Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen,
Tuva Moflag og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Henrik Asheim,
Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen
og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen
og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir
Kristjánsson, Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Geir Jørgensen
om å forlenge permitteringsperioden og holde byggeaktiviteten oppe
for å beholde fagarbeidere i byggenæringen.
Komiteen tar på
største alvor den stadig mer krevende situasjonen som utvikler seg
i byggenæringen. Dette ble også fremhevet i komiteens høring den 30. januar
2024. Byggenæringen, med alle håndverksfagene og hele leverandørindustrien,
er en svært viktig næring for landet, som sysselsetter mer enn 400 000
personer.
Komiteen vil understreke
at permitteringsregelverket er et viktig virkemiddel i den økonomiske
politikken ved at arbeidsgivere gis fleksibilitet til å tilpasse arbeidsstokken
ved midlertidig lavere aktivitet. Slik kan bedrifter gjennom en
periode holde på viktig erfaring og kunnskap som ansatte representerer.
Bedrifters mulighet til å permittere tilsier at faste, direkte ansettelser
i produksjonsvirksomheter skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.
Komiteen viser til
at permitteringsregelverket har vært endret en rekke ganger. Dagens
regelverk innebærer at bedriftenes lønnsplikt opphører etter 15
dager og inntrer igjen etter 26 uker.
Komiteen viser til
at særlige permitteringsregler for bestemte bransjer ikke er vanlig,
med unntak av fiskeindustrien. Samtidig er det viktig å legge til
rette for at byggenæringen ikke mister mange dyktige fagfolk før aktiviteten
i byggenæringen tar seg opp igjen.
Komiteen viser til
at byggenæringen er en konjunkturutsatt næring. Det siste året har
det vært svært lavt salg av nye boliger. Boligbyggingen og ikke
minst hyttebyggingen er redusert kraftig. Det er få tegn til oppgang.
Dette som følge av sterkt økte kostnader, og at sentralbanken har
økt styringsrenten med 4,5 prosentpoeng siden 2020 og nylig kommunisert
at styringsrenten trolig blir liggende på dagens nivå en god stund.
Komiteen viser til
at antall foretakskonkurser i 2023 økte med 22 pst. sammenlignet
med 2022, og størst økning i absolutte tall var det innen bygge-
og anleggsvirksomhet (SSB, 2024).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til følgende beskrivelse
i statsrådens brev til komiteen:
«Permitteringsregelverket er et viktig
virkemiddel i den økonomiske politikken. Adgangen til å permittere gir
bedriftene fleksibilitet til å tilpasse arbeidsstokken ved midlertidig
lavere aktivitet, og avlaster dem for lønnskostnader i slike perioder.
Permitteringsregelverket bidrar dermed til at bedriftene kan holde
på viktig kompetanse gjennom en kortvarig periode med lav aktivitet.»
Videre vil disse medlemmer understreke
at muligheten til å permittere støtter opp om Stortingets syn om
at faste, direkte ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet.
Disse medlemmer ønsker
ikke å innføre nye særlige permitteringsregler for utvalgte næringer.
Dette er både vanskelig å praktisere, og det vil kunne være i strid
med statsstøtteregelverket som gjelder innenfor EU/EØS-området.
Disse medlemmer mener
at den rapporterte nedgangen av aktivitet i byggebransjen er alvorlig. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen
følger situasjonen tett og løpende vurderer behovet for endringer i
permitteringsregelverket.
Disse medlemmer mener
for øvrig at det viktigste tiltaket i møte med dagens situasjon
er å legge til rette for økt aktivitet i byggebransjen, for å utjamne
konjunktursvikt som har svært negativ innvirkning på bransjens evne
til å beholde fagfolk. Vi har et stort behov for opprusting av eldre
boliger som ikke tilfredsstiller fremtidens krav til energisparing,
samt at det er et stort behov for utleieboliger for blant annet
å kunne integrere flyktninger. Særlig gjelder dette i distriktene,
hvor kostnadene ved å bygge en bolig er høyere enn markedsverdiene.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har gjort flere tiltak for å stimulere til økt
aktivitet i byggebransjen. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til statsrådens svarbrev til komiteen:
«Eksempelvis er det prioritert midler
til en rekke samferdselsprosjekt innen vei og jernbane, Husbankens
lånerammer har økt med 8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett
2023, og vi har økt bevilgninger til energieffektivisering, blant
annet gjennom å øke bevilgningene til Enovas arbeid med 880 mill.
kroner.»
