Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand
og Lisa Marie Ness Klungland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra
Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument
8:38 S (2024–2024) om at ny sykehusstruktur i Helse Nord vedtas
av Stortinget. Komiteen viser til at statsråden
har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 6. desember 2023. Komiteen har avholdt skriftlig høring
i saken, og følgende instanser har sendt skriftlige innspill: Akademikerne,
Alta kommunes politiske ledelse, Den norske legeforening, Norsk
psykologforening, Norsk psykologforening i Finnmark (lokallag), Norsk
Sykepleierforbund, Personskadeforbundet LTN Finnmark fylkeslag,
Samisk legeforening/Sámi doaktáriid searvi og Sámi psykologasearvi/Samisk psykologforening.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener Stortinget bør be regjeringen sikre en
sykehusstruktur i Nord-Norge hvor behovet for beredskap og helhetlig samfunnsutvikling
ivaretas, og at Totalberedskapskommisjonens og Forsvarskommisjonens
analyser og anbefalinger skal brukes aktivt i dette arbeidet. Komiteen viser til at bakgrunnen for
representantforslaget er uro og bekymring i forbindelse med at Helse
Nord RHF utreder behov for endringer i funksjons- og oppgavedeling
i regionen. Forslagsstillerne viser til kritikk av prosessen og
kritikk av forslag til endringer og nedleggelser i forbindelse med
utredningen. Komiteen viser videre til
at forslagsstillerne mener at Stortinget bør be regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak om sykehusstrukturen i Helse Nord,
slik at endelig vedtak om ny struktur blir gjort av Stortinget.
Komiteen viser til
at statsråden i sitt svarbrev peker på at utviklingen innen samfunn,
demografi og medisin skaper utfordringer som gir behov for endringer dersom
helsetjenestene skal være bærekraftige. Statsråden peker blant annet
på mangel på personell og rekrutteringsutfordringer og at utfordringsbildet
i nord har vært beskrevet gjennom flere år. Statsråden understreker
at vi skal ha en sykehusstruktur som sikrer bosetting, og at det
er et mål med en helsetjeneste i nord med lokale ansatte og uten
et stort innleiebehov.
Komiteen viser til
at statsråden beskriver den videre prosessen der Helse Nord sender
forslag til endringer ut på en bred høring, der også beredskap og
samfunnskonsekvenser skal belyses for at også dette kan ligge til
grunn for endelig beslutning. Videre peker statsråden på at Helse
Nord RHF har ansvar for å planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten,
mens regjeringen ved helse- og omsorgsministeren har ansvaret for
styring av spesialisthelsetjenesten, jf. helseforetaksloven. Slik
ansvarsdelingen er i dag, er det helse- og omsorgsministeren som
er eier og oppdragsgiver for sykehusene, og som formelt fatter beslutninger
om vesentlige endringer i sykehusstrukturen, jf. helseforetaksloven
§ 30.
Komiteen viser til
at flere av instansene som har sendt skriftlige innspill til komiteen,
uttrykker at det er viktig med et helhetlig perspektiv på helsetilbudet,
at behovet for beredskap og helhetlig samfunnsutvikling ivaretas,
og at Totalberedskapskommisjonens og Forsvarskommisjonens analyser
og anbefalinger også må legges til grunn for beslutninger om endringer
i sykehusstrukturen.
Komiteen vil understreke
behovet for at utredninger av sykehusstruktur inkluderer vurderinger
av samfunnsmessige konsekvenser, herunder konsekvenser for samfunnssikkerhet
og beredskap.
Komiteen er enig
med forslagsstillerne i at plassering av sykehustilbud er grunnleggende
for pasientsikkerhet, stabilitet og beredskap.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for bemanningssituasjonen i Helse Nord. Komiteen mener
det er viktig at eventuelle endringer i sykehustilbud skal styrke
pasienttilbudet og øke mulighetene for å beholde og rekruttere kvalifisert
personell.
Komiteen vil understreke
målet om et likeverdig helsetilbud til hele befolkningen. Komiteen viser til at Helse Nord har
et særskilt ansvar for helsetilbudet til den samiske delen av befolkningen,
og at staten har en plikt til å sikre et språklig og kulturelt tilpasset
helsetilbud til samer, kvener og andre minoriteter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er behov for
omstillings- og endringsarbeid i Helse Nord, og viser til at statsråden
har gitt Helse Nord i oppdrag å vurdere behovet for endringer i
funksjons- og oppgavedeling slik at helseregionen skal kunne ivareta
sitt sørge-for-ansvar etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a
på lang sikt. Bakgrunnen for oppdraget er at Helse Nord over lengre
tid har hatt utfordringer knyttet til mangel på helsepersonell som
har blitt dekket av innleid personell, vikarbruk og utstrakt bruk
av overtid for de ansatte. Slike tiltak er dyre og har sammen med
blant annet sykehusutbygging resultert i en negativ økonomisk utvikling
for helseforetakene i foretaksgruppen.
