Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til forslaget om en verifiserbar aldersgrense for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot barn. Forslagsstillerne argumenterer for at det kan være en sammenheng mellom barn og unges økende bruk av sosiale medier og en «epidemi» av psykisk uhelse. Det vises til flere undersøkelser som har registrert en økning i angst, depresjon og svakere psykisk helse blant unge i de senere år. I samme periode har bruken av sosiale medier økt, og forslagsstillerne viser til enkeltstudier som kobler de to utviklingene sammen.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at utviklingen vil fortsette, og argumenterer for at tiltak bør gjøres. Det foreslås en minste aldersgrense på 13 år, som skal verifiseres med sikker digital registrering og innlogging. Videre foreslås det at unge mellom 13 og 16 år må ha foreldres eller foresattes samtykke for bruk av sosiale medier. Til slutt foreslås det at sosiale medier skal forbys å bruke barns personlige informasjon til anbefaling om innhold eller reklame.

Komiteen merker seg kommentarene til representantforslaget som barne- og familieministeren har sendt i brev av 29. september 2023, samt skriftlige høringsinnspill fra Forbrukerrådet, Hyperion, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Redd Barna, stiftelsen Barnevakten og Teknologirådet.

Komiteen viser til at statsråden trekker frem at forskning ikke er entydig om en eventuell sammenheng mellom psykisk helse og bruk av sosiale medier blant unge. Komiteen ser at det kan være behov for å avvente mer forskning og hvorvidt det faktisk er en økning i psykiske helseproblemer, samt om en slik økning kun er korrelert med eller en virkning av bruk av sosiale medier.

Komiteen viser videre til at statsråden påpeker at det er få unge mellom 13 og 18 år som har sikker digital ID, slik som for eksempel BankID. Selv om andelen som har slik ID, kan forventes å øke de neste årene, vil den lave andelen som har slik i dag, i seg selv være en terskel for at unge kan bruke sosiale medier. Det vil kunne være en utilsiktet og uheldig konsekvens av innføring av en regel om verifiseringsordning. Forbrukerrådet og Redd Barna støtter innføring av aldersgrense, men er kritiske til bruk av BankID. Det listes opp flere grunner til at den foreslåtte løsningen ikke anbefales.

Komiteen viser også til at statsråden påpeker at unge over 13 år har en menneskerett til privatliv, og at det derfor kan være problematisk å kreve samtykke fra foreldre eller foresatte for bruk av sosiale medier. Slike spørsmål bør gjennomgå en bredere vurdering. Statsråden skriver i sitt brev:

«Mellom anna bør spørsmålet sjåast i samanheng med forslaget frå Barnelovutvalet i NOU 2020:14 om ein alminneleg personvernrettsleg myndigheitsalder på 13 år, som for tida er til vurdering i Barne- og familiedepartementet.»

Komiteen merker seg at også Forbrukerrådet, Hyperion og Redd Barna mener at unge over 13 år har rett til privatliv. Det argumenteres for at unge som for eksempel er utsatt for sosial kontroll, kan bli skadelidende av et slikt forslag.

Komiteen viser til slutt til forslaget om å forby å bruke barns personlige informasjon til anbefaling om innhold eller reklame. Statsråden viser til at det allerede er inntatt et forbud mot å bruke barns personlige informasjon til å skreddersy reklame. Det er gjort i EØS-relevant regelverk, som også vil gjelde i Norge. Forbrukerrådet og Redd Barna påpeker at EØS-regelverket tar lang tid å implementere, og at det ikke går like langt som forslaget fra forslagsstillerne. Hvorvidt det også bør forbys å bruke barns personlige informasjon til anbefaling om innhold, er et annet spørsmål. Komiteen viser til at det blant annet vil kunne sette en stopper for at barn blir tilbudt aldersrelevant informasjon, noe som mange vil synes er en uheldig konsekvens av et slikt forbud.

