Søk

Innhold

3. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

3.1 Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget vedtok 15. juni 2023 å øke godtgjørelsen til blant annet regjeringens medlemmer med virkning fra 1. mai 2023. Etter vanlig praksis justeres lønn til statssekretærer og statsrådenes politiske rådgivere tilsvarende. Merutgiftene i 2023 som følge av disse endringene er 3,5 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner pga. ekstrakostnader i forbindelse med fratredelsesytelser, godtgjørelse under karantene og feriepenger.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 21 post 1 med 4,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 41 Stortinget

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at bevilgningen på post 1 økes med 11,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at bevilgningen på post 21 økes med 1,1 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 42 Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at bevilgningen på post 1 økes med 76 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at bevilgningen på post 1 økes med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 45 Norges institusjon for menneskerettigheter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at bevilgningen på post 1 økes med 0,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 21 (ny) Spesielle driftsutgifter

Sammendrag fra Prop. 34 S (2023–2024)

I mai 2020 sendte NSM forespørsel til elleve store eiendomsaktører og ba om tilbud på nye lokaler i Oslo-området innen september 2020. Bakgrunnen var et behov for i større grad å samlokalisere virksomheten og tilrettelegge for mer effektiv drift. I tillegg var det et økt arealbehov bl.a. som følge av bemanningsøkning.

15. oktober 2020 sendte Justis- og beredskapsdepartementet et brev til NSM hvor departementet trakk opp rammene for en utredning og løsning av fremtidig arealbehov. Slike prosjekter skal følge Kommunal- og distriktsdepartementets «Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor» og i henhold til instruksen avklares med eget departement.

Det fremgikk i brev fra NSM til Justis- og beredskapsdepartementet 11. mai 2022 at virksomheten ønsket å inngå avtale om leie av lokaler i Snarøyveien 36 på Fornebu. Graden av spesialtilpasninger for NSM i de nye lokalene ville, ifølge NSM, ikke være svært omfattende. Årlige merutgifter til husleie og drift som følge av den nye leieavtalen var forventet å utgjøre om lag 2 mill. kroner. Det fremgikk også at det ville påløpe noen engangskostnader til selve flyttingen og kjøp av kontormøbler. Dette skulle håndteres innenfor NSMs budsjettrammer.

Instruksen fastslår at når summen av fremtidige leieforpliktelser er på 100 mill. kroner eller mer – slik det var i denne saken – skal saken forelegges for Kommunal- og distriktsdepartementet for uttalelse, noe Justis- og beredskapsdepartementet gjorde i brev av 16. mai 2022. Kommunal- og distriktsdepartementet ba 24. mai om i tillegg å få oversendt et utkast til leieavtale. Utkastet ble innhentet av Justis- og beredskapsdepartementet fra NSM den 25. mai og oversendt til Kommunal- og distriktsdepartementet den 29. mai 2022. Kommunal- og distriktsdepartementet svarte Justis- og beredskapsdepartementet i brev av 13. juni 2022.

Justis- og beredskapsdepartementet aksepterte i brev til NSM 20. juni 2022 at virksomheten kunne inngå en leiekontrakt på vilkår som departementet gjorde rede for i brevet. Det har i etterkant vist seg at NSM inngikk leiekontrakt allerede 1. juni 2022. Den endelige kontrakten inneholdt endrede vilkår sammenlignet med det som fremgikk i avtaleutkastet Justis- og beredskapsdepartementet hadde fått tilsendt i mai 2022. Denne kontrakten nevner blant annet eksplisitt en låneavtale mellom partene. Kontrakten som ble inngått 1. juni 2022 var ikke forelagt departementet.

NSM signerte 8. juli 2022 først en låneavtale for inntil 100 mill. kroner, og signerte 1. september 2023 en tilleggsavtale som utvidet lånebeløpet inntil 200 mill. kroner. Utleier/långiver har andre datoer i sine systemer. NSM inngikk disse låneavtalene uten at de ble forelagt for Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ble i oktober 2023 informert av NSM om at virksomheten hadde et budsjettmessig merbehov i 2024. Justis- og beredskapsdepartementet ba om å få en redegjørelse for dette i et møte 1. november. I dette møtet fremkom det opplysninger som ga departementene grunn til å gjøre nærmere undersøkelser, og NSM ble bedt om mer informasjon. Departementene fikk 7. november 2023 oversendt låneavtalene.

