3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge
André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 12 L (2023–2024)
og forslag i denne om endringer i lov 30. november 2012 nr. 70 om
registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser. Komiteen viser videre til at det foreslås
en hjemmel for at Kongen i statsråd kan pålegge statssekretærer
og politiske rådgivere å registrere sine verv og økonomiske interesser
i et register som er tilgjengelig for allmennheten. Komiteen vil vise til at det i dag kun
er regjeringsmedlemmer som omfattes av hjemmelen i lovens § 1.
Komiteen merker
seg at formålet med forslaget er å få en hjemmel for å pålegge statssekretærer
og politiske rådgivere den samme plikten som regjeringsmedlemmer
i dag har til å registrere sine verv og økonomiske interesser. Komiteen viser til proposisjonen, som begrunner
at en slik endring vil sikre økt åpenhet og bidra til å legge til
rette for at allmennheten kan ha tillit til politikerne og forvaltningen,
samt at åpenhet er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn.
Komiteen merker
seg at forslaget er i tråd med en anbefaling fra Europarådets antikorrupsjonsorgan, Group
of States against Corruption (GRECO).
Komiteen viser for
øvrig til resten av omtalen i proposisjonen.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
Transparency International sin rapport Corruption Perseptions Index 2022
som syner at korrupsjon er eit stort verdsomspennande problem, og
at
«politiske ledere må erkjenne den trusselen
som korrupsjon utgjør for nasjonal og internasjonal fred og sikkerhet
ved å integrere antikorrupsjonstiltak nasjonalt og internasjonalt
gjennom krav til åpenhet, kontroll og aktivt engasjement med sivilt
samfunn».
I denne rapporten kjem Noreg på fjerdeplass
og er mellom dei landa med minst korrupsjon. Transparency International
åtvarar likevel om at sjølv land som kjem godt ut i korrupsjonsindeksen,
må vere på vakt for dei mindre openberre problema som uklare ansvarsforhold
og interessekonfliktar mellom politikk og næringsliv kan skape.
Det kan oppstå bindingar som kan påverke avgjerder og undergrave
tilliten til politiske leiarar og personar i offentleg forvaltning. Desse medlemene meiner dei siste sakene
som har vore framme i nasjonal politikk om habilitetsproblem hjå
toppolitikarar understrekar kor viktig det er å opprette eigarskapsregister,
synleggjere reelt eigarskap, bevisstgjere tilretteleggjarar i det
politiske systemet og skjerpe etterleving av reglar mot korrupsjon
og kvitvasking.
Desse medlemene syner
til den femte oppfylgingsrapporten frå GRECO med ei vurdering av
Noreg, som konkluderer med at norske styresmakter leverer tilfredsstillande
på berre fire av 14 kontrollpunkt, og at Noreg difor enno har ein
veg å gå for å sikre tilliten til habiliteten i offentleg forvaltning
og politikk. Desse medlemene viser også
til høyringssvara frå Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund,
NRK og Norsk Redaktørforening, som etterlyser aksjonærregisteret
som Stortinget bad om i 2014.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen
mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartia i 2021 om at oppfylginga
av vedtak nr. 496 (2013–2014) om å etablere ei offentleg løysing
om eigarar av aksjeselskap i Noreg enno ikkje er sluttført.
Komiteens
medlem fra Rødt mener det er positive endringer som foreslås
av regjeringen i Prop. 12 L (2023–2024). Dette
medlem viser til Representantforslag 1 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Marie
Sneve Martinussen og Seher Aydar, der det fremmes flere forslag
for å styrke habilitetsreglene og gjenreise tillit til demokratiet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener sviktende håndtering
av habilitet i forbindelse med aksjehandel og oppnevnelser i regjeringsapparatet
som så langt er avdekket, utgjør en alvorlig trussel mot folks tillit
til demokratiet. Disse medlemmer viser
til at Norges Journalistlag og Norsk Presseforbund i høringssvaret
til Prop. 12 L (2023–2024) mener det også må etableres systemer
med effektive muligheter for innsyn og sanksjonsmuligheter for mangelfulle
eller feilaktige opplysninger, samt at det er flere mangler ved
dagens registreringsløsninger, blant annet når det gjelder registrering
av aksjer, som må endres. Endelig pekes det på at den ideelle løsningen
vil være at hele registeret er åpent og mulig å søke i.
Komiteens medlem
fra Rødt viser særlig til forslag 7 i Representantforslag
1 S (2023–2024) der følgende foreslås:
«Stortinget ber presidentskapet legge
fram forslag for Stortinget om endringer i Reglement om register
for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser som
sikrer:
-
a. At antall aksjer
og verdi på transaksjonstidspunktet registreres.
-
b. At opplysningsplikten skal omfatte
alle medlemmer av husholdningen, herunder ektefelle/samboer.
-
c. At registeret legges om fra periodisk
til løpende registrering og publisering.
-
d. Et søkbart arkiv over historiske transaksjoner.
-
e. At det vurderes en registreringsplikt
som også omfatter ansatte, enten generelt eller i særlige tilfeller.