Komiteen viser til at dagens barn og unge lever store deler av sine sosiale liv på digitale flater og i sosiale medier. Medietilsynets undersøkelse «Digitale dilemmaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier» fra 2022 viser at 93 prosent av landets 9–11-åringer har mobil, 56 prosent av 10-åringene bruker sosiale medier og at ni av ti barn er på sosiale medier fra og med 12-årsalderen. Undersøkelsene viser også at over fire av ti unge brukere av sosiale medier ville følt seg utenfor om de ikke hadde vært til stede på de samme sosiale mediene som sine venner.

Komiteen er opptatt av at barn og unge skal kunne delta på digitale flater, kunne ytre seg og ha tilgang til informasjon. Samtidig er komiteen også opptatt av at nettet skal være en trygg arena, der barn og unges personvern og privatliv ivaretas.

Selv om forskningen er sprikende, viser komiteen også til at flere er bekymret for at den omfattende bruken av skjerm og sosiale medier kan være skadelig for barn og unges psykiske helse. Komiteen er bekymret for hvordan sosiale medier kan skjule mobbing og ekskludering. Vi vet også at barn og unge opplever uønsket reklamepress og markedsføring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar på alvor at barn og unges psykiske uhelse øker, og viser til at regjeringen nylig har lagt frem en forpliktende, langsiktig og dynamisk opptrappingsplan for psykisk helse som tar for seg hele bredden av det som må til for å få til en reell styrking av feltet, og der særlig barn og unge står i fokus. For å imøtekomme utfordringene knyttet til barn og unges personvern på digitale flater og skjermbruk generelt, viser disse medlemmer til at regjeringen har satt ned et eget skjermbrukutvalg og nå jobber med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Disse medlemmer viser også til at Personvernkommisjonen nylig har lagt fram en rekke forslag til hvordan barn og unge kan sikres bedre beskyttelse på digitale flater. Disse har nylig vært på høring og er nå til behandling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Forslag 1: En verifiserbar aldersgrense i sosiale medium og sikker innlogging

Komiteen viser til at det i dag er 13 års aldersgrense for samtykke til behandling av informasjonssamfunnstjenester (jf. personopplysningsloven § 5), og at flere sosiale medier har satt en 13 års aldersgrense i sine avtalevilkår. Samtidig viser undersøkelser at yngre barn i dag er flittige brukere av sosiale medier, og at store deler av deres sosiale liv skjer på digitale flater. Ifølge Medietilsynets undersøkelse «Digitale arenaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier» fra 2023, er foreldres begrunnelse for at barna deres får mobil at de ikke skal skille seg ut fra de andre. Undersøkelsen viser også at enkelte foreldre gjerne skulle holdt igjen, men synes dette er vanskelig når «alle andre har det». Frykten for barnets utenforskap ser ut til å være en hovedmotivasjon for at mange foreldre gir etter og tillater sosiale medier før barna har fylt 13 år. Undersøkelsen viser også at «andre foreldre mener at det å bryte aldersgrenser i sosiale medier er til barnets beste, og at sosialt utenforskap er en større risiko enn det barna eksponeres for på TikTok eller Snapchat».

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden, som fremhever at forslaget om en verifiserbar aldersgrense på sosiale medier gjennom innlogging med BankID kan gjøre det vanskeligere å være anonym på nett, og dermed få negative konsekvenser for barn og unge. Komiteen støtter på mange måter intensjonen i forslaget, men mener forslaget ikke vil være riktig, da en slik løsning vil utfordre barns mulighet til å være anonyme på nett. Komiteen mener også det vil være enkelt å omgå et slikt regelverk gjennom å bruke andres BankID, eller ved å flytte seg over til plattformer som ikke bruker slik innlogging. Komiteen frykter forslaget dermed vil kunne skape en falsk trygghet og bli en hvilepute. Komiteen mener i stedet at løsningen ligger i regulering av de store tech-plattformene, gjennom å stille krav til disse. For å lykkes er man avhengig av internasjonalt samarbeid. Komiteen viser til at regjeringen snart vil legge frem EUs nye forordning om digitale tjenester (DSA), som blant annet omhandler hvordan man kan stille krav til plattformene om å ta mer ansvar for å sikre beskyttelse av barn og unge, samtidig som man ivaretar deres ytringsfrihet og tilgang til informasjon på digitale plattformer.

