Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument 3:3 (2023–2024) Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekter og formuer i utlandet samt kryptovaluta.

Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til Riksrevisjonens konkusjoner:

• «Et stort antall skattepliktige unnlater å rapportere utenlandsformuer og -inntekter i skattemeldingen.

• Skatteetaten har lagt et godt grunnlag for bedre etterlevelse av globalskatteplikten.

• Skatteetaten har tatt i bruk flere virkemidler, men har lagt for lite vekt på kontroll, noe som kan ha ført til lav opplevd oppdagelsesrisiko.

• Skatteetaten har vært proaktiv når det gjelder kryptovaluta og andre virtuelle verdier, men etterlevelsen er lav.

• Rapporteringen til Stortinget om resultater av arbeidet med skjulte inntekter og formuer i utlandet er lite balansert.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Om Riksrevisjonens overordnede vurdering

Komiteen viser til Riksrevisjonens overordnede vurdering:

• «Skatteetaten peker på skjulte inntekter og formuer i utlandet som et av de viktigste risikoområdene på personområdet. Et stort antall skattepliktige har ikke fulgt reglene. Likevel har kontrollnivået i Skatteetaten vært lavt. Etaten har i begrenset grad utnyttet opplysninger om norske skattepliktiges inntekter og formuer fra utlandet, og ordningen med bistandsanmodninger er for dårlig utnyttet. Virkemiddelbruken har vært for lite innrettet mot de store beløpene for skjult inntekt og formue i utlandet. Det kan ha redusert den opplevde risikoen for å bli oppdaget. Samlet sett er dette kritikkverdig.

• I tillegg er det ikke tilfredsstillende at Finansdepartementet verken har sørget for tilstrekkelig kunnskap om graden av etterlevelse av globalskatteplikten eller om Skatteetatens kontroll av dette.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Om Riksrevisjonens anbefalinger

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler Finansdepartementet å sørge for at Skatteetaten

• har et tilstrekkelig høyt kontrollnivå i tråd med risikoen på utenlandsområdet for å sikre legitimitet, likebehandling og skatteprovenyet

• øker utnyttelsen av opplysninger fra utlandet og egne datakilder for analyse og risikovurderinger, målrettet dulting og kontroll

• i større grad benytter ordningen med å sende bistandsanmodninger som et ledd i kontrollarbeidet

Riksrevisjonen anbefaler Finansdepartementet å

• sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om graden av etterlevelse av globalskatteplikten, og om hva som er effektiv virkemiddelbruk på området

• etterstrebe en balansert rapportering til Stortinget

• vurdere tiltak som sikrer framtidig tilgang på data fra utlandet, særlig om personers inntekt, pensjon og fast eiendom»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, merker seg samtidig statsrådens svar til riksrevisjonen, der det fremkommer at Finansdepartementet har høy terskel for å overprøve Skatteetatens prioriteringer eller gi detaljerte føringer om virkemiddelbruk, som for eksempel føringer om kontrollnivå. Flertallet viser videre til at statsråden skriver at dette er vurderinger som bør tilligge Skatteetaten, men at Skatteetaten, i tråd med anbefalingen, fortsatt vil arbeide for et tilstrekkelig høyt kontrollnivå i tråd med risikoen på utenlandsområdet.

Flertallet registrerer og merker seg statsrådens tilbakemelding om at det tilligger Skatteetaten å vurdere hvordan begrensede ressurser skal prioriteres mellom ulike virkemidler og områder i etaten.

Flertallet forventer at berørt departementet og etat på ordinær måte følger opp Riksrevisjonens anbefalinger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener Skatteetaten i for lang tid har lagt for lite vekt på å føre kontroll med de skattepliktige med størst formue i utlandet. Riksrevisjonen anslår at tapte skatteinntekter på grunn av skjulte inntekter og formuer i utlandet utgjør 7,1 mrd. årlig. For dette flertallet er det uforståelig at Skatteetaten på én og samme tid peker på skjulte inntekter og formuer i utlandet som et av de viktigste risikoområdene på personområdet, uten at etaten samtidig har økt kontrollene av at disse store verdiene kommer til beskatning i Norge. Dette flertallet viser til at Skatteetatens samfunnsoppdrag bygger på at samfunnet har tillit til Skatteetaten. Skatteetaten har i begrenset grad benyttet de opplysningene etaten faktisk besitter om de norske skattepliktiges inntekter og formuer i utlandet, og kontrollene har i svært liten grad omfattet personer med høye inntekter og formuer i utlandet. Dette høyner etter dette flertallets mening risikoen for at allmennheten mister tilliten til skattesystemet. Når formuene og inntektene som skjules i utlandet, for en stor del eies av skattepliktige med store verdier som de bevisst prøver å holde utenfor beskatning i Norge, forsterkes denne mistilliten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at Skatteetaten støtter de viktigste av Riksrevisjonens anbefalinger og har økt antallet kontroller. Disse medlemmer er tilfredse med at Skatteetaten nå retter kontrollen mot de mest alvorlige sakene og forutsetter at etaten fortsetter å oppfylle sitt samfunnsoppdrag gjennom å videreføre denne aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt kan ikke tilslutte seg beskrivelsen av at de aktuelle vurderingene tilligger Skatteetaten, og mener Riksrevisjonens undersøkelse har gjort det klart at kontrollnivået ikke har vært høyt nok. Disse medlemmer er enige i beskrivelsen av Skatteetatens begrensede ressurser, og har forståelse for at etaten må prioritere. Problemstillingene som omfattes av rapporten er likevel dypt politiske, og det er derfor rimelig å be Finansdepartementet sørge for forsterket kontroll av formue og inntekt i utlandet. Disse medlemmer viser til at denne saken berører viktige spørsmål rundt fordeling av makt og rikdom, og at befolkningens støtte til skattesystemet er avhengig av at det oppleves som rettferdig. Slike vurderinger må også påvirke prioriteringene. Disse medlemmer mener derfor det er helt på sin plass å påpeke at kontrollen ikke er god nok, og å forvente at regjeringen tar et overordnet ansvar for å gjøre noe med det.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen påpeker «lite balansert rapportering til Stortinget om resultatet av arbeidet med skjulte inntekter og formuer i utlandet». Disse medlemmer peker på at Stortinget som følge av budsjettenighetene mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen har gjort en rekke vedtak som skal føre til økt innsyn og åpenhet knyttet til formuer og eierinntekter i både inn- og utland. Disse medlemmer vil særlig understreke betydningen av å få på plass bedre land-for-land-rapportering i tråd med Stortingets vedtak og viktigheten av evalueringen av dagens skatteordning for norskkontrollerte utenlandske selskap. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i forbindelse med enigheten om statsbudsjett for 2022 vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inngå i rapporteringen så snart det er praktisk mulig. Rapporteringen skal bidra til å nå målet om å redusere økonomisk ulikhet.»

Disse medlemmer viser til at en slik rapportering så langt er gjort én gang, og understreker behovet for at det gjøres årlig og så omfattende som mulig.

Disse medlemmer mener at Riksrevisjonens kritikkverdige funn delvis kan tilskrives at Skatteetaten har hatt stramme budsjettrammer over flere år, og viser til at de ansattes organisasjoner gjentatte ganger har understreket behovet for flere ressurser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts egne forslag om en styrking av Skatteetaten og andre kontrollinstansers arbeid med å avdekke skatteunndragelser i Innst. 228 S (2022–2023).