Departementene har etter dette jobbet for å avklare faktum i saken. Det gjenstår fortsatt arbeid med å klarlegge alle forhold.

NSM har opplyst at lånet allerede er benyttet til sikkerhetsmessige spesialtilpasninger i bygget (om lag 85 mill. kroner), moderniseringer av IKT-utstyr (om lag 100 mill. kroner) og møbler m.m. (om lag 15 mill. kroner). Det er ennå ikke avklart hvilket beløp som er reelt forpliktet. Låneavtalen har en nedbetalingstid på 15 år, på ugunstige rentebetingelser for staten. De siste 140 mill. kroner av lånet har p.t. en årlig rente på nær 10 pst., noe som medfører en samlet årlig utgift for staten til amortisering av lånet på om lag 25 mill. kroner i lånets løpetid. Det fremgår av avtalen at låntaker til enhver tid kan velge å tilbakebetale lånet.

Justis- og beredskapsdepartementet har forelagt saken og låneavtalen for Finansdepartementet. Vurderingen er at NSM ikke har hatt fullmakt til å inngå en slik avtale, og at avtalen innebærer klare brudd på gjeldende lover og regelverk, bl.a. Grunnloven § 75 bokstav d, bevilgningsreglementet §§ 5, 6 og 11, økonomireglementet § 14 og lov om Statens pensjonsfond utland § 7. Låneavtalen må derfor avvikles så snart som mulig.

Regjeringen vurderer denne saken som alvorlig. Det er nødvendig med tiltak for å sikre drift av NSM i tråd med statlige styringsprinsipper.

Justis- og beredskapsministeren har instruert NSM om å stoppe alle utbetalinger og transaksjoner relatert til låneavtalen.

De avtalerettslige konsekvensene av låneavtalen følges opp i dialog med den private utleieren som også er långiver, herunder spørsmålet om hvor mye av lånerammen som er kontraktsmessig forpliktet.

Justis- og beredskapsministeren og forsvarsministeren har iverksatt en gjennomgang av alle husleieavtaler inngått av NSM de siste ti årene.

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil sette i gang en ekstern gjennomgang for å kartlegge omstendighetene rundt NSMs inngåelse av leieavtale på Fornebu og låneopptak i tilknytning til dette. Justis- og beredskapsdepartementet har informert Finansdepartementet om at de også vil gjennomgå egne rutiner for økonomi- og etatsstyring av NSM, herunder rutiner for behandling av leiesaker.

Justis- og beredskapsdepartementet vil, i samarbeid med Forsvarsdepartementet, også sette inn en interimsledelse i NSM for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre god økonomistyring og internkontroll, samtidig som NSMs samfunnsoppdrag ivaretas.

Regjeringen foreslår på bakgrunn av ovennevnte å bevilge 200 mill. kroner over kap. 457, ny post 21 for å kunne innfri lånet, selv om det p.t. ikke er gitt at staten vil være fullt ut forpliktet. Det er usikkert når avklaringer av endelig beløp som må tilbakebetales vil foreligge og eventuelle utbetalinger kan skje. Utgiftsføringen kan helt eller delvis bli forskjøvet til 2024. Det foreslås derfor å tilføye stikkordet «kan overføres» til kap. 457, ny post 21 i 2023, jf. forslag til vedtak.

Dersom endelig utbetaling knyttet til innfrielse av lånet avviker fra bevilgningsforslaget, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker alvoret i saken. Etter Grunnloven tilkommer det Stortinget å åpne lån på rikets kreditt og bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter. En statlig virksomhet må derfor ha Stortingets tillatelse for å ta opp lån eller bruke penger på statens vegne.