Komiteen viser også til at forordningen om elektronisk identifisering og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (eIDAS) er del av norsk lov, og revideres i disse dager. I dette arbeidet diskuteres også mulighet for autentisering og verifisering av alder. I det reviderte forslaget til forordningen stilles det krav til at de store digitale plattformene som eventuelt krever at brukere autentiserer seg for å få tilgang til nettbaserte tjenester, aksepterer bruken av europeiske digitale lommebøker utskrevet i samsvar med eIDAS. Den reviderte forordningen vil etter planen vedtas i løpet av året og komiteen viser til at regjeringen i den sammenheng vil måtte vurdere behov for nasjonale endringer som vil være i samsvar med GDPR. Komiteen viser til enda et moment som taler mot innføring av krav til innlogging med BankID. I dag er det stor variasjon i om bankene faktisk tilbyr BankID for yngre barn, og det er i dag få barn som faktisk bruker dette. Det er heller ikke alle barn som har en bankkonto. Komiteen mener forslaget i representantforslaget dermed også vil kunne bidra til digitalt utenforskap og å skape forskjeller mellom de som har ressurser og bankkonto, og de som ikke har det. Dette ønsker komiteen ikke.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden og støtter vurderingen om at en slik regulering må gjøres i et helhetlig perspektiv og skje i forbindelse med pågående prosesser. Komiteen støtter derfor ikke forslaget om en aldersgrense i sosiale medier som verifiseres med sikker innlogging.

Forslag 2: Foreldresamtykke for konto på sosiale medier for barn under 16 år

Komiteen viser til at barn og unge i dag kan samtykke til bruk av sosiale medier fra de er 13 år, uten samtykke fra foreldre. Komiteen viser til at denne aldersgrensen ble fastsatt i 2018 gjennom personvernforordningen og personopplysningsloven. I vurderingene som ble gjort ved behandling av saken den gang, ble det særlig tatt hensyn til barns selvråderett, at aldersgrensen var en videreføring av gjeldende praksis, samt at flere europeiske land også opererte med en aldersgrense på 13 år. En rekke høringsinstanser støttet også 13-årsgrense, herunder Datatilsynet og Medietilsynet. Hensynene som ble fremhevet, var blant annet basert på barns medbestemmelsesrett i barneloven § 31, barns rett til ytringsfrihet og informasjonstilgang i barnekonvensjonen artikkel 13 og barns rett til å si sin mening etter konvensjonens artikkel 12.

I lys av den digitale utviklingen og endring i medievaner, er komiteen enig i at det kan være hensiktsmessig å diskutere aldersgrense for foreldresamtykke. Samtidig vil komiteen understreke viktigheten av at slike diskusjoner må skje parallelt med at man også vurderer spørsmål knyttet til barns personvern. Komiteen vil også fremheve at dette i tillegg må sees i sammenheng med forslaget fra Barnelovutvalget om en alminnelig personvernrettslig myndighetsalder på 13 år, og viser til at Barnelovutvalgets utredning NOU 2020:14 for tiden er til vurdering i Barne- og familiedepartementet.

Komiteen støtter ikke forslaget om foreldresamtykke for konto på sosiale medier for barn under 16 år.

