Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:19 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Mathilde Tybring-Gjedde, Ove Trellevik, Liv Kari Eskeland, Aleksander Stokkebø, Erlend Svardal Bøe og Nikolai Astrup om en mer ambisiøs havvindpolitikk. Komiteen påpeker at Norge trenger mer fornybar kraftproduksjon i årene som kommer, dersom vi skal nå klimamålene og blant annet elektrifisere fastlandsindustrien og transportsektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har svært gode forutsetninger for energiproduksjon fra havvind, og mener at havvind kan spille en viktig rolle i den økte kraftproduksjonen fremover.

Flertallet har merket seg at havområdene nord for Stad har et værsystem som skiller seg fra det som er i Nordsjøen, der mye av den europeiske havvindutbyggingen vil skje.

Flertallet mener, i likhet med forslagsstillerne, at en tidlig utbygging av områder nord for Stad vil kunne gi kraft som er etterspurt når det ikke er vind i Nordsjøen og omvendt, og dermed vil kunne virke stabiliserende og gunstig på det norske og europeiske kraftsystemet.

Flertallet merker seg at forslagsstillerne er opptatte av å bygge ut et nordsjønett for havvind. Flertallet viser for øvrig til statsrådens svarbrev, som ligger vedlagt denne innstillingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at utvikling av flytende havvind er et pionerarbeid. Dette flertallet mener det er positivt, og støtter at regjeringen for utlysningsrunden 2025 har utvidet med feltene Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B. Dette flertallet vil også understreke at utviklingen av havvind forutsetter en kunnskapsbasert prosess med grundige vurderinger av konsekvenser for miljø, marint liv og økosystemer. Dette flertallet vil i den sammenheng vise til at Stortinget har økt bevilgningene til forskningsprogrammer og NVE for å innhente nok kunnskap, noe som vil være viktig for legitimiteten knyttet til havvindutbygginger.

Samtidig vil dette flertallet understreke at Norges kyst har et markant værskille som går ved Stad. Vær- og vindsystemer nord for Stad er forskjellige fra det man finner lengre sør i Nordsjøen, hvor det aller meste av havvind i Europa er planlagt utbygd. Vindressursene lengre nord langs norskekysten, herunder feltene tilhørende Nordvest- og Nordavindområdene i NVEs oversikt, kan vise seg svært verdifulle for kraftsystemet i Norge og Norden. Det kan potensielt påregnes store mengder fornybar kraftproduksjon samtidig med at kraftproduksjonen lengre sør i Europa er lav. Dette vil kunne ha en balanserende effekt på kraftsystemet og gi verdifull kraftproduksjon.

Dette flertallet viser til at regjeringen ikke har inkludert noen av NVEs foreslåtte områder nord for Stad for konsekvensutredning og utlysning i 2025. Dette kan vise seg å utgjøre et stort tap for den samlede utviklingen av havvind i Norge og være en konkurranseulempe for industri nord i landet, hvor utviklingen av havvind kan bli hengende etter. Dette må også ses i lys av planer for økt industriutvikling og kraftforbruk i Nord-Sverige, og synergier dersom man lykkes med en større samlet kraftproduksjon for disse regionene i nord som deler mellomlandsforbindelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å inkludere flere områder for konsekvensutredning for havvind, med mulig utlysning i 2025, hvorav minst ett av feltene ligger nord for Stad.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at en forutsetning for å realisere havvind i tide for å dekke et stort kraftbehov, er effektive konsesjonsprosesser. Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosesser i dag tar for lang tid for søknader om alle former for ny kraftproduksjon, og mener derfor at regjeringen bør være i forkant og forenkle konsesjonsprosesser for havvind. Det vises i den sammenheng til NVEs rapport nr. 29/2023 Innspill til forvaltningsregime for havvind, hvor behovet for å behandle spørsmål parallelt og samlet understrekes av fagmyndigheten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved å vurdere om konsesjonssøknad og detaljert plan kan behandles parallelt, og ved å sette frister for saksbehandlingen i departementet. Særlig mindre havvindprosjekter i tilknytning til elektrifisering av petroleumsanlegg bør forenkles og prioriteres.»