Når en statlig virksomhet gjør dette uten Stortingets tillatelse, bryter det med grunnleggende konstitusjonelle regler, forutsetninger om maktfordeling, og at det er Stortinget som er bevilgende myndighet.

Grunnloven og Stortingets lov- og budsjettvedtak medfører plikter for regjeringen og forvaltningen. Reglene knyttet til budsjettvedtak er spesifisert i Stortingets bevilgningsreglement. Innenfor rammen av Stortingets regler fastsetter også Kongen og Finansdepartementet budsjettbestemmelser, blant annet økonomiregelverket for staten.

I denne saken skal finanskomiteen ta stilling til en bevilgning på 200 mill. kroner, slik at det ulovlige lånet eventuelt kan innfris for å begrense statens økonomiske tap. De andre spørsmålene saken reiser må behandles av rette myndigheter, herunder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Disse medlemmer slutter seg til at det gis bevilgning, men understreker at dette ikke utgjør noen godkjennelse eller lovlighetskontroll av disposisjonene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Disse medlemmer understreker at regjeringen skal begrense statens økonomiske tap i størst mulig grad, og at ubrukte midler skal gå tilbake til statskassen.

Hendelsesforløpet og faktum i saken må klarlegges. Også Justis- og beredskapsdepartementets rolle og økonomistyring må gjennomgås.

Departementet har et viktig ansvar etter økonomiregelverket for å gjennomføre kontroll med underliggende virksomheter og sikre seg at underliggende virksomheter har tilstrekkelig internkontroll, slik at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler. At Nasjonal sikkerhetsmyndighet har tatt opp et lån på 200 mill. kroner med gråmarkedsbetingelser, og at dette hverken fanges opp av departementets kontroll, virksomhetens internkontroll eller Riksrevisjonens revisjon, reiser store spørsmål og er etter disse medlemmers syn bekymringsfullt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at i svar på spørsmål stilt i forbindelse med justiskomiteens behandling av nysalderingen i år, kommer det frem at også politiet og PST har pådratt betydelige utgifter som ikke kan dekkes av gitte bevilgninger, og uten at departementet har hatt fullmakt til overskridelser. Også ifb. nysalderingen i fjor ble det påpekt brudd på bevilgningsreglementet, jf. Innst. 132 S (2022–2023). Feil over tid kan tyde på mer systematiske svakheter i Justis- og beredskapsdepartementets styring og rutiner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at saken om NSM sin husleieavtale av regjeringen omtales som alvorlig og innebærer flere regelbrudd. Det omtales videre at avtalerettslige konsekvenser skal følges opp i en dialog med utleier, også omtalt som långiver. Disse medlemmer mener det er en rekke forhold ved denne saken det må redegjøres nærmere for, og kan derfor ikke gi sin tilslutning til regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det fremstår som uklart hva slags type avtale dette er, departementets kunnskap i prosessen og om denne type avtaler med forpliktelser også benyttes av andre myndighetsorganer. Disse medlemmer forventer at regjeringen grundig redegjør for saken i Stortinget, og på bakgrunn av dette kan det tas stilling til avtalens fremtid. Inntil redegjørelsen finner sted og handlingsrommet er utredet mener disse medlemmer at avtalen skal stilles i bero. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 4600 post 2. Se omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det er forventet et mindreforbruk på posten og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 5,1 mill. kroner. Innsparingen foreslås omdisponert til andre formål på kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kostnader til IT-tilpasninger ifm. lønnsoppgjøret 2022

Ved lønnsforhandlingene i staten våren 2022 ble det avtalt betydelige omlegginger av lønnssystemet. Også i 2023 har dette medført ekstraarbeid for DFØ, da det ikke har vært mulig å få en maskinell løsning fullt ut på plass i 2023. Merbehovet ved håndteringen av de nye hovedtariffavtalene er beregnet til 2,3 mill. kroner i 2023.