-
f. At det vurderes en sanksjoneringshjemmel
for manglende opplysninger.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter regjeringens
vurdering av hvordan registeret skal organiseres:
«Etter en nærmere vurdering har departementet kommet
til at Stortingets register ikke er egnet til å registrere opplysninger
om statssekretærer og politiske rådgivere. Dette både av praktiske
grunner og av mer prinsipielle hensyn. Det er naturlig at ansvaret
for et register for opplysninger fra statssekretærer og politiske rådgivere
legges hos departementet.»
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Prop. 12 L (2023–2024),
der det lyder:
«Etter en nærmere vurdering har departementet kommet
til at Stortingets register ikke er egnet til å registrere opplysninger
om statssekretærer og politiske rådgivere. Dette både av praktiske
grunner og av mer prinsipielle hensyn. Det er naturlig at ansvaret
for et register for opplysninger fra statssekretærer og politiske rådgivere
legges hos departementet. Departementet vil derfor arbeide for å
etablere en registreringsløsning som vil bli tilgjengelig for allmennheten
på en hensiktsmessig måte. Det er gode grunner for at også regjeringsmedlemmene
skal bruke dette registeret til å registrere sine opplysninger.
Departementet vil komme tilbake til dette gjennom forslag til forskriftsendringer
om registerordning. Departementet legger til grunn at det vil være
i tråd med loven § 1 å etablere en egen registerordning for alle
disse persongruppene.»
Disse medlemmer viser
til at departementet videre skriver:
«For å sikre et felles, åpent register
så raskt som mulig viste departementet til at det burde vurderes
om statssekretærer og politiske rådgivere registrerer sine opplysninger
i Stortingets register inntil videre.»
Disse medlemmer mener
at selv om det er grunner til å stille strengere og andre krav til
regjeringsmedlemmer enn stortingsrepresentanter, er det viktig med
et felles minimumsgrunnlag. For de folkevalgtes kontroll med regjeringen
er det også sentralt at dette spørsmålet ikke flyttes fra Stortinget
til regjeringen.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at kravene til registreringen av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske
interesser til enhver tid er minimum like strenge som kravene for
stortingsrepresentanter.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser videre til rapporten
fra GRECOs femte evalueringsrunde, som kom 29. oktober 2020. Helt
spesifikt anbefalte GRECO den gangen Norge at statsråders ektefeller
og familiemedlemmer burde underlegges opplysningsplikt om økonomiske
interesser. Norges Journalistlag og Norsk Presseforbund viser i sitt
høringssvar også til at det haster å få gjennomført de øvrige anbefalingene
fra GRECO som ble omtalt i høringsnotatet. Disse høringsinstansene
viser til at det haster med å pålegge ektefeller og nærstående familiemedlemmer
til regjeringsmedlemmer (og statssekretærer og politiske rådgivere)
opplysningsplikt for verv og økonomiske interesser.
Disse medlemmer vil
i denne sammenhengen vise til Danmark, der de har et omfattende
«oplysningsskema vedr. ministres personlige interesser». Hensikten med
dette opplysningsskjemaet er godt begrunnet i introduksjonen:
«Nærværende oplysningsskema har til formål
at sikre den størst mulige åbenhed omkring ministres personlige
økonomiske forhold mv. og derved medvirke til at sikre den almindelige
tillid til, at ministrenes embedsførelse ikke påvirkes af usaglige
hensyn. Oplysningsskemaet udfyldes og sendes til Statsministeriet senest
1 måned efter ministerens tiltræden. Oplysningsskemaet skal opdateres
i sin helhed én gang årligt. I øvrigt vil væsentlige ændringer i
ministerens interesser kunne meddeles løbende over for Statsministeriet.
Det udfyldte oplysningsskema offentliggøres på Statsministeriets
internethjemmeside.»
Disse medlemmermener
et slikt opplysnings-skjema som de har i Danmark, er relevant i
så måte fordi skjemaet omfatter verv og økonomiske interesser for både
ministeren selv, men også ministerens ektefelle eller samboer.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag til registrering av verv og økonomiske interesser også
for regjeringsmedlemmers medlemmer av husholdningen, inkludert ektefeller
og samboere.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
uttalt at den ønsker å se nærmere på forslag knyttet til registrering
av regjeringspolitikeres medlemmer av husholdningens verv og økonomiske
interesser. Disse medlemmer merker seg
også at et forslag som omhandler dette, må ta hensyn til både Grunnloven
og menneskerettighetene. Videre viser disse
medlemmer til at forslag om å registrere regjeringspolitikeres medlemmer
av husholdningen også må ta hensyn til personvern. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har bedt Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling
se nærmere på disse spørsmålene.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
forslag til registrering av verv og økonomiske interesser for regjeringspolitikeres
medlemmer av husholdningen, inkludert ektefeller og samboere, og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen viser
for øvrig til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av
habilitetssakene og ber regjeringen ta hensyn til konklusjonene
fra denne behandlingen i sin utredning.