Disse medlemmer vil
videre vise til at regjeringen innførte en ny tilskuddsordning for
boligtiltak i distriktene i 2023. I 2024 mer enn dobler regjeringen
denne satsingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at komiteen har mottatt ulike forslag for å fremme økt aktivitet
i byggenæringen. Spesielt vil flertallet be
regjeringen om å vurdere nærmere Bygghåndverk Norge sitt forslag
om mva.-fritak for husholdninger (ikke næringsvirksomhet) på inntil
1 mill. kroner for investeringer i energisparetiltak for tidsrommet
2024 og 2025. Dette skal gjelde for rehabilitering av boliger bygd
før Teknisk forskrift 2007 (som trådte i kraft 1. februar 2007).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at hensynet bak
permitteringsregelverket er at bedriftene kan holde på kompetent
arbeidskraft i takt med konjunkturene. I dårlige tider avlastes
bedriftene lønnskostnadene i en periode. Dagens regelverk innebærer
at bedriftenes lønnsplikt opphører etter 15 dager og inntrer igjen
etter 26 uker. Årsaken til at vi har grenser for hvor lenge permitteringsperioden
skal vare, er for ikke å konservere arbeidskraft på ett sted over
lengre tid. Disse medlemmer mener at en
utvidelse av permitteringsperioden nettopp vil bidra til å holde
på arbeidskraft, noe som ikke er hensiktsmessig all den tid vi også
har mangel på arbeidskraft.
Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
har stor forståelse for vanskelighetene byggenæringen står i. Bransjen varsler
også at mange lærlinger ikke vil få lærlingplass og at det er ventet
oppsigelser. Flertalletvil understreke
at bygg- og anleggsbransjen er en viktig opplæringsarena. I en krevende
tid er det viktig å ivareta lærlinger slik at de ikke mister muligheten
til å fullføre og bestå sitt utdanningsløp. Opplæringskontorene
spiller en viktig rolle, og dagens markedssituasjon bekrefter viktigheten
av at opplæringskontorene fortsatt skal kunne drive opplæring.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 gjøre
en analyse av utviklingen i byggebransjen for å kartlegge hvilke
tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes syn i problematikken de
fremsetter. Det er allikevel usikkert for disse
medlemmer om forslagene som blir fremmet, vil hjelpe på utfordringene
byggenæringen nå står overfor. For disse medlemmer er
det viktigste at bedrifter og næringer klarer seg selv, uten subsidier
fra staten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
at staten fortsatt kan gjøre sitt for å holde byggenæringen i gang,
ved å i større grad enn nå sette i gang prosjekter som å bygge boliger,
statlige og kommunale bygg etc.
Disse medlemmer fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge
for økt aktivitet i byggenæringen ved å igangsette vedlikeholds-, renovasjons-
og nybyggprosjekter i offentlig sektor.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlige prosjekter
vil komme godt med for å styrke bolignæringen i ei utfordrende tid.
Både nye bygg og vedlikehold kan sikre kontinuitet i byggenæringen
og dertil hørende industrier. Derfor bør regjeringen etter disse medlemmers syn vurdere en brei
pakke med virkemidler for å stimulere til opprettholdelse av kompetanse
og arbeidsplasser i næringer, inkludert Husbankens rolle fremover.
Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen,
der partiene ble enige om å øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd.
kroner. Dette vil bidra til å holde aktiviteten i byggenæringen
oppe.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at en samlet arbeidstaker- og arbeidsgiverside
advarte under høringen om at ledigheten kommer til å øke kraftig,
fordi byggeaktiviteten har gått kraftig ned.
Administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening
sa følgende:
«Det er krise i nyboligmarkedet, vi har
aldri målt svakere boligbygging enn i 2023 – fallet var 32 prosent på
salg og 40 prosent på igangsetting og det kommer på toppen av et
svakt 2022. Vi må i hvert fall tilbake til 90-tallet for å finne
tilsvarende svake tall, hvis ikke lenger tilbake, og siden den gang
har vi blitt godt over en million flere nordmenn.»
Alle organisasjonene som deltok på høringen,
bortsett fra Robert Steen, tidligere Arbeiderparti-politiker, nå
administrerende direktør for Bygghåndverk Norge, tok til orde for
at regjeringen bør forlenge permitteringsordningen.
Fellesforbundet skriver i sitt høringssvar at
de er:
«svært bekymret for situasjonen i byggenæringen, som
nå står alene om å ta støyten for nedkjølingen av norsk økonomi
i en periode med renteøkninger og høy inflasjon. Bransjen er preget
av mange store prosjekter, og derfor en forsinkelse i konjunktursvingninger,
men vi ser nå at tilgangen på nye prosjekter stopper opp og antall
konkurser øker. Mange arbeidsgivere ser ingen bedring innenfor de
26 ukene de kan permittere og velger derfor å gå rett til oppsigelser.
Vi står nå i fare for å miste en ny generasjon med bygningsarbeidere,
og vi må handle nå for å begrense skadevirkningene.»