Kostnader ved innføring eForms

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har i 2023 hatt merkostnader på grunn av arbeidet med implementeringen av EUs innkjøpsdirektiver og tilpasninger til EUs felles kunngjøringsportal for publisering i hele EU/EØS, «eForms», i den norske databasen for offentlige anskaffelser, Doffin. Merbehovet er beregnet til 2,8 mill. kroner i 2023.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1605 post 1 med 5,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 28,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 4618 post 3. Se omtale nedenfor. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1619 post 1. Se omtale nedenfor.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618 post 1 med 28,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det er vanskelig å gi gode prognoser for utgiftene på posten pga. variasjoner i kostnadene, blant annet varierer kostnadene til innfordring betydelig gjennom året. Det er nå anslått et mindreforbruk på posten, og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner basert på rapporteringer så langt i år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Skatte- og avgiftsforskning

Sammendrag

Utbetalingene på posten gjøres i tråd med allerede inngåtte avtaler. Det er derfor ikke behov for prisjusteringen som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 137 000 kroner, tilsvarende prisjusteringen fra revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1619 Skatteklagenemnda

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1618 post 1. Midlene utgjør Skatteklagenemnda sin andel av bevilgningen i forbindelse med økt arbeidsgiveravgift, da midlene ble budsjettert på kap. 1618 post 1 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på post 61 økt med 1 194,9 mill. kroner, til 32 100 mill. kroner. Økningen skyldes høyere kostnadsvekst og høyere aktivitet i kommunesektoren i slutten av 2022 og første halvdel av 2023 enn ventet. Det har bidratt til høyere utbetalinger av kompensasjon av merverdiavgift til kommunesektoren gjennom 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 70 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter

Sammendrag

Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på post 70 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb

Sammendrag

Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på post 72 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak

Sammendrag

Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på post 73 med 3,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I Saldert budsjett 2023 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 i underkant av 8,8 mrd. kroner.

Ved behandlingen av Prop. 119 S (2022–2023) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på 4,2 mrd. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten, jf. Innst. 494 S (2022–2023). Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2023 av lønnsoppgjøret i 2023 er 521,6 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Ved Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023) fikk regjeringen fullmakt til å gjøre endringer i bevilgninger over statsbudsjettet som følge av endrede tilskudd og takster for leger, psykologer og fysioterapeuter avtalt i takstforhandlingene med Legeforeningen og Psykologforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2023 på 621,8 mill. kroner. Samlet utgjør dermed merutgiftene til lønnsoppgjør mv. 4,3 mrd. kroner i 2023.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapittelet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 50 mill. kroner etter nysalderingen, til å dekke mindre, uforutsette utgifter. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn satt ned med 6,7 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør 4,3 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 119 S (2022–2023), jf. Innst. 494 S (2022–2023), ble det bevilget 4 164 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene av lønnsoppgjøret i 2023 på departementenes poster med lønnsbevilgning er 521,6 mill. kroner lavere enn bevilgningen til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 521,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I Saldert budsjett 2023 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 1 384 481 mill. kroner.

Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås redusert med 398 086 mill. kroner, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 986 395 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2023, basert på regnskapsført netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 (Ny) Finansposter overført til fondet

Sammendrag

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjør 39 071 mill. kroner i 2023 som følge av at Equinor har gjennomført tilbakekjøp av aksjer, jf. kap. 3955 Equinor ASA, post 96 Salg av aksjer.

Ifølge lov om Statens pensjonsfond 21. desember 2005, nr. 123, § 4 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt i Statens pensjonsfond utland. Netto finanstransaksjoner fremkommer som summen av brutto inntekter ved statlig salg av aksjer i Equinor ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i Equinor ASA definert som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig kapitalinnskudd i Equinor ASA og selskap som ivaretar statens interesser i petroleumsvirksomheten, samt finanstransaksjoner knyttet til selskaper i petroleumsvirksomheten hvor staten har eierinteresser.

