3. Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, frå Høgre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
leiaren Tone Wilhelmsen Trøen, frå Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud og
Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, frå
Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og frå Pasientfokus, Irene Ojala, syner til at Meld. St. 23
(2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse vart lagt fram av
regjeringa 9. juni 2023. Psykisk helse (2023–2033) har dei seinare
åra vorte satt stadig meir på dagsorden. Komiteen er
glad for å lese at dei fleste i Noreg vurderer si eiga psykiske
helse som god, og at det er gjennomsnittleg høg livskvalitet. Komiteen syner samstundes til at det
ikkje er noka anna sjukdomsgruppe som gir større helsetap eller
medfører større kostnader knytt til uføretrygd enn psykisk liding.
Det er tydeleg for komiteen at det er
eit behov for ein opptrappingsplan for psykisk helse. Komiteen syner vidare til bakgrunn for
meldinga i meldinga sitt kapittel 1.3.
Komiteen syner til
personell som den viktigaste ressursen i helsetenesta, og merkar
seg at det er rekrutteringsutfordringar både i spesialisthelsetenesta
og i kommunane. For spesialisthelsetenesta gjeld det særleg psykologspesialistar. Komiteen merkar seg at regjeringa vil
greie ut ein offentleg spesialistgodkjenningsordning for utvalde
grupper av kliniske psykologar. Komiteen syner
vidare til Helsepersonellkommisjonen sin rapport NOU 2023:4.
Komiteen sluttar
seg til det overordna målet i meldinga, at fleire skal oppleve god
psykisk helse og livskvalitet, og at dei som har behov for psykisk
helsehjelp skal få god og lett tilgjengeleg hjelp. Komiteen merkar
seg at regjeringa vil foreslå å auke løyvingane til psykisk helse
med 3 mrd. kroner i perioden 2023–2033. Komiteen syner
til at Stortinget har vedteke 150 mill. kroner til opptrappingsplanen
og førebygging- og behandlingsreform på rusfeltet for budsjettåret
2023, samt 150 mill. kroner til styrka døgnbehandling innan psykisk
helsevern (Meld. St. 23 (2022–2023)). Komiteen merkar
seg at regjeringa har valt seg tre innsatsområde, med åtte resultatmål
og at planperioden strekk seg over 10 år.
Komiteen hadde høyring
om meldinga på Verdsdagen for psykisk helse den 10. oktober 2023.
44 organisasjonar og faggrupper ga sine synspunkt. Komiteen merka
tydeleg det store engasjementet kring psykisk helse, både i stort
som ein del av folkehelsa og for den enkelte. Komiteen merka
seg at høyringsinstansane var tydelege på at regjeringa må følgje
opp måla og tiltaka i planen, noko komiteen òg
forventar.
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at
meldinga inneheld åtte resultatmål og meiner det er bra at regjeringa har
utarbeida konkrete mål. Det gjer meldinga meir konkret, og gjev
god moglegheit for å følgje utviklinga undervegs og å i etterkant
av planperioden sjå om planen har hatt ein positiv verknad på befolkninga
si psykiske helse. Desse medlemene syner
til at regjeringa foreslår å auke løyvinga til psykisk helse med
3 mrd. kroner i planperioden, frå 2023 til 2033. Det er ei permanent
styrking av feltet til eit nytt nivå, som desse medlemene meiner
er naudsynt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at altfor mange
med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske
helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er
lidelsene som rammer flest: én av fire vil få en angstlidelse i
løpet av livet og én av fem vil bli rammet av depresjon. Disse medlemmer er særlig bekymret for
barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager.
én av ti ungdommer har en spiseforstyrrelse, og annenhver kvinnelige
student oppgir at de har psykiske helseplager.
Disse medlemmer vil
vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp,
at mange av de som ber om hjelp ikke får det, og at de som får hjelp
ofte får det for sent. Disse medlemmer viser
til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav. Andelen
avviste pasienter øker, og pasientene er sykere enn før. Disse medlemmer vil videre påpeke at blant
de som blir avvist, er det ikke nødvendigvis slik at de blir henvist
videre til et tilbud fra kommunen, ideelle organisasjoner eller
andre.
Disse medlemmer viser
til at Høyres og Fremskrittspartiets mål er at pasienter får hjelp
som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske
helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte
pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon
og raskere behandling. Disse medlemmer mener
at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor
psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like
muligheter for alle.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at psykisk helse var et av regjeringen
Solbergs viktigste satsingsområder. God psykisk helse er viktig
for livskvalitet, og for å mestre hverdag, skole og jobb. Norge
er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det
systematiske folkehelsearbeidet.