Anbefalinger fra fem arbeidsgrupper ble framlagt 12. november
2023. En av arbeidsgruppene anbefalte å ta bort akuttfunksjonen
på sykehusene i Lofoten og i Narvik. Disse
medlemmer viser til at helse- og omsorgsministeren 16. januar
2024 ga et oppdatert oppdrag knyttet til funksjons- og oppgavedeling,
der akuttilbudet ved Lofoten sykehus på Gravdal og Narvik sykehus
er tatt ut og dermed ikke skal svekkes eller legges ned. Helse Nord
skal fortsatt levere sin vurdering av behovet for endringer som
sikrer økonomisk bærekraft framover, men forutsetningene for oppdraget
har blitt justert. Disse medlemmer viser
til at akuttilbudet ved Narvik og Lofoten sykehus derfor ikke skal
svekkes, og det samme gjelder for føde- og barseltilbudet i hele
landet innen perioden for Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Disse medlemmer viser
til at det i budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble bevilget 240 mill. kroner til Helse Nord
i varige tilskudd for å rekruttere og beholde fagfolk i Nord-Norge
og til økt samhandling. I tillegg økte kapasiteten på medisinstudiet
ved Universitetet i Tromsø med totalt 45 studieplasser i statsbudsjettene
for 2022 og 2023. Disse medlemmer mener
at dette er viktige tiltak for å sikre bærekraftige helsetjenester
i regionen.
Disse
medlemmer er tydelige på at det skal være en desentralisert
sykehusstruktur i Norge. Målet er at det desentraliserte sykehustilbudet
i Norge skal utvikles og styrkes, at mer av den elektive virksomheten
skal flyttes ut til lokalsykehus, og at den lokale akuttberedskapen
skal styrkes. Sykehusstrukturen skal sikre forsvarlige og likeverdige
helsetilbud over hele landet og ivareta bosettingsmønstre. For å
sikre en desentralisert sykehusstruktur og nok kvalifisert personell
er det viktig at også utdanningstilbudet er desentralisert. Den
medisinske utviklingen har ført til en stadig større grad av spesialisering,
noe som stiller større krav til hvordan man organiserer tjenestene.
Vår felles helsetjeneste må bli en enda bedre arbeidsplass for helsepersonell,
og det må i enda større grad være trygghet for at de som er under
utdanning, sikres faste og hele stillinger ved fullført utdanning
– der arbeidsbelastningen er på et nivå som gjør det mulig å leve
gode liv. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har opprettet nye studieplasser i medisin ved UiT
Norges arktiske universitet. Det er viktig at dette følges opp med
nok utdannings- og praksisstillinger i nord.
Disse medlemmer vil
minne om at Stortinget gjennom helseforetaksloven har gitt regjeringen
ved helse- og omsorgsministeren ansvaret for styringen av spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer påpeker at regjeringen
tar en rekke nødvendige grep for å opprettholde en bærekraftig offentlig
helsetjeneste som sikrer et likeverdig helsetilbud til alle innbyggere
i landet og en forsvarlig akuttberedskap. Helseberedskapsmeldingen,
som skal behandles av dette storting i nær fremtid, og den kommende
Nasjonal helse- og samhandlingsplan samt en ny stortingsmelding
om akuttmedisinske tjenester er viktige bidrag i dette arbeidet.
Disse medlemmer vil
understreke at gode helsetjenester, særlig akuttfunksjoner, er viktige
i et beredskapsperspektiv. Totalberedskapskommisjonens utredning,
NOU 2023:17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid, understreker
betydningen av helseberedskap, særlig behovet for å trygge beredskapen
i nord.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen har igangsatt en omstillingsprosess i Helse Nord
som skaper stor uro og splittelse, og som er svært dårlig forankret,
selv innad i egen regjering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det under regjeringen Solberg ble gjennomført
et omfattende arbeid for å sikre helhetlige og gode helsetjenester
i hele landet. Kommunene ble bedre rustet til å håndtere oppgavene
som samhandlingsreformen ga dem, kommuneøkonomien ble styrket, det
ble skapt høy vekst i helsepersonellårsverk, og det ble gjennomført
målrettede kompetanseløft for helsepersonell og ledere. Med Stortingets
tilslutning ble sykehus i Norge redefinert og inndelt i fire tydelige
sykehuskategorier. Helsefellesskapene ble etablert over hele landet
for å bedre samarbeidet mellom sykehus og kommuner om de mest sårbare
pasientene. Disse medlemmer viser til
at Solberg-regjeringen tok viktige beslutninger om hvor sykehus
og akutt- og fødetilbud skulle ligge, og Høyre gikk til valg i 2021
med et tydelig budskap om behovet for å bevare en ryggrad av akuttsykehus
i hele landet. Disse medlemmer viser
til at dette er viktig for beredskap og øyeblikkelig hjelp, men
også for alle de viktige sykehusbehandlingene som den aldrende befolkningen
vil trenge, nærmest mulig der de bor.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har
merket seg at regjeringen nå har besluttet at sykehusene i Lofoten
og Narvik skal beholde sine akutt- og fødetilbud, og forventer at
regjeringen tar ansvar for å lande omstillingsprosessen i nord på
en måte som ivaretar befolkningen i nord sitt behov for helhetlige
og gode helsetjenester. Disse medlemmer mener
det er viktig at regjeringen og helseministeren sikrer åpenhet,
transparens og god medvirkning i omstillingsprosessen videre, og
at hensynet til beredskap, forsvar og helhetlig samfunnsutvikling
må være en naturlig del av arbeidet. Disse
medlemmer merker seg at helse- og omsorgsministeren i årets
sykehustale den 16. januar 2024 avklarte at hensynet til forsvar
og beredskap skal ivaretas i det videre arbeidet med utvikling av
helsetjenesten i nord, og peker på at denne avklaringen kom nesten
halvannet år etter at Helse Nord begynte sitt arbeid. Disse medlemmer viser til at Helse Nord
har utfordringer, og mener det er avgjørende at regjeringen legger
opp til en prosess som løser problemer fremfor å skape problemer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil
understreke viktigheten av å bevare en robust sykehusstruktur i
Nord-Norge som tar hensyn til både beredskapsbehov og helhetlig
samfunnsutvikling. Disse medlemmer støtter
forslagene og at det skal legges vekt på å bruke analysene og anbefalingene
fra Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen i arbeidet
med en omorganiseringsprosess i Nord-Norge. Disse
medlemmer støtter også at viktige beslutninger om sykehusstruktur
bør behandles i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er
glade for at helseministeren under sykehustalen 16. januar 2024
stoppet kuttplanene for akutt- og fødefunksjonene ved Lofoten og
Narvik sykehus. Disse medlemmer er imidlertid
fortsatt bekymret for at fredningen kun er midlertidig, og anmoder
statsråden om å sørge for at ansatte, tillitsvalgte og lokalbefolkningen
i nord skal slippe en slik runde igjen, som har skapt frustrasjon
og stor usikkerhet for fremtiden.
