Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug,
Eva Kristin Hansen og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten
Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget
om en uavhengig og helhetlig evaluering av Norges engasjement i
Afghanistan. Komiteen merker seg at
representantforslaget etterspør en evaluering av og at man trekker
lærdommer fra Norges militære og sivile innsats i Afghanistan i
perioden 2015–2021 og Utenriksdepartementets engasjement overfor
Talibans ledelse siden 2005, samt samordningen mellom disse.
Komiteen vil understreke
nødvendigheten av å anerkjenne og å takke for innsatsen til alle
de som har tjenestegjort i Afghanistan. Komiteen ønsker
også å uttrykke en ærbødig takk til de som ofret sitt liv på oppdrag
i Afghanistan, og vil uttrykke sin medfølelse til de etterlatte.
Komiteen vil peke
på viktigheten av en læringskultur som gjør Norge godt forberedt
på eventuelle framtidige forespørsler om styrkebidrag utenfor NATOs kjerneområde.
Ifølge Forsvaret var Afghanistan-oppdraget et av de største, mest
omfattende og mest langvarige internasjonale oppdragene Norge har
deltatt i etter andre verdenskrig. Det norske bidraget har medført
betydelige investeringer i form av militær innsats og bistand. Komiteen støtter utenriksministerens
vurdering av at en evaluering av større utenlandsoppdrag bidrar
til lærdom og åpenhet.
Komiteen viser
til det såkalte Godal-utvalget, som ble nedsatt i november 2014,
og som har gjort en helhetlig evaluering av Norges militære og sivile
innsats i Afghanistan i perioden 2001–2014 i forbindelse med International
Security Assistance Force (ISAF). I sitt svarbrev til komiteen skriver
utenriksministeren at også flere enkeltevalueringer ble gjennomført
i etterkant av det norske bidraget, herunder de nylige internevalueringene
av evakueringen fra Kabul. Samtidig understreker utenriksministeren
at Norges innsats i Afghanistan i tidsperioden 2015 til 2021 i stor
grad var en videreføring av innsatslinjer evaluert i Godal-rapporten,
og at det norske militære styrkebidraget ble redusert som følge av
avslutningen av ISAF i 2014 og beslutningen om å bidra til Resolute
Support Mission (RSM) i 2015.
Videre merker komiteen seg
utenriksministerens svar om at Godal-rapporten også inkluderer en
evaluering av utenrikstjenestens kontakter med Taliban, men at Norges
og alliertes diplomatiske innsats for å fremme inkluderende fred,
styresett og menneskerettigheter fremdeles pågår. Komiteen merker
seg at et slikt arbeid er avhengig av fortrolighet. Komiteen viser til at Norge har gitt
viktige bidrag når det gjelder utvikling av sivilsamfunnet og styrking
av frie medier. Videre har Norge bidratt til styrking av kvinners
rettigheter og reduksjon i barnedødelighet og gitt flere barn muligheter til
å gå på skole. Komiteen vil peke på
at Afghanistan står overfor store utfordringer både politisk og
humanitært, og at det er viktig at Norges humanitære støtte videreføres. Komiteen merker seg at evalueringen av den
norske innsatsen i Afghanistan fra Godal-utvalget har gitt Stortinget
et bedre grunnlag for å vurdere fremtidige internasjonale engasjementer.
I løpet av de neste to årene forutsetter komiteen at
det også iverksettes en helhetlig evaluering av Norges engasjement
i perioden 2015–2021, slik at norske myndigheter kan trekke lærdom
fra norsk innsats i Afghanistan, herunder uttrekkingen av det norske
styrkebidraget og Norges freds- og forsoningsarbeid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til DN Magasinet 2. desember
2023, hvor det er en artikkel med tittelen «Operasjon ’Exit Afghanistan’».