Overføringen til Statens pensjonsfond utland for statens salg av aksjer i Equinor ASA budsjetteres under kap. 2800 ny post 96. Det foreslås bevilget 39 071 mill. kroner på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 2 Diverse refusjoner

Sammendrag

På grunnlag av flere refusjoner fra andre virksomheter enn tidligere budsjettert med foreslås bevilgningen på posten økt med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten og anslag for utviklingen ut året foreslås bevilgningen økt med 195,5 mill. kroner. Finanstilsynet har under behandling enkelte saker som kan resultere i flere gebyrer i 2023, men hvor det er usikkert om innkreving vil skje i 2023. Disse vil kunne medføre merinntekt på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysningsgebyr

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

Tidligere har refusjoner fra andre etater for utlegg Skatteetaten har i forbindelse med trykkeoppdrag etaten gjør for andre etater, blitt nettoført med både utgifter og inntekter på kap. 1618 post 1. Etter en juridisk vurdering har Skatteetaten konkludert med at dette ikke er i tråd med økonomiregelverket og at inntektene må føres på en inntektspost. Det foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 28,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 1618 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten redusert med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten redusert med 0,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Sammendrag

Inntektene på posten styres i vesentlig grad av aktiviteter og avgjørelser i politiet, påtalemyndigheten og domstolene. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten redusert med 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Sammendrag

På bakgrunn av økningen i antall krav per august forventes det en noe høyere inntekt enn budsjettert i 2023. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner. Økningen skyldes forskyvelse av krav fra koronaårene og ventes å normalisere seg fra 2024.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Overtredelsesgebyr

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten redusert med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 85 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten økt med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås bevilgningen på posten redusert med 0,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

På dette kapittelet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 900 mill. kroner til 1 300 mill. kroner basert på regnskapstall og forventet utvikling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5506 (Nytt) Avgift av arv og gaver

Post 70 (Ny) Avgift

Sammendrag

Arveavgiften ble tidligere budsjettert under kap. 5506 post 70. Arveavgiften ble avviklet i forbindelse med budsjettet for 2014, og den tidligere posten er ikke oppført med bevilgning i Saldert budsjett 2023. Det blir imidlertid fortsatt innbetalt arveavgift. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 55 mill. kroner under nytt kap. 5506 ny post 70 i 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

Post 70 (Ny) Trikloreten (TRI)

Sammendrag

I særavgiftsvedtaket for 2023 er det fastsatt avgiftssatser for trikloreten, men det er ikke gjort bevilgningsvedtak for kap. 5547 post 70. De seneste årene er det inntektsført svært beskjedne inntekter fra denne avgiften. På kap. 5547 ny post 70 Trikloreten (TRI) foreslås det bevilget 3 000 kroner i 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

Før fakturering av tilsynsavgiften hver vår korrigeres grunnlaget for endringer etter fremleggelsen av budsjettforslaget for vedkommende år. Dette gjelder blant annet virkninger av lønnsoppgjøret for året før og avvik mellom budsjettert og faktisk belastning året før av kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift. Også anslåtte betalingsforsinkelser og enkelte justeringer gjennom året av tilsynsavgiften hensyntas. Samlet foreslås en økning av bevilgningen med 4,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5584 (Nytt) Diverse avgiftsinntekter mv.

Post 70 (Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter

Sammendrag

Posten benyttes til utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter. Det er ikke budsjettert med betalinger på denne posten i Saldert budsjett 2023. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 30 mill. kroner under nytt kap. 5584 ny post 70 i 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statlige forvaltningsbedrifter

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

På denne posten inntektsføres summen av renter på statens kapital som bevilges under underpost 4 i statens forvaltningsbedrifter (kap. 2445–2490) og byggelånsrenter i Statsbygg (kap. 2445 post 39). På bakgrunn av endringer på disse postene foreslås bevilgningen på kap. 5603 post 80 redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Renten på foliokontoen i Norges Bank beregnes på grunnlag av renten banken får på sine utenlandske krav og fastsettes for ett kvartal av gangen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 658,8 mill. kroner. Økningen skyldes betydelig høyere renter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 539,3 mill. kroner. Reduksjonen skyldes renteendringer og korrigering av feil i endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Garantiprovisjon