Disse medlemmer viser
til forslagene om store kutt i regionen. Disse
medlemmer mener kuttforslagene er strid med regjeringens løfte
om en desentralisert helsetjeneste som tilbyr gode og likeverdige
tjenester over hele landet, og at statsråden burde grepet inn på
et mye tidligere tidspunkt. Prosessen bærer preg av mangel på åpenhet
og forsvarlighet samt at den har gått for raskt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at det har vært stor uenighet
innad i regjeringen og i statsrådens egen partiorganisasjon, og det
synes som om dette presset omsider har ført til at statsråden inntil
videre har snudd.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus peker videre på kritikken fra
lokalbefolkningen, ansatte og lokale politikere, som har fryktet
for fremtiden og pasientsikkerheten i regionen.
Disse medlemmer viser
til løst forslag ved behandlingen av finansinnstillingen, Innst.
2 S (2023–2024), om å stanse planene om å legge ned akutt- og fødetilbudet
i Nord-Norge:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at Helse Nord RHF stanser planene om å legge ned akutt- og fødetilbud
i Nord-Norge.»
Disse medlemmer merker
seg at det kun var Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus som stemte for Fremskrittspartiets forslag, som
allerede i desember ville bidratt til økt forutsigbarhet og trygghet
for ansatte og lokalbefolkningen i nord. Disse
medlemmer mener helseberedskapen i nordområdene bør styrkes,
ikke svekkes.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til dette forslag i Innst. 11 S (2023–2024):
«Stortinget ber regjeringa sikre at ingen
av de nåværende akuttenhetene eller fødetilbudene blir lagt ned
i den planlagte omstruktureringsprosessen i Helse Nord.»
I forbindelse med behandlingen av helsebudsjettet i
desember 2023 fikk forslaget støtte fra kun Fremskrittspartiet,
Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus. Det er uheldig at gjentatte
muligheter for å trygge befolkningen ikke ble benyttet. En lang
og usikker prosess kunne vært unngått.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at planen om ny struktur i Helse Nord vil ha konsekvenser for
befolkningen i hele Nord-Norge. Plassering av sykehus og sykehustilbud
er grunnleggende for pasientsikkerhet, stabilitet og beredskap. Disse medlemmer mener at en så omfattende endring
av sykehustilbudet i hele Nord-Norge må besluttes i Stortinget,
og ikke på et foretaksmøte slik det er lagt opp til i dag. Disse medlemmer viser til at det er fullt
mulig for statsråden å velge å legge frem forslag til ny sykehusstruktur
for Stortinget, og at det ikke er noe i helseforetaksloven som forhindrer
å fremme et slikt forslag. I 2015 la regjeringen Solberg fram sin
helse- og sykehusplan, der Stortinget fikk mulighet til å ta stilling til
ulike scenarioer og om akuttkirurgiske funksjoner skulle legges
ned.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Høyre fram til
2013 også støttet et standpunkt om at vesentlige endringer i sykehusstrukturen
bør vedtas av Stortinget, og viser blant annet til følgende sitat
fra Erna Solberg i Bergens Tidende 2. september 2013:
«Slik vi har en Nasjonal transportplan
for samferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for sykehusene.
Da vil vi lytte til lokale innspill, faglige råd og la Stortinget
ta avgjørelsene. »
Komiteens medlemmer fra
Høyre viser til at helseforetaksmodellen og helseforetaksloven
er tydelig på at det er regjeringen ved helse- og omsorgsministeren
som har ansvaret for styringen av sykehusene, og som fatter beslutninger
om vesentlige endringer i sykehusstruktur. Disse
medlemmer viser til at de som ønsker endringer i styringsmodellen
for sykehusene, ofte fremholder at det er et demokratisk underskudd
i styringen av sykehussektoren. Disse medlemmer vil
derfor understreke at Solberg-regjeringen var opptatt av den demokratiske
forankringen av de overordnede prinsippene og retningen for hele
sykehussektoren og sørget for at Stortinget behandlet to nasjonale
helse- og sykehusplaner i 2016 og 2020, jf. Innst. 206 S (2015–2016)
og Innst. 255 S (2019–2020).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at den situasjonen vi nå ser at Helse Nord står i, er et klart eksempel
på at det er nødvendig å sikre at Stortinget tar det ansvaret de
er valgt til å ta.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en sak om sykehusstrukturen i Helse
Nord, slik at endelig vedtak om ny struktur blir gjort av Stortinget.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at situasjonen i Helse Nord i lang tid har vært prekær. Det
er behov for å sikre tiltak for hele regionen knyttet til både bemanning,
pasienttilbud og beredskap. Med tid, klokskap og forankring kunne
det blitt lagt til rette for en god prosess for hele Nord-Norge
der premisset om likeverdige helsetjenester lå til grunn. Nå er
det i stedet lagt opp til en rask, udemokratisk prosess som har
store konsekvenser for en hel landsdel.
