Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet Ragnhild Male Hartviksen, Anniken Huitfeldt, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Komiteen behandler i denne innstillingen samtykkesaken. Lovsaken behandles i en egen innstilling, jf. Innst. 118 L (2023–2024).

Komiteen viser til utkastet til beslutning i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalen vedlegg XVIII (helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner) om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper.

Komiteen merker seg at formålet med direktivet er å oppnå en mer balansert representasjon av kvinner og menn blant medlemmene av selskapsorganer i børsnoterte selskaper ved å fastsette effektive tiltak som tar sikte på å framskynde utviklingen mot kjønnsbalanse, og samtidig gi børsnoterte selskaper tilstrekkelig tid til å treffe nødvendige tiltak for dette formålet.

Komiteen viser til at balansert representasjon i styrer lenge har vært prioritert fra politisk hold i Norge, og at det siden 2005 har vært krav om 40 pst. kvinnelig representasjon i styrene i allmennaksjeselskaper, jf. lov om allmennaksjeselskaper § 6-11 a. Likestilling er et uttalt mål blant flere selskaper i Norge og er også ett av FNs bærekaftsmål. Videre er mange av direktivets krav allerede oppfylt i norsk rett.

Komiteen viser til at kvinner likevel er underrepresentert i mange styrer, og at det fortsatt er mye som gjenstår før full likestilling er oppnådd.

Komiteen merker seg at det er flere forhold som taler for å unnta de minste selskapene, og at det er foretatt en avveining mellom inngrep i eieres styringsrett og den politiske ambisjonen om å sikre jevn representasjon i styrene til foretak.

Komiteen merker seg at kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer skal gjelde for selskaper i EU fra 30. juni 2026, og at direktivet vil gjelde til 31. desember 2038. Komiteen merker seg at det er opp til den enkelte EØS-stat å innføre sanksjoner ved manglende oppnåelse.