Disse medlemmer slutter
seg til det overordnede målet i opptrappingsplanen om at flere skal
oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for
psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg la frem strategien Mestre hele livet – Regjeringens strategi
for god psykisk helse (2017–2022), som la grunnlaget for en egen
opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (Prop.
121 S (2018–2019)). Planen inneholdt både helsefremmende, forebyggende
og behandlingsrettede tiltak. Opptrappingsplanen ble lagt fram 7. juni
2019 og behandlet av Stortinget våren 2020. Disse
medlemmer vil også vise til regjeringen Solbergs opptrappingsplan
for rusfeltet (2016–2020) (Prop. 15 S (2015–2016)).
Disse medlemmer viser
til innsatsen regjeringen Solberg la ned over år for å styrke kapasitet
i helse- og sosialfagene og øke rekrutteringen, spesielt i områder med
lave søkertall og høy etterspørsel etter kompetanse. Disse medlemmer viser videre til arbeidet
under regjeringen Solberg med å få på plass en overordnet rammeplan,
og utviklingen av nasjonale retningslinjer innen helse- og sosialfag
for å sette sentrale kompetansestandarder og sikre at nyutdannede
kandidater møter tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov
for kvalitet i tjenestene.
Det vil også fremover være avgjørende å sikre
rett dimensjonering, god rekruttering og høy kvalitet i utdanninger
rettet mot helse- og sosialfag på alle nivåer i utdanningssystemet. Disse medlemmer viser til at søkertallene
i høyere utdanning til helsefagene økte sterkt under regjeringen
Solberg, samtidig som kapasiteten ble økt. Innføringen av karakterkrav
på sykepleierutdanningen har vært viktig for å sikre flere kvalifiserte kandidater
og økt gjennomføring.
Disse medlemmer peker
på regjeringen Solbergs tydelige satsing på høyere yrkesfaglig utdanning gjennom
en styrking av kapasitet og kvalitet, med en påfølgende positiv
utvikling hvor det høsten 2023 er dobbelt så mange studenter i høyere
yrkesfaglig utdanning sammenlignet med i 2016. Helse- og sosialfagene vokser
mest blant utdanningene på fagskolene.
Disse medlemmer er
bekymret for nedgangen i flere av helsefagene de siste par årene,
og særlig nedgangen i antall søkere til sykepleierutdanningen, hvor det
i 2023 var en nedgang på over 12 pst. Siden 2018 har antallet førstevalgsøkere
sunket fra over 16 000 til under 9 000, og disse
medlemmer mener det må gjøres tiltak fremover for å styrke
attraktiviteten til både sykepleieryrket og -utdanningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at mennesker er forskjellige
og unike, derfor er det også viktig å sikre at det finnes ulike
typer tilbud som vil bidra til at den enkelte får best mulig resultat
av sin behandling.
Disse medlemmer peker
på at på grunn av regjeringen Støres politikk reduseres tilbud kraftig,
og andre tilbud legges ned. Dette til tross for at man ser at dette er
tilbud, som har svært gode resultater for den enkelte bruker. Disse medlemmer peker videre på at konsekvensene
av at tilbud reduseres og legges ned, er at det blir en økning i
antall personer som har psykiske utfordringer i livet sitt, både
voksne og unge, et antall som øker kraftig.
Disse medlemmer reagerer
kraftig på at tilbud ved blant annet Fekjærklinikken reduseres med
en tredel av kapasiteten fordi ordningen med fritt behandlingsvalg
avvikles. Dette skjer til tross for at stedet har over 50 personer
i kø, som venter på behandling for sine utfordringer.
Disse medlemmer har
store problemer med å forstå at regjeringen kan sitte rolig og se
på at køene fortsetter å vokse. Disse medlemmer peker
også på at Fekjærklinikken har lagt til rette for å kunne opprette seks
nye plasser for personer som sliter med spiseforstyrrelser, i helt
nye lokaler som er klare til å tas i bruk, men som nå står tomme
fordi fritt behandlingsvalg er avviklet og fordi Helse Sør-Øst ikke
har økt antall behandlingsplasser, selv om det er et stort behov
for dette.
Disse medlemmer er
opptatt av at midlene som blir bevilget til tiltak for psykisk helse,
treffer de mest kritiske behovene. Disse medlemmer mener midlene
som bevilges, må målrettes på en bedre måte enn de gjør i dag.
Det er observert at finansielle ressurser tildelt
psykisk helse ikke alltid treffer de mest kritiske behovene, og
at det mangler mekanismer for evaluering av effektivitet. En bedre
målretting av midler krever en gjennomgang av nåværende utgiftsmønstre
og etablering av kriterier basert på evidensbasert praksis.