Disse medlemmer viser
til at styret i Helse Nord 9. januar 2024 utsatte behandlingen av
ny struktur for Helse Nord etter at saken som var lagt fram for styret,
ble trukket. Årsaken var splittelse i styret, der flere av styremedlemmene
mente at saksgrunnlaget var for dårlig til å behandles. Særlig er
det forslagene om reduksjon eller nedleggelse av funksjonene for
akuttavdelinger, psykisk helse og prehospitale tjenester som har
blitt trukket fram som områder som har blitt for dårlig utredet.
Representantene for de ansatte peker også på at planen har blitt
utarbeidet for fort, i tillegg til at den er for dårlig utredet. Disse medlemmer mener det er uheldig
at helseforetaket og regjeringen i dette tilfellet har forsøkt å
presse gjennom en prosess som er for dårlig forankret og utredet,
og mener dette har ført til mer uro og forverret situasjonen i Helse
Nord.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i arbeidet med omorganisering av Helse Nord sette fokus på hvordan
staten kan bidra til å utvikle helse- og omsorgstjenestene i nord
samt sikre befolkningen trygghet og beredskap.»
Disse medlemmer mener
det ikke er tvil om at Helse Nord står overfor svært store utfordringer,
og at dette har vært kjent lenge. Særlig er det en utfordring at det
mangler helsepersonell. Situasjonen er allerede prekær, og det rapporteres
om svært harde arbeidsdager for helsepersonell. Derfor er disse medlemmer bekymret for at det ikke
er gjort mer for å sikre bedre arbeidsforhold, og deler bekymringen
til ansatte i Helse Nord for at nedskalering og nedbemanning enkelte
steder vil føre til en forverret bemanningssituasjon. Ved å skalere
ned tjenester, eller avvikle dem helt, risikerer man å skape mindre
attraktive arbeidsplasser for nøkkelpersonell både på sykehus som
gjøres om til distriktsmedisinske sentre (DMS), og på sykehus som mister
kirurgisk akuttberedskap. Samtidig er det ikke gitt at de ansatte
som mister arbeidsplasser, tar på seg nye oppgaver i regionen.
I løpet av prosessen har det kommet svært mange tilbakemeldinger
om manglende tillit mellom ledelsen og de ansatte i Helse Nord.
Dette førte til at arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio og Akademikerne
ropte varsku om omstillingsprosessen i Helse Nord. De advarte om
konsekvensene for de ansatte og befolkningen. Arbeidstakerorganisasjonene
og ledelsen bør ha et felles mål om hvordan de skal lykkes med rekrutteringen og
bidra til at sykehusene blir attraktive arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener
det burde vært lagt opp til helt andre metoder for å sikre at ansatte
ønsker å jobbe i Helse Nord, enn å true med innstramminger og nedleggelse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremheve at Sosialistisk
Venstreparti i forhandlingene om alternativt budsjett prioriterte
å få på plass til sammen 240 mill. kroner til varige tilskudd til
Helse Nord. Av disse ble 200 mill. kroner satt av til et varig rekrutteringstilskudd
med mål om å rekruttere og stabilisere personellsituasjonen i eksisterende
helse- og sykehustilbud og begrense bruken av innleie. I tillegg
ble det satt av 40 mill. kroner til å etablere et varig rekrutterings-
og samhandlingstilskudd til Helse Nord. Tilskuddet skal understøtte
rekrutteringstiltak i hele regionen og tiltak som bedrer samhandlingen
mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og tjenesteutvikling og gode pasientforløp i helseregionen. Midlene kan
brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at man
i tillegg til å finansiere arbeidet med å sikre tiltak for å rekruttere
ansatte også må gjennomføre langsiktige tiltak i samarbeid med de
ansatte. I stedet for å true med innstramminger og nedleggelse er
det nødvendig at det legges inn nødvendige planer og samarbeid som
gjør helseforetakene til attraktive arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at kommunenes og fylkenes involvering i en omstruktureringsprosess
burde ha vært mye mer omfattende enn det vi har sett så langt. Samhandlingsreformen
har ført til at stadig flere oppgaver forventes løst i kommunene,
uten at dette har vært fulgt opp med nødvendig finansiering. Det
har ført til et sterkt press på kommunenes helse- og omsorgsbudsjetter
og også ført til et økt behov for prehospitale tjenester. Ytterligere
innstramminger og sentralisering i sykehusene vil ha en stor påvirkning
på kommunene, og disse medlemmer mener
at kommunene i langt større grad burde vært involvert i prosessen
knyttet til ny sykehusstruktur.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
de foreslåtte endringene i spesialisthelsetjenesten kan føre til
store oppgaver for kommunehelsetjenesten. Derfor er det viktig å
følge opp høringsinnspillet fra Norsk Sykepleierforbund om at den
pågående prosessen må ta hensyn til kommunene:
«På ‘utgiftssiden’ må likeledes antatte
merutgifter for kommunene hensyntas i beslutningsgrunnlaget. Eventuelle
besparelser for spesialisthelsetjenesten et sted vil lett ledsages
av tilsvarene økte kostnader når kommunene må bygge opp sine tilbud.»
