ikke ville skjedd uten, blant annet ved å få på plass en tilleggspensjon
for sliterne før aldersgrenser øker og et skjermingstillegg som
øker uføres alderspensjon for de gruppene som ville kommet svært
dårlig ut med regjeringens forslag. Disse
medlemmer understreker at dette trekker pensjonssystemet i
en mer sosial retning med anslagsvis 37,5 mrd. kroner frem til 2060,
og suppleres av andre forbedringer, som at selve levealdersjusteringen
av aldersgrensene skal evalueres og at det skal utredes en konkret
sikringsmekanisme for å hindre urimelig store forskjeller mellom
folks garantipensjoner.
Disse medlemmer fastholder
at Sosialistisk Venstrepartis vedtatte politikk er å ikke øke aldersgrensene,
og viser i tillegg til Sosialistisk Venstrepartis representant i
NOU 2022:7 sine dissenser om å gå inn for full skjerming og opptjening
til normert pensjonsalder for uføres alderspensjon, å gå imot årskullspesifikke
garantipensjonsnivåer, samt å øke det minste pensjonsnivået til over
fattigdomsgrensen. Disse medlemmer viser
til at dette fremdeles er partiets politikk.
Disse medlemmer vil
særlig fremheve at nivået på minstepensjoner og garantipensjon ikke
er en del av enigheten mellom partiene, slik at samtlige står fritt
til å øke disse nivåene ved statsbudsjettbehandling. Disse medlemmer peker på at Sosialistisk
Venstreparti har alle intensjoner om å fortsette med det, slik som
partiet har gjort i tidligere budsjettenigheter mellom regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti allerede.
Disse medlemmer viser
til at partene skal delta i arbeidet videre og at regjeringen til
slutt skal legge frem forslag om oppfølging av denne saken til Stortinget,
inkludert innretning på tilleggspensjonen for sliterne. Disse medlemmer vil i den forbindelse
ha konkrete synspunkter videre på hvordan endringene vil se ut til slutt.
Dette inkluderer hvorvidt slitertillegget i folketrygden kan tas
ut på toppen av og i tillegg til andre ordninger som slitertillegget
i privat AFP, noe disse medlemmer forutsetter.
Dette vil ha stor betydning.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt var mot pensjonsreformen som trådte
i kraft fra 2011. Dette medlem viser
til at regjeringen i hovedsak foreslår å videreføre reglene fra
pensjonsreformen, og at avtalen om et nytt pensjonsforlik slår fast
at pensjonsreformen skal videreføres.
Dette medlem viser
til at pensjonsreformen innebærer betydelige kutt i alderspensjon
fra folketrygden. I stortingsmeldingen viser regjeringen til at
utgiftene til alderspensjon i 2080 ville blitt 230 mrd. kroner høyere
dersom det tidligere regelverket ble videreført. Den andre siden
av saken er at pensjonistene får tilsvarende mindre utbetalt å leve
for på grunn av pensjonsreformen. Folketrygden er grunnbjelken i
velferdsstaten, og alderspensjon fra staten er eldre sin viktigste
inntektskilde. Reformen er en betydelig svekkelse av det norske
velferdssystemet, og Rødt var derfor tydelig motstander av endringene
som ble utarbeidet tidlig på 2000-tallet.
Dette medlem viser
til at dagens pensjonssystem er regressivt når alle bestanddelene
tas i betraktning. Høytlønte har bedre private pensjonsordninger, godt
hjulpet av et regelverk som subsidierer mer av pensjonssparingen
for høytlønte enn for folk med vanlige inntekter.