Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til inngåelse av konvensjon av 30. juni 2023 om trygdekoordinering mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia.

Konvensjonen vil langt på vei erstatte dagens bilaterale trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia, og den vil sammen med separasjonsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia regulere trygdekoordineringen mellom Norge og Storbritannia.

Konvensjonen nødvendiggjør lovendringer og har økonomiske konsekvenser, og den anses som en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til inngåelse er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd.

Forslaget til endringer i folketrygdloven for å gjennomføre konvensjon om trygdekoordinering mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia i norsk rett ble sendt på høring. Det kom elleve høringssvar, hvorav kun én høringsinstans hadde merknader.

Det vises til proposisjonens kapittel 3 der avtalene mellom Storbritannia og EU og mellom Storbritannia og Sveits er nærmere redegjort for.

Bakgrunn for konvensjonen

Bakgrunnen for konvensjonen er at etter Storbritannias uttreden av EU/EØS reguleres trygdekoordineringen mellom Norge og Storbritannia gjennom to avtaler, separasjonsavtalen og en bilateral trygdeavtale. Disse avtalene har ulik personkrets og ulikt materielt innhold. Som en følge av separasjonsavtalen er det inngått en avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske statsborgere, såkalt triangulering, som kompletterer separasjonsavtalen. I forbindelse med utmeldingsavtalen er det inngått en tilsvarende avtale mellom EU og Storbritannia for EØS/EFTA-borgere.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der bakgrunnen for konvensjonen er nærmere redegjort for, herunder

• Separasjonsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia

• Trianguleringsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og EU

• Om den bilaterale trygdeavtalen mellom Norge og Storbritannia og protokollen om sykehjelp.

Konvensjonen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia

Innledning

Konvensjon om trygdekoordinering mellom EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge og Storbritannia ble undertegnet 30. juni 2023. Konvensjonen er basert på trygdekoordineringsbestemmelsene i handels- og samarbeidsavtalen som ble inngått mellom EU og Storbritannia 24. desember 2020, herunder en protokoll om trygdekoordinering. Utgangspunktet for forhandlingene mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia var å speile denne i størst mulig grad, slik at tilnærmet det samme regelverket vil gjelde i hele EØS samt Storbritannia.

Selv om trygdekoordineringsprotokollen i handels- og samarbeidsavtalen, og således også den nye konvensjonen med Storbritannia, i stor grad bygger på forordning 883/2004 og den tilhørende gjennomføringsforordningen, er den nye konvensjonen å anse som en selvstendig konvensjon som skal tolkes og anvendes uavhengig av forordning 883/2004 og rettsutviklingen i EU/EØS.

Konvensjonen består av en hoveddel med de materielle bestemmelsene. I tillegg finnes det sju vedlegg, der vedlegg 1 er gjennomføringsdelen med tillegg og vedleggene 2 til 7 inneholder materielle presiseringer til konvensjonen. Det vises til proposisjonens kapittel 5 der dette er detaljert redegjort for.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Overordnet om de økonomiske og administrative konsekvensene

Beregningene legger til grunn at Norge i dag har to trygdeavtaler som kommer til anvendelse i forhold til Storbritannia. For det første anvendes separasjonsavtalen for den personkretsen som har benyttet seg av den frie bevegeligheten før 31. desember 2020, og i tillegg kommer den bilaterale trygdeavtalen med sykehjelpsprotokoll til anvendelse for personer som beveger seg mellom statene etter 31. desember 2020. Det legges også til grunn at separasjonsavtalen gradvis vil fases ut.

Det er så langt som mulig tatt hensyn til likheter og ulikheter i dagens trygdeavtaler med Storbritannia sett i forhold til den nye konvensjonen. Dette gjelder både de materielle virkeområdene, de personelle virkeområdene og de geografiske virkeområdene.

Det er anslått en samlet økning på om lag 3 mill. kroner (helårsvirkning) på stønadsbudsjettet som følge av den nye konvensjonen. Helsetjenester er ikke inkludert i disse anslagene. Anslagene er usikre, ettersom det er krevende å vurdere konkret hvilke tilfeller som kan bli berørt av endringene, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har heller ikke et fullgodt tallgrunnlag å ta utgangspunkt i. For de fleste ytelsene vurderes det at den nye konvensjonen vil ha tilnærmet ingen konsekvenser sammenlignet med dagens regler. Økningen på 3 mill. kroner er i hovedsak anslått å komme på områdene sykepenger og foreldrepenger. De økonomiske konsekvensene av forslaget dekkes innenfor de respektive departementenes gjeldende budsjettrammer.

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger samt grunn- og hjelpestønad omfattes ikke av den nye konvensjonen. Den nye konvensjonen innebærer dermed en endring for disse ordningene.

En ny konvensjon vil medføre administrative konsekvenser i form av nye rundskriv, rutineendringer, opplæring, informasjon med videre. Det er ikke avklart i hvilken grad man kan bygge på gjeldende E-blanketter og elektroniske systemer (EESSI), som eies av EU-kommisjonen og som er tilpasset forordning 883/2004, men Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt til grunn for sine anslag at dette systemet kan benyttes. Dersom EESSI ikke kan benyttes, anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at det vil påløpe anslagsvis 1,5 til 2 mill. kroner i varige årlige ekstrakostnader i forbindelse med behandling av saker og utveksling av papirblanketter.

Det er videre behov for endringer i noen av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Administrative konsekvenser knyttet til systemutvikling vil være nødvendig for uføretrygd og pensjoner, og er på svært usikkert grunnlag anslått til om lag 10 mill. kroner. I tillegg anslås om lag 2 mill. kroner i varige drifts- og forvaltningskostnader.

Det vises til proposisjonens kapitel 5 der det er mer detaljert redegjort for de økonomiske og administrative konsekvensene for:

• Ytelser ved sykdom, samt ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og de tilsvarende ytelser til far, herunder:

  • Kontantytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger)

  • Naturalytelser (helsetjenester)

• Ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom

• Gravferdshjelp

• Ytelser ved uførhet

• Alderspensjon og ytelser til etterlatte

• Ytelser ved arbeidsløshet.