Disse medlemmer mener
at den pågående strukturprosessen ikke tar høyde for de samfunnsmessige
konsekvensene en endring i sykehusstrukturen vil ha. NOU 2023:8
Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse
peker på at sykehusstruktur har samfunnsmessige konsekvenser langt
ut over det som berører spesialisthelsetjenesten. Både Forsvarskommisjonen
og Totalberedskapskommisjonen peker på en desentralisert sykehusstruktur
som en vesentlig del av landets felles beredskap og sikkerhet. Vær-
og klimaendringer og påvirkningen på bosettingsmønstre er også åpenbare
hensyn som bør inkluderes i en vurdering av plassering av sykehus.
I en region som er preget av store avstander, dårlig vær, mørketid
og avhengighet av broer, ferjer og luftambulansetilbud, er det enda
klarere at de samfunnsmessige konsekvensene må inkluderes.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre en sykehusstruktur i Nord-Norge hvor behovet for beredskap
og helhetlig samfunnsutvikling ivaretas. Totalberedskapskommisjonens
og Forsvarskommisjonens analyser og anbefalinger skal brukes aktivt
i arbeidet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus viser til at blant forslagene som
styret i Helse Nord ble bedt om å ta stilling til 9. januar 2024,
var det blant annet lagt opp til å legge ned døgnbehandlingene ved
følgende seks psykiatriske sentre (DPS): Tana, Storslett, Silsand, Storsteinnes,
Lofoten og Vesterålen (Svolvær) og Mosjøen. Disse
medlemmer mener dette står i direkte motstrid til helseministerens
gjentatte løfter om at psykiatrien skal styrkes, og at det ikke
skal legges ned flere døgnplasser. Ved å legge ned verdifulle døgnplasser
i distriktene får Helse Nord et betydelig svekket tilbud til pasientene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til høringsinnspill fra blant annet Sámi psykologasearvi (Den Samiske
Psykologforeningen), som skriver følgende:
«Det pågående omorganiseringsprosjektet
tar ingen hensyn til denne kunnskapen, samers behov eller ønsker.
Med særlig bekymring registrerer vi at døgntilbud beliggende i samiske
kommuner foreslås nedlagt (døgnenheter i Tana og muligens Karasjok).
Et foreslått alternativ fra Helse Nord er at døgnplasser i DPS Karasjok
foreslås samlet i Alta, mens døgnplasser i DPS Tana foreslås overført
til Karasjok eller Alta. Dette vil medføre at et språklig og kulturelt
tilpasset tilbud for samiske pasienter forsvinner. I kontekst av
både ILO konvensjonen § 169 art 25, som sikrer samer rettigheter
å være delaktig i utviklingen av sitt eget helsetilbud, faller vi flere
tiår tilbake i tid med denne foreslåtte omorganiseringen.»
Lokallaget til Norsk psykologforening i Finnmark skriver
videre:
«Avdelingen i Tana har stabilt personale
med høy fagkompetanse, samt samisk språk og kulturforståelse. Og
her er det meget få tilbud på landsbasis. Et slik tilbud som forsvinner
angår dermed hele den samiske befolkningen og samisk(talend-)e helsepersonell.
I lys av det vi vet om samiske pasienters sykdomsbyrde, utfordringer i
kontekst av institusjonell fornorskning, økende hets, økende trusler
mot samiske tradisjonelle næringer, som truer livsgrunnlag til mange,
vil en nedleggelse av ett av de få samiske tilbud innen psykisk
helse få betydelige konsekvenser for den samiske befolkningen i
hele nord. En slik avvikling mener vi kan ikke foretas uten konsultering
av samiske institusjoner og folkevalgte organer, slik som Sametinget
er.»
Den psykiske helsen til den samiske befolkningen har
det siste året vært adressert i ulike sammenhenger, blant annet
i Sannhets- og forsoningskommisjonen rapport. Nå ser man hvordan
ulike prosesser i majoritetssamfunnet kan rasere helsetilbudet til
denne befolkningen uten at deres behov er belyst tilstrekkelig,
og dermed viser det at fornorskningspolitikken fortsetter. Disse medlemmer forventer at regjeringen
sørger for å ivareta helsetilbudet til urbefolkningen før endelig vedtak.