Disse medlemmer viser til at områder på Helgelandskysten var blant de første som ble utredet av NVE, og at det ble påpekt at det var færrest interessekonflikter her. Feltet Nordvest A er lagt utenom vandringsmønster for fisk, og anses som et modent område som man allerede har stor kunnskap om. Statnett har anslått at sentralnettet på land kan ta imot inntil 1 400 MW fra Nordvest A, som er lokalisert utenfor Helgeland og som fra før er et industri- og kraftsenter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere Nordvest A for konsekvensutredning for havvind, med mulig utlysning i 2025.»

Disse medlemmer mener det må være et mål at rikelig med ren og rimelig energi skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge, og et gode for husholdningene. Disse medlemmer viser til at Norge trenger store mengder ny fornybar kraftproduksjon for å videreutvikle fastlandsindustrien og nå klimamålene. Her har Norge mange alternative teknologier, og havvind er en av dem. Norge har blant Europas beste havvindressurser, og dette vil kunne spille en viktig rolle for fremtidig kraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at en ambisiøs havvindpolitikk krever mer enn forutsigbarhet og et tydelig mandat for utvikling av nett til havs. Det betydelige behovet for private investeringer i havvind i Norge forutsetter forutsigbare og årlige tildelinger av nytt areal for havvind fra 2025 fra myndighetenes side.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge opp til en forutsigbar tildeling av nytt areal for havvind på minst 3 GW årlig fra 2025.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener en forutsetning for å håndtere økt og variabel kraftproduksjon er mer robust infrastruktur. En helhetlig nettløsning til havs står sentralt for utviklingen av havvind. Disse medlemmer mener at Statnett, i tillegg til å ha fått et utredningsoppdrag av eventuelle hybride nettløsninger fra produksjon i Sørvest F, må gis i oppgave å utarbeide en helhetlig plan for et nordsjønett. Disse medlemmer viser til at et nordsjønett kan bidra til å sikre langsiktig lønnsomhet i utbyggingen av norsk havvind, sett i sammenheng med forventet kraftbehov på land og elektrifisering av store punktutslipp i Norge. Disse medlemmer viser til at Statnett vil ha behov for et mandat til å jobbe sammen med andre land i Nordsjøregionen for å se fremtidig havvindutbygging og nettutvikling i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for hvordan et fremtidig strømnett til havs bør utvikles. Planen må se fremtidig havvindutbygging, forventet fremtidig kraftbehov, Statnetts nettutviklingsplan på land og elektrifisering av store punktutslipp i sammenheng.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett har et tydelig oppdrag om å utarbeide en helhetlig plan for utbygging av et nordsjønett for havvind, herunder mandat til å jobbe med andre land i Nordsjøregionen for å se fremtidig havvindutbygging og nettutvikling i sammenheng.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har vedtatt at utbygging av havvind skal gjøres på en måte som «sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid» og at man skal «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind», jf. vedtak 737 og 721 fra behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022). Disse medlemmer forutsetter at disse vedtakene ligger til grunn for kravene som settes til konsekvensutredninger og nivået på budsjettbevilgninger til kartlegging og kunnskapsinnhenting. Det er viktig at regjeringen fortsetter å styrke arbeidet med å sikre god miljøkunnskap og at dette skjer raskt nok til at nødvendig kunnskap foreligger når tillatelse til utbygging skal vurderes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at Stortingets flertall gjentatte ganger har satt høye krav til miljø, konsekvensutredning og sameksistens for havvindutbyggingen, og mener at å fremskynde åpning av havområder for havvindindustri i strid med faglige anbefalinger ikke er i tråd med dette.

Disse medlemmer viser til forslagsstillernes begrunnelse i Dokument 8:19 S (2023–2024), hvor det kommer flere påstander om området Nordvest A. Blant annet:

«Av områder egnet for flytende havvind er det Helgelandskysten som har færrest negative konsekvenser, ifølge NVEs Strategiske konsekvensutredning (2012).»

«Området Nordvest A utenfor Helgelandskysten er lagt utenfor fiskebankene og vandreområder for fisk, etter å ha lyttet til fiskeriinteressene.»