Disse medlemmer mener
hjelpen må komme på et lavest mulig nivå, og er bekymret for utviklingen med
at mange unge og foresatte føler man må få en diagnose for å få
hjelp i systemet. Disse medlemmer mener
at man vil fange opp og hjelpe flere ved at man får hjelp på et
tidligere tidspunkt, uten henvisninger fra lege eller diagnostisering. Disse medlemmer mener at vi må ha et
psykisk helsevern som som hovedregel fremmer tilgjengelighet basert
på behov, heller enn på diagnoser.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti har ventet utålmodig på opptrappingsplanen
for psykisk helse, og mener intensjonen om en opptrappingsplan er
god.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg
dessverre de mange høringsinnspillene til komiteen som har påpekt
at opptrappingsplanen for psykisk helse er for lite forpliktende
og at det ligger for lite penger planlagt i den i tiåret framover,
sammenlignet med behovet i befolkningen. Disse
medlemmer viser til at svært mange høringsinstanser også pekte
på at planen er underfinansiert.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de i sitt alternative
budsjett foreslo en økning til lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene
med 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at tilgang på lavterskeltilbud innen psykisk helse er en svært effektiv
og god måte å møte behovene i befolkningene på og deler synet på
at det er viktig å styrke disse tilbudene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser imidlertid til at mange
høringsinstanser har uttalt at det er på tide å lovfeste kommunenes lavterskeltilbud,
slik at dette blir en rettighet.
Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede ulike måter å lovfeste kommunale lavterskeltilbud innen psykisk
helse og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette.»
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at
regjeringa i planperioden vil greie ut fordelar og ulemper med ulike alternativ
for å sikre tilgang til likeverdige lågterskeltilbod irekna om lågterskeltilbod
skal lovfestast. Desse medlemene vil
likevel peike på at det på kort sikt er aller viktigast å byggje
opp gode, kunnskapsbaserte lågterskeltilbod som er lokalt tilpassa.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er
svært bekymret for utviklingen i spesialisthelsetjenesten, der det
er stadig nye forslag om nedleggelse av tilbud og vansker med å
rekruttere ansatte. Dette fører til at noen av de som trenger det
aller mest, enten står enten helt uten oppfølging, eller med altfor
lite. En spesialisthelsetjeneste som ikke er i stand til å gi godt
nok tilbud, går også ut over lavterskeltilbudet, som blir sittende
igjen med altfor omfattende pasientforløp.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus merker seg
at både regjeringen Støre og regjeringen Solberg har ønsket en sterkere
økning av spesialisthelsetjenestenes budsjetter på psykisk helse,
enn det som har blitt det endelige resultatet. Dette er en direkte
konsekvens av helseforetaksmodellen, og av en økonomisk modell der psykisk
helse aldri er lønnsom. De siste forslagene fra helseforetakene,
som nedlegging av ROP (ruslidelse og psykisk sykdom)-tilbud i Bergen
og nedleggelse av sengepost i Harstad, viser at det er lang vei
mellom den uttalte intensjonen om opptrapping, og den nedtrappingen
som foregår i praksis. Disse medlemmer mener
dette er svært uheldig, og forventer at det i den kommende Helse-
og samhandlingsplanen kommer nye forslag til styring av helseforetakene
som sikrer at regjeringens styringssignaler følges opp i praksis.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, er bekymret for det høye
frafallet blant ansatte i psykisk helsevern, og den lave andelen
overleger i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for en plan for
oppfølging av både nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern
for å stabilisere tilgangen på behandlere.
På denne bakgrunn fremmer et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus, følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte
spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en
god arbeidshverdag og at færre slutter.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at økt behov for psykisk helseverntilbud i kommunene, de lange avstandene
mellom spesialisthelsetjenestene, økt bruk av poliklinisk behandling
og færre ansatte i helsevesenet skaper en situasjon som krever flere
tilbud på tvers av nivåer i psykisk helsevern.
Disse medlemmer viser
til at det er god grunn til å se på forsøk på ett-nivå behandling
også for voksne. Nylig kom det et forslag om å legge ned et viktig
behandlingstilbud i Tana, som er et viktig tilbud for befolkningen
i Øst-Finnmark. Slik ser vi at spesialisthelsetjenestens prioriteringer
har direkte påvirkning på kommunale tjenester, og kommunen har ofte
begrensede muligheter til å bygge opp nødvendig kompetanse lokalt. Disse medlemmer er særlig bekymret for hvordan
nedlegging av tilbud i Tana vil påvirke tilgangen til likeverdige
helsetjenester til befolkningen. Det er behov for å ha et desentralisert
behandlingstilbud med samisk kompetanse som dekker det særlige behovet
til den samiske befolkningen i Finnmark.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge til rette for forsøk med ett-nivå-tiltak også for voksne innen
psykisk helsevern.»
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at
regjeringa Støre vil vidareutvikle konkrete modellar for integrerte
tenester for pasientar med samtidige psykiske lidingar og rusmiddelproblem.
I dag kan det være uklårt om kva som tilhøyrer høvesvis primær-
og spesialisthelsetenesta. Desse medlemene syner
i denne samanheng til Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og forventar
at utfordringar knytt til samhandlinga blir svart ut og forbetra
i den kommande planen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at psykisk
helse lenge har vært en salderingspost i helseforetakene. Disse medlemmer viser til at de store
sykehusene i psykisk helsevern nedlegges ett etter ett, at 13 av
landets 17 psykiatriske sykehus enten er solgt, vedtatt solgt eller
truet av nedleggelse, og at tomtesalget finansierer nye sykehusbygg
der psykisk helsevern får liten plass i lokaler som i utgangspunktet
bare er egnet for korte innleggelser.
Disse medlemmer viser
til at hver eneste helseminister som har sittet siden helsefortaksmodellen
ble innført, har forsøkt å få helseforetakene til å prioritere psykisk
helse uten å klare det. Disse medlemmer viser
til at nedleggelsen av sengeplasser fortsetter, selv etter at Stortinget
vedtok at ingen flere plasser skulle legges ned.
Disse medlemmer viser
til at innføringen av innsatsstyrt finansiering i poliklinisk psykisk
helsevern har ført til økt administrativ byrde på de ansatte og
at Psykologforeningen i en medlemsundersøkelse i 2021 fant at én
av fire psykologer synes at de ofte ikke får møtt pasientene nok
til å gi god utredning og 23 pst. forteller at de ofte må avslutte
behandlingen før pasienten er ferdigbehandlet.
Disse medlemmer viser
til at rekrutteringsproblemer og frafall i poliklinikkene har ført
til økte ventelister, og at det samtidig har vært en stor vekst
hos kommersielle aktører som tilbyr psykologisk hjelp, og disse rekrutterer
psykologer fra de offentlige tjenestene. Disse
medlemmer er bekymret for en amerikanisering av psykisk helsevern,
der de som har god råd kan kjøpe seg hjelp, mens de som ikke har
penger ikke får den hjelpa de har behov for.
Disse medlemmer er
bekymret over en situasjon der befolkningens psykiske problemer
øker, uten at tjenestene er rustet til å møte behovet. Disse medlemmer viser til at fengslene
har flere pasienter med psykiske helseproblemer enn noensinne, og
at antall personer som får uføretrygd for psykiske lidelser øker. Disse medlemmer viser også til at forskjellene
i befolkingen øker, og at det følger psykisk uhelse med usikker
økonomi.
Disse medlemmer viser
til at kuttene i psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten har
lempet ansvar over på kommunene, som de verken har kapasitet eller kompetanse
til å håndtere. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å ta et oppgjør med den markedsøkonomiske driften
av sykehusene og styrke bevilgningen til kommunene, for å sikre
at de settes i stand til å håndtere de oppgavene som har fulgt med
samhandlingsreformen, slik at de som trenger det får den hjelpa de
trenger på rett nivå og over den tiden det er behov for.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus mener det er svært bra og viktig at en opptrappingsplan
for psykisk helse 2023–2033 nå iverksettes. Dette
medlem viser til at en rekke høringsinstanser peker på Opptrappingsplanen
for psykisk helse (1998–2008), som ifølge evalueringer og høringsinstansenes
oppfatning var viktig og medførte faktisk opptrapping og økt kapasitet
innen psykisk helsevern, og at det er store forventninger til at
denne opptrappingsplanen gir tilsvarende resultater.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at faktisk
opptrapping forutsetter økte rammer og øremerking av midler til
konkrete tiltak. Disse medlemmer vil spesielt
peke på betydningen av øremerking av midler til styrket døgnbehandling
innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne. Disse
medlemmer viser til at den sosiale ulikheten innen psykisk
helse er omfattende, psykisk og fysisk helse er fortsatt ikke likestilt
i forslaget til statsbudsjett for 2024, og kommunene mangler ordninger
som spesifikt sikrer nødvendig psykisk helsehjelp og psykologkompetanse
i hele landet.
Disse medlemmer vil
understreke at mange av tiltakene i planen vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser
både i, men også langt utover, helse- og omsorgstjenestene, slik
det også beskrives i meldingens kapittel om økonomiske og administrative
konsekvenser. Disse medlemmer mener
dette er grunnleggende viktig: forebygging av psykiske lidelser
sparer enkeltmennesker og pårørende for store lidelser og kostnader, samfunnet
tjener på sparte helseutgifter og trygdeutgifter. Økt livslengde
og livskvalitet gir svært viktige gevinster for enkeltpersoner og
for samfunnet.