I artikkelen fremkommer det at danske og amerikanske myndigheter
har offentliggjort rapporter om evakueringen av landenes militære
styrker samt sivile fra Afghanistan i april 2021. Artikkelen viser
videre til at også det norske Forsvaret har foretatt en evaluering
av egen innsats under evakueringen. Denne evalueringen er ikke offentliggjort. Disse medlemmer mener, i likhet med danske
og amerikanske myndigheter, at Norge er tjent med en åpen debatt
om Forsvarets evakuering fra Afghanistan i 2021. En slik åpenhet
er særlig viktig for en epokegjørende hendelse som evakueringen
fra Afghanistan åpenbart var. Det er også viktig å få klarhet i
hvilke kriterier som lå til grunn for evakueringen av sivile afghanere,
og hvorfor disse ble brakt til Norge. Samtidig bør det være åpenhet
om hvorvidt flere afghanere senere er blitt hentet til Norge gjennom
familiegjenforening. Disse medlemmer mener
også det er naturlig at norske myndigheter presenterer en oversikt
over hvor mange av disse som i ettertid har besøkt Afghanistan.
Manglende åpenhet om faktiske forhold knyttet
til selve evakueringen og alle sider ved håndteringen i etterkant
vil bidra til spekulasjoner og usikkerhet rundt hva som faktisk
var Norges rolle i situasjonen.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre
Forsvarets evaluering av egen innsats under evakueringen fra Afghanistan
i 2021.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette
en ekstern evaluering av Norges håndtering av evakueringen av militære
styrker og sivile fra Afghanistan i april 2021, hvor kriterier og
ansvars- og myndighetsforhold presiseres.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at
det såkalte Godal-utvalget ble nedsatt i november 2014 for å gjøre
en helhetlig evaluering og trekke lærdommer fra Norges militære
og sivile innsats i Afghanistan i perioden 2001–2014 i forbindelse
med International Security Assistance Force (ISAF). I juni 2016
presenterte utvalget sin rapport. Over to år etter den militære
uttrekkingen fra Afghanistan er det på tide med en helhetlig evaluering
av Norges militære og sivile innsats i Afghanistan også i perioden
2015–2021 og av Norges deltakelse i Resolute Support Mission (RSM).
Afghanistan-oppdraget er et av de største, mest
omfattende og mest langvarige internasjonale oppdragene Norge har
deltatt i etter andre verdenskrig. De første norske styrkene ankom
Afghanistan i desember 2001, og de siste forlot landet 30. august
2021. I denne tjueårsperioden tjenestegjorde rundt 9 200 norske
soldater i landet. Ti norske soldater døde i tjeneste i Afghanistan.
På bakgrunn av Afghanistan-oppdragets størrelse og
omfang mener disse medlemmer det er
veldig viktig at hele engasjementet evalueres helhetlig og grundig.
Disse medlemmer er
kjent med at flere departementer har gjennomført egne evalueringer
av blant annet uttrekkingen i august 2021. Disse
medlemmer mener likevel at det er et selvstendig poeng at
man fra regjeringens side sikrer uavhengighet i en slik gjennomgang.
Videre mener disse medlemmer at det også
er behov for en bredere evaluering som ivaretar minst følgende fire
hensyn:
-
For det første må
Norges deltakelse i RSM, inkludert uttrekkingen fra Afghanistan,
være inkludert i mandatet.
-
For det andre må Utenriksdepartementets
engasjement overfor Talibans ledelse, som strekker seg tilbake til
i hvert fall 2005, være inkludert i mandatet.
-
For det tredje må samhandlingen og samordningen mellom
punkt 1 og 2 være inkludert i mandatet.
-
For det fjerde må behandlingen av afghanere
som har jobbet for Norge og/eller norske styrker, være inkludert
i mandatet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et utvalg som skal gjøre en uavhengig og helhetlig evaluering av
og trekke lærdommer fra Norges militære og sivile innsats i Afghanistan
i perioden 2015–2021, Utenriksdepartementets engasjement overfor
Talibans ledelse siden 2005, samordningen mellom disse samt behandlingen av
afghanere som har jobbet for norske styrker.»