Disse medlemmer viser til at området forslagsstillerne tar til orde for å åpne nå, ikke er det samme som er utredet i NVEs strategiske konsekvensutredning fra 2012 og som har vært diskutert lenge, og at dette klart kommer frem av NVE og direktoratsgruppens rapport «Identifisering av utredningsområder for havvind» publisert i april 2023. Under «Vurderte områder som ikke er foreslått utredet» nevnes samtlige områder utenfor Helgelandskysten som var en del av utredningen i 2012, dvs. de to områdene Træna Vest og Trænafjorden–Selvær, samt området Nordøyan–Ytre Vikna sør for Helgeland. Disse områdene er lagt bort blant annet grunnet interessekonflikter, ifølge NVE.

Disse medlemmer understreker videre at området Nordvest A ikke er lagt utenfor vandreområder, tvert imot. Området overlapper med gytevandringen for NVG-sild. Det mangler kunnskap om hvilke konsekvenser et vindkraftverk til havs i dette området vil ha for vandring og rekruttering av NVG-sild, en bestand Norge forvalter sammen med andre land under havrettstraktaten. Havforskningsinstituttet utviser bekymringer for Nordvest A, og opplyser i rapporten Kunnskapsinnhenting for Sameksistens mellom fiskeri- og havvindsnæring fra september 2023 at støyproblematikk er særlig viktig for NVG-sild. Havforskningsinstituttet opplyser at sild har særlig god hørsel, slik at endringer i støynivået kan ha betydning for artens vandringsmønster både i og utenfor området. Fiskeri- og havvindorganisasjonene er også, gjennom sameksistensgruppen i samarbeidsforum for havvind, enige om å ta hensyn til vandringsruter. Dette framkommer blant annet i innspill fra Fornybar Norge, Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag, Fiskebåt, DNV, Offshore Norge og WWF Verdens naturfond om tildeling av første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Disse medlemmer mener dette underbygger at det blir feil å åpne et havvindområde mot faglige anbefalinger, på de misvisende premissene som Dokument 8:19 S (2023–2024) legger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å sørge for et havvindområde i nord. Dette området må plukkes ut etter faglige kriterier, som sørger for minst mulig konflikt med kystfiske og naturverdier. Disse medlemmer er uenige med forslagsstillerne i at det på nåværende tidspunkt er tilstrekkelig kunnskap til å plukke ut nordvest A til utlysning.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at Enova i dag er et foretak som sikrer støtte til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger. Mandatet er særlig knyttet til å bidra til varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte. Disse medlemmer viser til at støtte fra Enova per i dag skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger. Disse medlemmer mener det er et gjentagende problem at Enovas støtte til en del teknologiske løsninger som er avgjørende for det grønne skiftet, fases ut for tidlig. Dette er knyttet til Enovas mandat om at teknologi skal støttes til markedet er modent. Disse medlemmer påpeker at dette også gjelder prosjekter innenfor utviklingen av havvind.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere Enovas mandat slik at havvindprosjekter med behov for støtte kan gis støtte utover begrunnelse i introduksjon av ny teknologi.»

Disse medlemmer viser til utfordringen med økte kostnader for utvikling og realisering av havvindprosjekter og mener dette bidrar til at havvindprosjekter knyttet opp mot elektrifisering av petroleumsinstallasjoner er en særlig god mulighet. Disse medlemmer mener kraftkjøpsavtaler med olje- og gassprodusenter samt delvis avskrivning under petroleumsskatteregimet sammen med kvotepris og økt CO₂-avgift vil kunne bidra til lønnsomhet i prosjektene – med sterkt redusert eller helt uten behov for differansekontrakter eller annen støtte fra staten.

Disse medlemmer mener det er avgjørende med en rettferdig konkurranse mellom prosjektene for å realisere dette potensialet. Flytende havvind er avhengig av både skala og konkurranse for å modne teknologien og få ned kostnadene. Disse medlemmer påpeker at mulighetene for kostnadsreduksjoner innen flytende havvind er betydelige – av DNV anslått til 2/3 fram mot 2050. Dette vil over tid kunne gjøre flytende teknologi konkurransedyktig med den bunnfaste.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for et rammeverk som gjør det enklere å videreutvikle prosjekter for flytende havvind i en periode som ellers er preget av et krevende kostnadsbilde. Disse medlemmer mener det vil gi flere leverandører bedre muligheter med tanke på å utvikle kostnadseffektive og teknisk attraktive løsninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan aktører innen utvikling av flytende havvind sikres vilkår som gjør dem konkurransedyktige mot havvindprosjekter utviklet av petroleumsnæringen.»