Forslag 3: Forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn

Komiteen viser til at barn og unge er særskilt sårbare når det kommer til påvirkning fra reklame, og at selve forretningsmodellen til sosiale medier innebærer å samle inn opplysninger og selge disse videre, og å bruke data til å skreddersy og målrette reklame. Komiteen er opptatt av å redusere reklamepresset barn og unge opplever på digitale flater, og viser til at innsamling og behandling av personopplysninger om hvordan barn og unge bruker digitale løsninger og sosiale medier står sentralt i Personvernkommisjonens utredning. Forslaget som fremmes i representantforslaget er i tråd med anbefalingene fra Personvernkommisjonen.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden, som fremhever viktigheten av at barn og unges rett til personvern må gå foran de kommersielle interessene til de store plattformene og deres forretningsmodeller. I svarbrevet fremkommer det også at det ikke er nødvendig å sette i gang med et særnorsk forbud, ettersom forbudet i forordningen om digitale tjenester (DSA) artikkel 28 vil kunne komme til å gjelde i Norge. Komiteen viser til at både Europaparlamentet og regjeringen allerede har inntatt en posisjon om at adferdsbasert markedsføring mot barn bør forbys som en del av forordningen om digitale tjenester (DSA). Her argumenteres det blant annet med at barn er særlig sårbare for denne typen markedsføring. Samtidig viser komiteen til at DSA artikkel 28 ikke inneholder forbud mot annet innhold enn markedsføring, og komiteen mener regjeringen derfor i tillegg bør vurdere et mer generelt forbud mot markedsføring rettet mot barn og unge, og at dette bør gjøres som del av oppfølgingen av Personvernkommisjonen og i arbeidet til den interdepartementale gruppen som nå gjennomgår forbrukervernet til barn i digitale medier.

Komiteen støtter derfor ikke representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av forordningen om digitale tjenester om å sikre et forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg la frem en egen nasjonal strategi for trygg digital oppvekst i 2021. Dette for at myndighetene skal ha en samordnet innsats for å trygge barn på de digitale flatene.

Disse medlemmer viser til at det ikke er tvil om at influensere gjennom sosiale medier har stor påvirkning på mange barn, unge og sårbare. Influensere deler helseråd og slanketips uten faglig kompetanse. De bryter også markedsføringsloven jevnlig, eksempelvis ved framvisning av alkohol og villedende reklame for produkter gjennom mangelfull og direkte feilaktig informasjon. Den praksisen altfor mange influensere har på sosiale medier i dag, har i tillegg direkte skadelig påvirkning i form av kroppspress. Den bidrar også til normalisering av kosmetiske inngrep. I kampen for bedret psykisk og fysisk helse, ikke minst for barn og unge, deler disse medlemmer intensjonen til forslagsstillerne om at det er behov for å få på plass en bedre regulering av denne bransjens bruk av sosiale medier.

Disse medlemmer viser også til at foreldre er bedre egnet til å bestemme hvordan dette følges opp i praksis. Videre vil en statlig aldersgrense på sosiale medier være vanskelig å håndheve, og det vil være en innskrenkende regulering av friheten norske ungdommer har til å kommunisere med hverandre.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å sikre at personvernet blir ivaretatt, og at ingen sensitive personopplysninger havner hos tilbyderne av sosiale medier. Dette er fullt mulig med dagens teknologi.

Disse medlemmer viser til at forskningen ikke er entydig om en eventuell sammenheng mellom psykisk helse og bruk av sosiale medier blant unge. Komiteen har også mottatt henvendelse fra ansatte ved SINTEF, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger, som påpeker at det er alvorlige feil og mangler i forskningen om sosiale medier. I en større og langvarig undersøkelse ved NTNU fra 2023 har forskerne sett på sammenhengen mellom sosiale medier og barn og unges psykiske helse. Forskerne har konkludert med at økt bruk av sosiale medier ikke har ført til mer angst og depresjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det arbeides med oppfølging av NOU 2020:14 fra Barnelovutvalget, og at det i den sammenheng vil bli vurdert ulike tiltak for å sikre barns digitale trygghet. Det er også viktig at innspill fra Personvernkommisjonen hensyntas i slike tiltak. Dette medlem mener for øvrig at det er begrenset hvor mye man kan og bør lovregulere på området, da det oftest vil være teknisk mulig å omgå de fleste lovreguleringer. Det er ofte mer hensiktsmessig å jobbe med god forebygging gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid.