Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet Ragnhild Male Hartviksen, Anniken Huitfeldt, Runar
Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad
Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen
mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i
en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381
i EØS-avtalen. Komiteen behandler i
denne innstillingen samtykkesaken. Lovsaken behandles i en egen
innstilling, jf. Innst. 118 L (2023–2024).
Komiteen viser til
utkastet til beslutning i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalen
vedlegg XVIII (helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett
og lik behandling av menn og kvinner) om innlemmelse av direktiv
(EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer
i børsnoterte selskaper.
Komiteen merker
seg at formålet med direktivet er å oppnå en mer balansert representasjon
av kvinner og menn blant medlemmene av selskapsorganer i børsnoterte
selskaper ved å fastsette effektive tiltak som tar sikte på å framskynde
utviklingen mot kjønnsbalanse, og samtidig gi børsnoterte selskaper
tilstrekkelig tid til å treffe nødvendige tiltak for dette formålet.
Komiteen viser til
at balansert representasjon i styrer lenge har vært prioritert fra
politisk hold i Norge, og at det siden 2005 har vært krav om 40
pst. kvinnelig representasjon i styrene i allmennaksjeselskaper,
jf. lov om allmennaksjeselskaper § 6-11 a. Likestilling er et uttalt
mål blant flere selskaper i Norge og er også ett av FNs bærekaftsmål.
Videre er mange av direktivets krav allerede oppfylt i norsk rett.
Komiteen viser til
at kvinner likevel er underrepresentert i mange styrer, og at det
fortsatt er mye som gjenstår før full likestilling er oppnådd.
Komiteen merker
seg at det er flere forhold som taler for å unnta de minste selskapene,
og at det er foretatt en avveining mellom inngrep i eieres styringsrett
og den politiske ambisjonen om å sikre jevn representasjon i styrene
til foretak.
Komiteen merker
seg at kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer skal gjelde for
selskaper i EU fra 30. juni 2026, og at direktivet vil gjelde til
31. desember 2038. Komiteen merker seg
at det er opp til den enkelte EØS-stat å innføre sanksjoner ved
manglende oppnåelse.