I en tid der psykiske helsetilbud
er sterkt etterspurt og døgntilbudene over tid har blitt litt lagt
ned, mener komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus at det er svært uheldig å svekke tilbudet
ytterligere.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at døgnkapasiteten ved DPS i Helse Nord ikke svekkes, og at
det legges stor vekt på å bevare eksisterende tilbud i den videre prosessen.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er viktig med
en grunnleggende forutsigbarhet for helsetjenestene og at vi trenger
en mer demokratisk styring av helseforetakene. De store strukturendringene
statsråden peker på at er nødvendige i Helse Nord, er avhengige
av en god prosess med involvering og forankring. Disse medlemmer er
bekymret for at den reelle involveringen blir vanskelig når prosessen
i styret er forsinket, men merker seg at statsråden har gitt utsatt
frist for å levere på oppdraget. Disse medlemmer mener
det er viktig at både befolkningen og kommunene Helse Nord har et
sørge-for-ansvar for, får anledning til å delta i diskusjonen og
har tid til å sette seg inn i forslagene som kommer fra styret,
før de uttaler seg. Disse medlemmer forventer
at det legges til rette for involvering og inkludering av alle berørte
parter som ønsker å uttale seg i prosessen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at alle høringsinnspillene som komiteen har mottatt, støtter
forslaget om at regjeringen må sikre en sykehusstruktur i Nord-Norge
hvor behovet for beredskap og helhetlig samfunnsutvikling ivaretas,
og at Totalberedskapkommisjonens og Forsvarskommisjonens analyser
og anbefalinger må brukes aktivt i arbeidet.
Disse medlemmer viser
til at en rekke utvalg og kommisjoner de siste månedene har pekt
på behovet for bedre helsetilbud og økt helseberedskap i nordområdene.
Disse medlemmer viser
til at Forsvarskommisjonen mener det er behov for en omfattende
satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus trekker
fram at Forsvarskommisjonen peker på at de tre tydeligste demografiske
trendene i Norge er en aldrende befolkning, en økende innvandrerbefolkning
og sentralisering. Kommisjonen trekker spesielt fram situasjonen
i Finnmark:
«Den negative befolkningsutviklingen
i Finnmark fortjener særlig oppmerksomhet. Bosetning er viktig for suverenitetshevdelse,
og kan heve terskelen for militær aggresjon.» (NOU 2023:14, kapittel
6.5)
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil
understreke at bosetning i nord er sikkerhetspolitisk avgjørende,
og at bosetning forutsetter blant annet arbeidsplasser, trygget
og tilgang til grunnleggende velferdstjenester.
Disse medlemmer viser
til at også Totalberedskapskommisjonen tar til orde for styrket
beredskap i nordområdene (NOU 2023:17). I kapittel 9 om beredskap
i nordområdene innleder kommisjonen med å legge til grunn at det
å opprettholde befolkningen i Finnmark er et sikkerhetspolitisk
anliggende:
«Utfordringsbildet i nord skiller seg
ut sammenliknet med andre deler av landet. Været er dårligere og
farligere og klimaendringene merkes raskere og tydeligere i polare
strøk. I tillegg er avstandene lengre og befolkningen bor mer spredt,
med en krevende demografisk utvikling flere steder som preges av
aldring, sentralisering og fraflytting. Dette gjør at det ofte er
langt til nærmeste hjelpende nabo. Et annet særtrekk med nordområdene
er naboskapet med Russland og den sikkerhetspolitiske betydningen
som regionen har. Nordområdene er et begrep som i dette kapitlet
også anvendes om Svalbard. Kommisjonen legger til grunn at det å
opprettholde befolkningen på Svalbard, i Nord-Norge og i Finnmark spesielt,
er et sikkerhetspolitisk anliggende. Dette betyr at offentlige arbeidsplasser,
sengeplasser på sykehusene og flyruter, har nasjonal betydning.»
Disse medlemmer viser
til at kommisjonen i kapittelet om behov for styrket beredskap i
nord utdyper:
«For å ivareta norske interesser i nordområdene
er det avgjørende å opprettholde bosetting i vår nordligste landsdel.
Befolkningsgrunnlaget er en avgjørende faktor for beredskapen, og
stabil bosetting i nordområdene er fremhevet som viktig av så vel
distriktspolitiske som av sikkerhetspolitiske grunner.»
Disse medlemmer viser
til at Totalberedskapskommisjonen anbefaler at det etableres en
nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark med utgangspunkt
i NATOs grunnleggende forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner,
og at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget
når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes. Disse medlemmer viser til at kommisjonen
i kapittel 25.1 definerer formålet med helseberedskap slik:
«Formålet med helseberedskapen er å verne
liv og helse og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg
til berørte personer til daglig, i kriser og i krig. Helseberedskapen
omfatter blant annet tjenester innen akuttmedisin, legevakt, kommunale
helsetjenester, spesialisthelsetjenester og internasjonalt samarbeid
og bistand.»
Kommisjonen skriver videre:
«Norge har én, samlet offentlig helsetjeneste.
Det betyr at helseberedskapen bygger på den daglige driften i den
sivile helsetjenesten. Den sivile helsetjenesten skal virke i hele
krisespektret og yte helsetjenester for både sivilbefolkningen og
Forsvaret.»
Disse medlemmer viser
til at helse- og omsorgsministeren i årets sykehustale 16. januar
2024 uttalte at regjeringen vil starte med å se på Nord-Norge i arbeidet
med utvikling av sivilt-militært samarbeid og med å dekke også Forsvarets
behov for helsetjenester. Disse medlemmer støtter
dette og understreker at Finnmark på grunn av fylkets beliggenhet
er spesielt viktig i denne sammenhengen. Disse
medlemmer viser til at dette er i tråd med kommisjonenes vurderinger
og statsminister Støres utsagn om at det må bo folk i Finnmark av
sikkerhetspolitiske årsaker.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
videre til at Sannhets- og forsoningskommisjonen 1. juni 2023 la
fram sin rapport. Arbeidet skal brukes som grunnlag for et oppgjør
med fornorskningspolitikk og urett staten har påført samer, kvener,
norskfinner og skogfinner. Granskningens formål var å legge grunnlag for
anerkjennelse av samers, kveners/norskfinners og skogfinners erfaringer
i møte med norske myndigheters politikk og de konsekvensene disse
erfaringene har hatt for dem som grupper og individer. Tilliten
mellom samer, kvener/norskfinner og skogfinner på den ene siden
og staten på den andre siden er brutt. Disse medlemmer viser
til at kommisjonens rapport viser at fornorskningspolitikken har
hatt alvorlige konsekvenser for skogfinners, kveners/norskfinners
og samers mulighet til fortsatt å eksistere som egne etniske grupper.
