Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein
Tvedt Solberg, frå Høgre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, frå
Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, frå Framstegspartiet,
Sigbjørn Framnes,frå Sosialistisk Venstreparti, Kathy
Lie, og frå Venstre, leiaren Grunde Almeland, viser til dei
ulike føreslåtte justeringane i proposisjonen. Hovudgrepet i proposisjonen
er den føreslåtte samla tilleggsløyvinga på 371 mill. kroner til kjøp
av private barnevernstenester, nærmare bestemt kjøp av private institusjonsplassar. Komiteen merkar seg at departementet
grunngjev tilleggsløyvinga med meirutgifter grunna både auken i
talet på born med behov for tiltak i barnevernsinstitusjon og større
behov hos born enn tidlegare.
Komiteen er
opptatt av at alle born som har behov for det, får den hjelpa frå
barnevernet som dei har krav på. Komiteen stiller
seg bak framlegget til tilleggsløyving til det statlege barnevernet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stiller seg bak tilleggsbevilgningen
til barnevernet som det legges opp til i proposisjonen. Samtidig
vil disse medlemmer vise til at den
største andelen av tilleggsbevilgningen går til kjøp av private
barnevernstjenester. Dette er åpenbart ikke i tråd med hva regjeringen
selv har lagt opp til i sine siste budsjetter, der det totalt er
bevilget 290 mill. kroner til å fase ut de private tilbyderne av
barnevernstjenestene. Disse medlemmer minner
også om at regjeringen sist sommer måtte invitere de samme private
aktørene inn til en «dugnad» for å dekke etterspørselen etter fosterhjems-
og barnevernsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bakgrunnen for
tilleggsbevilgningen til Bufetat er at det siden 2022 har vært en
økning i antall barn som har behov for tiltak i barnevernsinstitusjon,
at barna har større behov enn før, og at prisen på tiltak fra private
leverandører har økt. Disse medlemmer viser
til at situasjonen har gitt et økt behov for å bruke private leverandører
i forhold til hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2023.
Dette skyldes blant annet at de statlige institusjonene over mange
år ikke har hatt den nødvendige beredskapen, særlig i akutte saker
og i tilbudet til barna med størst behov. Dette er årsaken til at
regjeringen sørger for at Bufetat kan ivareta bistandsplikten på
kort sikt, samtidig som de statlige institusjonene styrkes, slik at
flere av barna med størst behov kan få et tilbud. Dette er i tråd
med Stortingets behandling av Prop. 133 L (2020–2021), jf. Innst.
625 L (2020–2021). Arbeidet skal skje gradvis.
For disse medlemmer er
det viktig at omstillingen sikrer at tilbudet til barna til enhver
tid blir ivaretatt. Derfor vil det sammen med oppbygging av tilbud
i offentlig og ideell regi fortsatt kunne være behov for andre private
aktører i tiden fremover.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig og viktig
av regjeringen å sørge for at det er nok barnevernsplasser tilgjengelig,
og stiller seg derfor bak forslaget i proposisjonen. Samtidig vil dette medlem påpeke at det er uheldig
at barnevernstjenestene er underdimensjonert, og mener arbeidet
med å fase ut kommersielle barnevernstjenester må intensiveres,
og at det offentlige barnevernet må styrkes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at det
i proposisjonen nevnes at det har vært mer krevende enn forutsett
å etablere nye kartleggingsteam for helsekartlegging av barn i barnevernet.
Regjeringen gjør ikke rede for hvorfor det har vært mer krevende,
eller om det er gjort tilstrekkelig fra regjeringens side for å etablere
disse kartleggingsteamene. Disse medlemmer mener
at utsettelse av helsekartlegging er å svikte de barna som trenger
en helhetlig helsekartlegging. Det er kjent at mange barn i barnevernet
ikke får den medisinske og helsemessige oppfølgingen som de trenger,
da barnevernet ikke har tilstrekkelig kunnskap om barnets helsebehov.
Det er ikke tilfredsstillende at etableringen av nye kartleggingsteam
blir utsatt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det anslåtte mindreforbruket
for 2023 skyldes forsinkelser i etableringen av nye tverrfaglige
kartleggingsteam. Forsinkelsene skyldes at det har vist seg krevende
å rekruttere tilstrekkelig personell til teamene. Dette gjelder
særlig for spesialistkompetanse på helsesiden, som leger fra helseforetakene
og psykologer med spesialkompetanse på barn og ungdom. Disse medlemmer viser videre til at dette
skyldes dels en stor økning i antall henvisninger til psykisk helsevern
for barn og unge og dels en knapphet på spesialistkompetanse. Resultatet
er at det tar lang tid å etablere operative team med tilstrekkelig tverrfaglig
kompetanse, noe som igjen resulterer i at midlene ikke blir anvendt
som planlagt.