Dette medlem viser
til statsrådens svarbrev til komiteen, der hun blant annet skriver
at «[d]en registrerte arbeidsledigheten blant bygge- og anleggsarbeidere
har økt noe det siste året, men fra et lavt nivå, og ledigheten
er fortsatt lavere enn før pandemien», og dermed argumenterer for
at det ikke er en så stor krise, eller behov for å lempe på permitteringsregelverket.
Dette medlem merker
seg at statsråden forholder seg noe selektivt til de løpende ledighetstallene, men
ikke til næringens advarsler om at den største økningen i ledighet
ikke har kommet enda, selv om den stadig øker, fordi det er en forsinkelse
i konjunktursvingninger. Det virker som at statsråden ikke helt
stoler på, eller tar innover seg, de prognosene både arbeidstaker-
og arbeidsgiversiden kommer med.
Videre skriver statsråden:
«Muligheten til å permittere støtter
opp om regjeringens ambisjoner om at faste ansettelser skal være hovedregelen
i arbeidslivet. Samtidig må permitteringsregelverket ikke bidra
til å binde opp arbeidskraft.»
Dette medlem mener
at statsrådens svar ikke gir mening på dette punktet. Fellesforbundets
viktigste argument for å forlenge permitteringsperioden er nettopp
å unngå at faste faglærte arbeidere mister jobben og forsvinner
ut av næringen, og at det å tappe næringen for fast ansatte fagfolk
vil legge et sterkt press på innleiereglene når markedet snur.
Dette medlem vil
også trekke frem et viktig poeng fra Fellesforbundet, nemlig om
at de siste årene har permitteringsreglene vært historisk stramme:
Arbeidsgiverperioden har i snitt vært 10 dager. Den er nå 15 dager.
Dagpengeperioden har i lange perioder vært 52 uker. Nå er den 26
uker.
Det er, etter dette medlems
syn veldig vanskelig å forstå hvorfor statsråden insisterer på å
beholde det unormalt strenge permitteringsregelverket, nå som byggenæringen
står midt oppi en krise, og hvorfor statsråden ikke engang vil endre
det til et mer normalt nivå.
Dette medlem viser
igjen til statsrådens brev, der hun skriver:
«Regjeringen har som tidligere nevnt
god dialog med næringen, og både finansministeren, næringsministeren,
kommunal- og distriktsministeren og jeg har hatt møter med bransjen,
både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om situasjonen. Vi har
stor forståelse for at næringen opplever situasjonen som krevende.
Vi vil fortsette å holde god kontakt med næringen om utviklingen
i bransjen fremover.»
Dette medlem synes
det er spesielt at statsråden sier at hun har god dialog med og
forståelse for næringens vanskelige situasjon, samtidig som næringen,
både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, helt tydelig har bedt
om at helt konkrete tiltak iverksettes umiddelbart – tiltak og krav
som statsråden har avvist.
Dette medlem viser
til høringsinnspill om at det ikke er mulig innenfor EØS-regelverket
å forlenge permitteringsordningen kun for enkelte bransjer. Dette medlem mener at det er uheldig og
at Norge burde kunne avgjøre dette selv, men lytter til Fellesforbundet, som
ønsker å forlenge permitteringsperioden for alle bransjer.
Dette medlem merker
seg at alle organisasjonene i høringsrunden har vært svært opptatte
av å iverksette ulike tiltak for å holde byggeaktivitet oppe.
Dette medlem deler
organisasjonenes syn og mål om at det aller beste er å holde hjulene
i gang, slik at færrest mulig må permitteres.
Dette medlem viser
til innspillene med konkrete forslag til å holde byggeaktiviteten
oppe, og forventer at regjeringen allerede i revidert nasjonalbudsjett
for 2024 kommer dem i møte.
Dette medlem understreker
at det trengs tiltak som raskt og kortsiktig kan øke aktiviteten,
altså allerede i 2024 og 2025. Det betyr i praksis rehabilitering,
vedlikehold og utbedring, samt fremskynding av planlagte mindre
byggeprosjekter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag om å øke dagpengeperioden til 52 uker i en 18-måneders
periode.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag som sikrer at de som er permitterte, må kunne delta på kompetansehevende
tiltak med en gang de blir permitterte.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag som styrker Husbanken, for å sikre at det blir bygget et
tilstrekkelig antall nye boliger de neste årene.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag som de neste årene øker vedlikehold og rehabilitering av
den offentlige eiendomsmassen, samt trappe opp satsingen på energieffektivisering.»
«Stortinget ber regjeringen
legge frem en tiltakspakke for rask oppgradering av boliger og næringsbygg. Pakken
bør inneholde høyere støttebeløp til tiltak som vindusutskifting
og etterisolering av yttervegger.»