Kommisjonen skriver:
«Fornorsking i form av tap av språk og
kultur har over lang tid ført til at skogfinnenes, samenes og kvenenes
kultur er hardt presset. En slik utvikling er særlig alvorlig ettersom
Norge har et særskilt folkerettslig ansvar overfor samene, kvenene/norskfinnene
og skogfinnene.» (kapittel 26.9)
Disse medlemmer viser
til at kommisjonen peker på at fornorskningen har blitt omtalt som
et historisk traume som kan ha forårsaket en vedvarende belastning
for de berørte miljøene, og at dette igjen kan ha bidratt til at
helsetilstanden til minoritetene er noe dårligere enn hos majoritetsbefolkningen.
Reindriftsutøvere synes særlig å møte helsemessige utfordringer,
til tross for at det har vært søkelys på å forbedre helse- og sosialtjenestene
til den samiske befolkningen siden 1990-tallet. Kommisjonen påpeker
videre at tilsvarende initiativ ikke er tatt overfor kvenene eller
skogfinnene, og at det mangler undersøkelser om behovet for likeverdige
helsetjenester for kvener/norskfinner, skogfinner og samer. De kommunale
helse- og sosialtjenestene, også i de fleste forvaltningskommunene
for samisk språk, mangler samisk kultur- og språkkompetanse, og brukerne
er misfornøyde med organiseringen av de samiske spesialisthelsetjenestene.
Det er i tillegg liten bevissthet i kommunene om brukerens eller
pasientens bakgrunn generelt (kapittel 1.1.3).
Disse medlemmer viser
til at kommisjonen peker på at ulike samfunnsaktører som er berørt
av kommisjonens granskning av fornorskningspolitikk og fornorskning,
har et selvstendig ansvar for å ta et oppgjør med egen historie
og praksis og slik legge til rette for forsoning. Kommisjonen oppfordrer
offentlige institusjoner i alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivåer
til å vurdere hvordan de kan bidra til forsoning, i lys av de funn
rapporten dokumenterer. Disse medlemmer mener
Stortinget må ta på stort alvor ansvaret for å sikre alle, også
samer, kvener, skogfinner og andre minoritetsgrupper, likeverdige
helsetjenester. Også dette perspektivet må med i den endringsprosessen
Helse Nord er inne i.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener grundige og helhetlige
analyser er viktig for å ta de riktige beslutningene om struktur
og organisering av spesialisthelsetjenesten i Helse Nord. Analysene
bør bl.a. se på demografi, avstand og nærhet til tjenestene samt
forholdet mellom tilgang på prehospitale tjenester og større nærhet
til spesialisthelsetjenester, særlig når det gjelder akutt- og fødeavdelinger.
Videre bør analysene vurdere hva som gir best tilbud til befolkningen,
og hva som er de beste løsningene for samfunnsøkonomien, og de må
ta utgangspunkt i hva som finnes av tilgjengelige transportløsninger
for pasienter og pårørende, statistikk på vær og klimatiske forhold
samt hva som finnes av muligheter for rekruttering av helsepersonell
og samarbeid med de forskjellige kommunene. Disse medlemmer mener
at ringvirkninger og konsekvenser av organisasjons- og strukturendringer
må belyses, i form av hva de betyr både for befolkningen og for
ansatte og kommunehelsetjenestene i Helse Nord, før beslutninger
tas.
Disse medlemmer viser
til at Den norske legeforening og Akademikerne i sine høringsinnspill
peker på at det er avgjørende for tilliten at beslutninger tas på rette
premisser og faktagrunnlag. Ellers kan vi risikere beslutninger
vi ikke ser konsekvensene av i dag, og som blir umulig å reversere
dersom de viser seg å være dårlige. Disse
medlemmer viser til at det blant annet er slik at Helse Nord
beskriver en svært vanskelig rekrutteringssituasjon i sitt område.
Mange studiesteder mangler søkere til sine studietilbud, men ved
desentralisert sykepleierutdanning i Alta var det 128 søkere til
30 studieplasser i siste opptak.
Disse medlemmer viser
videre til høringsinnspillet fra politisk ledelse i Alta kommune,
der det påpekes at Helse Nord i sitt arbeid har utelatt viktige
alternativer som kan bidra til bedre økonomi, besparelser i transportutgifter,
bedre pasienttilbud og kortere ventetider. Disse
medlemmer vil peke på at Helse Nord blant annet ikke har utredet
hvordan kvinner i Finnmark kan få et likeverdig fødetilbud. Kvinner
fra alle kulturer som bor i Finnmarks største by, Alta med Kautokeino,
Loppa og distriktene rundt, har uforsvarlig lang reisevei til et
forsvarlig og likeverdig fødetilbud, selv om flest barn fødes der. Disse medlemmer mener at Klinikk Alta
må ha en fødeavdeling som sikrer kvinners rettigheter.