Sammendrag

Eksportfinansiering Norge, som administrerer ordningen, anslår nå inntektene for 2023 til 40 mill. kroner, som er 20 mill. kroner lavere enn bevilgningsnivået på posten. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 34 S (2023–2024)

På kap. 5800, post 50 ble det i Prop. 30 S (2023–2024) foreslått en bevilgning på 285 242 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Forslaget til bevilgningsendring på kap. 457, ny post 21 medfører at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2023 øker med 200 mill. kroner, til 285 442 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 285 442 mill. kroner på kap. 5800, post 50, mot tidligere foreslått 285 242 mill. kroner, som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2023.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag om endringer i ny saldering i innstillingene for arbeids- og sosialkomiteen, energi- og miljøkomiteen, familie- og kulturkomiteen, justiskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, næringskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

29 340 268 000

fra kr 256 876 699 000 til kr 286 216 967 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine endringer, og foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 284 305 mill. kroner på kap. 5800 post 50.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet,økes med

27 428 411 000

fra kr 256 876 699 000 til kr 284 305 110 000»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2023 på samlet om lag 5,05 mrd. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

33 370 268 000

fra kr 256 876 699 000 til kr 290 246 967 000»

Komiteens medlem fra Rødt viser til eget forslag i Innst. 126 S (2023–2024) om å øke bevilgningen til sosialhjelp med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at denne økte bevilgningen tilsvarer utgiften ved å gi de som har mottatt, eller kommer til å motta, sosialhjelp i desember i år 1 000 kroner ekstra i tillegg til 1 000 kroner ekstra per barn. Pengene fordeles til kommunene gjennom økt rammetilskudd etter gjeldende fordelingsnøkkel, og med en forutsetning om at en slik ekstrabetaling ikke skal medføre at det skjer en avkortning av andre ordninger. Dette medlem viser til at Stortinget gjennomførte et lignende tiltak i 2022, jf. Innst. 140 S (2022–2023), og at fattigdomssituasjonen er minst like ille i år.

Dette medlem viser videre til eget forslag i Innst. 122 S (2023–2024) om å øke bevilgningen til Matsentralen med 5 mill. kroner, 3 mill. kroner mer enn forslaget fra flertallet.

Dette medlem støtter forslagene som stammer fra forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om økte bevilgninger på til sammen 775 mill. kroner. Dette medlem støtter også forslag i denne innstillingen om økte bevilgninger til frivillige organisasjoner og til enslige minstepensjonister.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet,økes med

29 538 268 000

fra kr 256 876 699 000 til kr 286 414 967 000»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at partiet har gått imot forslag om enkelte forslag til økte bevilgninger i inneværende år i innstillinger fra fagkomiteene, spesifikt økte bevilgningen til Nysnø AS, Siva SF, og å øke delingstilskudd for kommuner i inneværende år. Totalt medfører endringene en økning i overføringene fra Statens pensjonsfond utland på 7 820 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag..

Dette medlem viser til sine merknader ovenfor, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet,økes med

37 160 468 000

fra kr 256 876 699 000 til kr 294 037 167 000»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget forslag i Innst. 133 S (2023–2024) om å øke bevilgningen under kap. 159 post 73 med 25 mrd. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet,økes med

25 000 000 000

fra kr 256 876 699 000 til kr 281 876 699 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine forslag til endringer i statsbudsjettet for 2023 på 433 mill. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

28 565 268 000

fra kr 256 876 699 000 til kr 285 441 967 000»

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 14 792 mill. kroner, foreslås bevilgningen på kap. 5999 post 90 økt med 10 416 mill. kroner, fra 4 376 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag til endringer, og foreslår på denne bakgrunn at det bevilges totalt 12 935 mill. kroner på kap. 5999 post 90.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5999

Statslånemidler

90

Lån,økes med

8 559 287 000

fra kr 4 375 793 000 til kr 12 935 080 000»

Forrige kapittel
Neste kapittel