2.1 Innledning
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef
Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde
og Vetle Wang Soleim, fra Senterpartiet, Lars Vegard Fosser, Kjerstin
Wøyen Funderud og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet,
Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen
Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til Prop. 13 L (2023–2024) Endringer i finansforetaksloven (utdelinger
fra finansforetak mv.).
Komiteen viser til
at proposisjonen inneholder forslag til endringer i enkelte avgrensede
områder av finansforetaksloven, og at dette omfatter endringer i
regler for utdeling av utbytte i finansforetak, forenklet meldeplikt
ved grensekryssende konsernetableringer innenfor EØS-området og
avklaring av prioritet for enkelte eldre kapitalinstrumenter i forbindelse
med avvikling under offentlig administrasjon eller krisehåndtering
av finansforetak.
Komiteen viser videre
til at det har vært skriftlig høring i forbindelse med komiteens behandling. I den forbindelse
har det kommet et felles skriftlig høringsinnspill fra Sparebankforeningen
og Finans Norge samt høringsinnspill fra Eika Alliansen, Sparebankstiftelsen
Hallingdal og Sparebankstiftelsen Øystre Slidre, som alle stiller
seg bak tekst og vurderinger i høringsinnspillet fra Sparebankforeningen
og Finans Norge.
Komiteen merker
seg at når det gjelder de foreslåtte endringene i reglene for utdeling
av utbytte i finansforetak, har Den europeiske banktilsynsmyndighet
(EBA) foretatt en vurdering av om norske aksjer og egenkapitalbevis
tilfredsstiller kriteriene for å anses som rene kjernekapitalinstrumenter
etter kapitalkravsforordningen artikkel 28. Komiteen merker
seg at EBA har redegjort for sine vurderinger i brev av 9. juni 2022
til Finanstilsynet, og at det i brevet fremgår at EBA mener norske
aksjer og egenkapitalbevis har egenskaper som gjør at de ikke fullt
ut oppfyller kravene i kapitalkravsforordningen. I brev fra Finanstilsynet
til EBA den 26. august 2022 har Finanstilsynet bekreftet at tilsynet
ville foreslå nødvendige lovendringer.
Komiteen viser til
at EBA 19. desember 2022 offentliggjorde en oppdatert oversikt over
godkjente rene kjernekapitalinstrumenter, og at norske aksjer, egenkapitalbevis
og medlemsinnskudd inngår i listen. Komiteen har
merket seg at den underliggende forutsetningen for dette er at norske
myndigheter følger opp EBAs vurderinger av nødvendige endringer
i regelverket.
Komiteen viser videre
til at Finanstilsynet i brev 9. januar 2023 oversendte til Finansdepartementet
forslag til høringsutkast med forslag til endringer for å følge opp
merknadene fra EBA. Finanstilsynet anmodet samtidig departementet
om at det ble igangsatt et bredere utredningsarbeid for å se på
kapitalstrukturen i sparebanker. Komiteen viser
i den forbindelse til at sparebankutvalget som skal foreta en bred
vurdering av kapitalstrukturen i sparebanker, ble oppnevnt i statsråd
den 25. august 2023. Utvalget skal etter planen levere sin utredning
til Finansdepartementet innen 27. september 2024.
Komiteen viser til
at departementet i denne proposisjonen følger opp de forslagene
i Finanstilsynets høringsnotat 9. januar 2023 som konkret gjelder
EBAs vurderinger.
Komiteen viser til
at Finanstilsynet har hatt dialog med EBA om disse spørsmålene over
tid, og at de begrensede endringene som foreslås i proposisjonen,
er ment å skape ro og forutsigbarhet i påvente av det arbeidet som
sparebankutvalget skal gjøre. Komiteen understreker
at endringene ikke er ment å legge begrensninger eller føringer
på utvalgets vurderinger av kapitalstrukturen i sparebanker, og
imøteser utvalgets vurdering og regjeringens oppfølging av disse
spørsmålene.