Disse medlemmer viser
også til at Norsk psykologforening i sitt innspill til komiteen
skriver :
«Vi merker oss at flere av kuttforslagene
i Helse-Nord kommer ‘uten faglig begrunnelse’, og at det enkelte
steder berører enheter som er dokumentert velfungerende og med god
rekruttering av helsepersonell. Ved omstrukturering, nedlegging
eller flytting av tilbud, kan man risikere å miste personellet ut
av sektoren.»
Disse medlemmer viser
til høringsinnspillet fra Norsk psykologforening, som advarer mot
sentralisering av spesialisthelsetilbudet i Helse Nord:
«En sterk sentralisering, slik det legges
opp til i Helse Nord representerer en utvikling i feil retning».
Også Norsk Sykepleierforbund advarer i sitt
innspill mot sentralisering:
«Selv om det er godt utbygde pre-hospitale
tjenester i nord, vil disse ikke uten videre kunne dekke opp for en
sterk sentralisering av tilbudene i spesialisthelsetjenesten.»
Disse medlemmer mener
at endringsforslagene bærer preg av manglende forståelse for de
lange reiseavstandene og det dårlig utbygde kollektivtransportnettet
i Finnmark. Disse medlemmerviser til
at dagens regelverk for pasientreiser ikke er tilpasset virkeligheten
i distriktene. I distriktene i Helse Nord sitt ansvarsområde dekker
ikke pasientreiseordningen kostnadene som pasientene faktisk har,
og det skaper et «klasseskille» mellom de som har råd til å reise,
og de som ikke har råd til å reise til sykehus med overnatting på
hotell. Disse medlemmer viser til at
med enda lengre avstander til helsetilbud vil pårørende få enda
større ansvar for transport og også for behandling. Nedleggelse
av dagens struktur vil også legge økt økonomisk belastning på kommunale
budsjetter og gi større utfordringer for kommunehelsetjenesten.
Disse medlemmer viser
videre til at de lange reiseavstandene i Nord-Norge setter distriktspsykiatriske
sentre (DPS) i en særstilling når det gjelder pasientsikkerhet,
forsvarlig pasientbehandling og pårørendes rettigheter. Disse medlemmer vil advare mot forslag
om at DPS i Tana i Øst-Finnmark legges ned eller bygges ned. Disse medlemmer viser til at Helse Nord
har foreslått å legge ned døgnbehandlingstilbudet ved seks distriktspsykiatriske
sentre (DPS) over hele Nord-Norge: DPS Tana, DPS Storslett, DPS
Silsand, DPS Storsteinnes, DPS Lofoten og Vesterålen (Svolvær) og DPS
Mosjøen. Helse Nord har også foreslått å legge ned sengeplassene
for ruspasienter i Alta. Ved å avvikle tilbud om døgnbehandling
innen tverrfaglig spesialistert rusbehandling (TSB) i Finnmarks
største by vil Helse Nord bygge ned et velfungerende fagmiljø med
etablerte russpesialister på det stedet i Finnmark med de dårligste
pasientene og hvor det ifølge fagmiljøet selv er enklest å rekruttere
fagfolk.
Disse medlemmer vil
advare sterkt mot en reduksjon av døgnbehandlingstilbudet innen
psykisk helsevern og rusbehandling. Disse
medlemmer mener dette er i strid med Stortingets føringer,
med opptrappingsplanen for psykisk helse og med regjeringens nye
krav om å øke døgnkapasiteten innen psykisk helsevern og rusbehandling.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus viser også til at Norsk psykologforening
i Finnmark peker på særskilte utfordringer for den samiske befolkningen
og advarer mot foreslåtte endringer som vil få betydelige konsekvenser
for den samiske befolkningen i hele nord. Dette
medlem viser også til at Samisk legeforening og Sámi psykologasearvi
i et felles høringsinnspill uttrykker sterk bekymring for samiske
pasienter, samiske miljøer og samisk helsepersonell dersom foreslåtte endringer
fra Helse Nord gjennomføres:
«Løsningen til Helse Nord går ut på en
foreslått samordning med nedleggelse av viktige avdelinger i samiske
områder, og dette er en pris som blant annet den samiske pasienten
nå står i fare for å måtte betale.»
Dette medlem viser
til forslaget om at regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
med en sak om sykehusstrukturen i Helse Nord, slik at endelig vedtak
om ny struktur blir gjort i Stortinget. Dette
medlem er enig i at endringer i sykehusstruktur er spørsmål
som bør besluttes på nasjonalt nivå, av folkevalgte representanter. Dette medlem viser til høringsinnspillet
fra politisk ledelse i Alta kommune:
«Spesialisthelsetjenesten sin tilstedeværelse
i lokalsamfunnene er av så stor betydning for befolkningen og pasientene,
at vesentlige endringer i struktur og tilbud ikke kan ligge til
et helseforetak å fatte beslutning alene.»
Dette medlem er
enig i dette og mener det haster med endringer i dagens helseforetaksmodell
fordi den i praksis ikke sikrer lokal og nasjonal demokratisk kontroll
over helsetilbudet til befolkningen. Dette medlem viser
til at høringsinnspillet fra Personskadeforbundet LTN Finnmark fylkeslag
peker på at foretaksmodellen er en avgjørende hindring for styringen
av helsesektoren.