Søk

Innhold

1. Sammendrag

Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til en ny universitets- og høyskolelov. Den nye loven skal erstatte lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).

Lovforslaget i proposisjonen bygger på NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler, NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag, departementets høring i juni 2022 og høringsinnspillene til de to NOU-ene og til departementets forslag. I tillegg inngår flere lovendringer Stortinget vedtok i 2021 og 2022 i grunnlaget for lovforslaget.

Lovforslaget er ett av flere virkemidler i oppfølgingen av særlige utfordringer i universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og vedlikehold og utvikling av norsk som fagspråk.

Departementet skriver at for å lykkes med sitt samfunnsoppdrag må universiteter og høyskoler ha stor grad av selvstyre, faglig frihet og selvstendig ansvar. Lovforslaget har derfor som utgangspunkt at universiteter og høyskoler skal ha stor grad av selvstyre og akademisk frihet. Loven skal gi overordnede rammer som gir universitetene og høyskolene et tilstrekkelig handlingsrom til å utøve akademisk frihet og finne hensiktsmessige løsninger på den enkelte institusjon. Institusjonene skal gis handlingsrom og ansvar, og det skal legges til rette for mindre byråkrati og en ressurseffektiv forvaltning.

Departementet foreslår i stor grad å videreføre dagens regler. Departementet foreslår imidlertid betydelige endringer i lovspråk og lovstruktur. Endringene skal gjøre det enklere å finne fram i loven og forstå reglene.

Departementet foreslår også flere innholdsmessige endringer. De mest sentrale endringsforslagene er:

  • forslaget om å presisere institusjonenes ansvar for akademisk frihet og den individuelle retten og faglige ansvaret for å drive formidling

  • forslaget om å lovfeste institusjonenes ansvar for samisk fagspråk (i tillegg til norsk) og krav om at undervisningsspråket som hovedregel er norsk eller samisk

  • forslaget om å gjøre nedleggelser av studiesteder til en politisk beslutning ved å legge myndigheten til Kongen i statsråd

  • forslagene om å stramme inn reglene om midlertidige ansettelser

  • forslaget om å modifisere kravet om to sensorer ved eksamen.